- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
281

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 5. juli 1929 - Akustiske problemer, av J. Holtsmark - Vivasitet, av Kr. Enger og Thorvald Holmboe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

for fremtiden, må de gjøres i ganske stor målestokk, så
man får et stort empirisk materiale fra mange bygg, som
kan bearbeides statistisk og individuelt. Et samarbeide
mellem konmunale myndigheter og Høiskolen vilde her
være heldig.
Det blir utvilsomt aktuelt i den nærmeste fremtid å
bygge nye kinolokaler for talefilm, og forbedre de gamle,
så de får brukbar akustikk. Ved nybygg er det forholdsvis
enkelt å ta de nødvendige hensyn; ved forbedring av eldre
lokaler kan det naturligvis komme til å medføre en del
utgifter når feilene skal utbedres. I alle tilfeller bør det
foretaes nøiaktige beregninger, støttet til prøver, og helst
også modellforsøk. ,,Forbedringer” som ikke på forhånd
er teoretisk undersøkt, vil lett kunne føre til skuffelser.
Høiskolens akustiske laboratorium har et lydtett værelse,
som samtidig også er fullstendig skjermet med blikk mot
elektriske bølger. Veggene består av to lag panel, et lag
1 mm tykt blikk, og sagflis som dempende fyll mellem
lagene. Innvendig kan der legges et lag av et lydabsor
berende stoff, så dempningstiden kan settes ned til et
minimum. I veggen ut mot sideværelset er anbragt åpninger
som brukes ved måling av lydabsorpsjon i forskjellige
materialer. På fig. 1 ser man veggen inn mot det lyd
tette rum, der er nettop innsatt to høittalere som blir
undersøkt. På fig. 2 ser man i bakgrunnen en
opstilling til måling av lydrefleksjonsevne. Som lydkilde
anvendes telefon eller høittaler, som drives fra et apparat
til å frembringe vekselstrøm av variabel frekvens.
F? ’’
iX . J
X / T.fcxxX
’ X. / x’ ’ * ’ ’ | 111 |
/ x. UH
i / \ <1
t -*
gsKta * j
I B «?» ’ «ssl &4o ’&’
’ fcfljjgjL. ».. _ .rlH®
?tTOmTfiF
’Fr I.’"’’- V’‘•’X ’ ’ :’ : ’-‘ ’*’; "’. . .
Fig. 2.
VIVASITET
Herr redaktør.
Deres overmåde elskverdige hale til «Vivasitet» tyder,
på at De har rett i Deres redaksjonsmetode. «Ikkeleserne»
forveksler dog ikke «Teknisk ukeblad»s opgave med vit
tiighetsbladenes, men ønsker redaktøren mest mulig
handlefrihet og slagkraft.
Momenter til kritikk som grunnlag for saklige ledere:
Hvad gjør våre offentlige myndigheter og de politiske
organisasjoner for å skape nye produktive, industrielle
virksomheter i vårt land? Der er lavet forsorgsinstitu
sjoner — det motsatte av produktive virksomheter.
Arbeider vårt vassdrag- og elektrisitetsvesen planmes
sig for øket utbygning og anvendelse av norsk vannkraft
med henblikk på nye industrielle produksjoner?
Kan et norsk jernverk i større stil igangsettes her i
landet — alle tekniske, økonomiske og nasjonale hensyn
tatt i betraktning?
Ofrér ingeniørene landbruket nok interesse m. h. t.
maskindrift?
Kan vår ferskfisk nu snart økonomisk transporteres
med «fly» fra fiskeplassene til de nordeuropeiske stor
byer?
Kan norske bær nu hermetiseres i industriell måle
stokk med eksport for øie?
Bør våre jernbaner administreres som et aksjeselskap
i, likhet med f. eks. de tyske riksbaner eller har vi mono
polselskaper nok?
Når og hvorledes bør Oslos — Storoslos — trafikk
problemer få sin løsning?
Mange av oss «ikkelesere» står på Deres side, herr
redaktør, i kampen for «Teknisk ukeblad», så det kan bli
det ledende organ, det burde være.
Kr. Enger.
M.N I.F.
Hvis ovenstående er alvorlig ment ser det ut til at
hr. Engers og undertegnedes lille duo i «T. U.» nr. 24
har bragt oss et stykke henimot gjensidig förståelse.-
Hr. Enger opstiller en rekke spørsmål som han seiv be
titler «momenter til kritikk». Jeg kan ikke se at hans
spørsmål inneholder et enésté moment til kritikk; men
derimot en rekke utmerkede ideer til titler på artikler,
som ved saklig og sakkyndig behandling vil kunne bringe
momenter til kritikk! Jeg er selvsagt hr. Enger takk-!
nemmelig for at han har vist redaksjonen den-velvilje
å stille disse utmerkede ideer til dens disposisjon.
5. juli 1929 TEKNISK UKEBLAD 281

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:02:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0307.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free