Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 5. juli 1929 - Edgar B. Schieldrop, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EDGAR B. SCHIELDROP
I statsråd den 21. juni blev dr. Edgar B. Schieldrop
utnevnt til professor i anvendt matematikk ved Det kgl.
Frederiks Universitet.
Schieldroip blev født i New-York i 1891. Hans far,
den senere så bekjente gassverksdirektør Bonsak Schiel-
drop, var dengang ingeniør derover, men flyttet ikke
mange år efter hjem til Norge. Schieldrop tok artium
på Bergens katedralskole i 1910, og blev samme år op
tatt på Norges tekniske høiskoles bygningsingeniøravde
ling sammen med det første kull. Han tok ingeniøreksa
men i 1916, efter i ett år å ha vært assistent hos pro
fessor Richard Birkeland. Sam’me år blev han høiskole
stipendiat, og tjenestgjorde samtidig som assistent i
matematikk og mekanikk, inntil han i 1919 blev beskik
ket som docent i mekanikk ved Høiskolen.
Fira våren 1920 til høsten 1922 studerte Schieldrop
mekanikk og matematikk i utlandet, dels i Paris og dels
i Berlin. 1 juni 1923 disputerte han for den franske grad
«Docteur des Sciences mathematiques. (Doctorat
d’Etat)», som han opnådde med «mention trés honorable».
Ved Norges tekniske høiskole har Schieldrop forelest
over hydrodynamikk og under professor Rodes tre-årige
fråvær vært overdratt halvdelen av mekanikkprofessora
tets undervisning, likesom han siden 1923 har bestyret
professoratet i statikk. Dessuten har han holdt ekstra
ordinære forelesninger over spesielle emner innenfor
mekanikken og matematikken. I sine videnskapelige ar
beider, hvorav han har utgitt en rekke, har Schieldrop
vesentlig beskjeftiget sig med den rasjonelle ’mekanikks
fundamentalsatser og den klassiske hydrodynamikk. Da
han i 1925 som eneste utlendig søkte professoratet i
rasjonell mekanikk ved Den polytekniske Læreanstalt i
Kjøbenhavn, blev han av den sakkyndige komité innstil
let somj nr. 2 blandt 5 ansøkere.
Denne tørre opregn.ing av merkepunktene i SchieL
drops videnskapelige bane gir jo intet inntrykk av ham
som personlighet, som mann. Men Scheldrops klare ånd
og blennende form gjorde ham til en selvskreven høv
dingskikkelse blandt studentene, og når Studentersam-
fundet i Trondhjem kan se tilbake på 19 års lykkelig
utvikling og store resultater, er dette for en stor del
Schieldrop å takke for. — Som pedagog er Schieldrop
helt fremragende. — I N. I. F., Trondhjems avdeling, har
Schieldrop også nedlagt stort arbeide, som bestyrelses
medlem, foredragsholder og på andre måter. En rekke
andre av avdelingene vil også kjenne ham som den spi
rituelle foredyagsholder. — Schieldrop hører til dem som
i ingeniørens virke ser en betydningsfull kulturfaktor.
På den ene side har han stiinulert sine kolleger til dette
samfundsmessige syn på ingeniiørvirket, på den annen
side har han bidradd til å gi også almenhetens förstå
else av det.
Schieldrop er den første mann uteksaminert fra
Norges tekniske høiskole som er blitt professor ved
Universitetet. At denne i og for sig gledelige begivenhet
også kan gi årsak til bitre refleksjoner viser bl. a. føl
gende to innlegg i Trondhjemsbladet «Nidaros»; umiddel
bart efter innstillingen:
Dr. Edgar B. Schieldrop er innstillet til professoratet
i anvendt matematikk ved Universitetet. For oss her
oppe som kjente litt til hans kvalifikasjoner, kommer
denne melding alt annet enn overraskende. Og mange
er det som idag gleder sig på såvel dr. Schieldrops
som på Universitetets vegne. Men samtidig er det også
i Trondhjem en like stor skare som med sorg ser den
dag nærme sig da dr. Schieldrop må forlate Trondhjem.
Og stillet foran dette faktum er det sikkert mange som
spør sig seiv: Kan det være stelt rett når dr. Schieldrop’
havner i Oslo?
Til bedømmelse åv dette forhold er det av betydning
å legge merke til hvor meget det er som binder Schiel
drop til Trondhjem. Her har hele hans studium og jvi
denskapelige utvikling ligget, her er han bundet både
ved familie- og vennskapsbånd, her står han som .en
førerskikkelse i et sterkt akademisk miljø som han seiv,
mer enn noen annen, har bidratt til å bygge, og selve
hans videnskapelige legning er tross hans fremragende
arbeide også i ren matematikk så sterkt teknisk tonet,
at det skal bli vanskelig å finne en anvendt matematiker
med denne for en høiskole så verdifulle tekniske legning.
Når det ikke er funnet plass til ham ved Høiskolen,
hvor hans hjerte ganske sikkert ligger, ligger det nær
å spørre: Er her stelt rett? Er de‘t nødvendigheten som
tvinger oss til at se ham reise? For oss utenforstående
faller det vanskelig å se denne sak anderledes enn at
svaret på dette spørsmål slett ikke er oplagt bekreftende.
Realist.
Tillat mig herr redaktør å fremsette et spørsmål:
Hvoirdan henger det sammen at professoratet i bro
bygning efter Gunstensen står ledig ved en høiskole, som
blandt sine lærerkrefter teller Skandinavias kanskje
eneste virkelige verdenskjendte brobygger, professor
Rode, der nu ’med så megen ære beklær et professorat
i mekanikk, med Norges nettop i disse dager anerkjente
største teoretiske kapasitet på området bak sig: Edgar
Bonsak Schieldrop.
Dette er en av de ting som vi utenfor ringen ikke
lett begriper. Kan De hjelpe oss med å svare?
Tilskaer.
Vi som står Schieldrop nær føler det samme spørs
mål trenge sig in på oss, og føler det bittert. Vi må
naturligvis glede oss over at Universitetet har fått denne
førsterangs kraft, men det er som om både Trondhjem
og Høiskolen er blitt så meget fattigere. Og vi har,
opriktig talt, ikke så god råd på store personligheter
heroppe.
Georg Brochrnann.
i •••
278 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
