- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
280

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 5. juli 1929 - Akustiske problemer, av J. Holtsmark

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

på metodene til en slik undersøkelse, de nødvendige appa
rater er installert ved det nye akustiske laboratorium,
som er innredet ved Høiskolens fysiske institutt.
Langt større vanskeligheter gir de regelmessige ekko
som danner sig overalt hvor lyden treffer større regel
messige flater. Slike ekko blir særlig generende fra kon
kave flater, som virker som hulspeil. Halvkuleformete
tak kan f. eks. gi anledning til meget forstyrrende ekko
av denne art; man har mange eksempler på merkverdige
ekko under slike hvelv, f. eks. ,,the whispering gallery”
i St. Pauls-kirken i London. For å undgå ekko må rummets
form velges ut fra akustiske synspunkter, samtidig som
det er nødvendig å gjøre forsøk med vannbølger i en liten
modell av salen. Fra gammel tid har det vært et kjent
middel å dele flatene op i småflater, tak deles inn i felter
med svære dragere imellem, veggene får fremspringende
balkonger o. s. v. Slike opdelinger ødelegger de regelmessige
lydbølgeflater, og forhindrer skarp refleksjon. Beregninger
tar altfor lang tid, så modellforsøk er nødvendige. Man
har tatt kinematografiske optagelser av bølgebevegelsen
i slike modeller, og det gir en ganske god oversikt.
Hvad den siste gruppe av problemene, lydisolasjonen,
angår, så er det kanskje den som det i øieblikket syndes
aller mest mot i vår boligbygning. Man kan vel trygt si,
at det gjøres intet eller rent forsvinnende lite for å undgå
overføring av lyd fra et værelse til et annet, eller for lyd
isolasjon mcllem leilighetene i et hus. Det er også meget
vanskelig, og det blir dyrt å konstruere et hus slik at det
blir helt lydtett. Den største vanskelighet ligger i at huset
konstruktivt sett må henge sammen, det må være faste
förbindelser mellem de enkelte rum, og alle faste förbin
delser leder lyden. Hvis de så står i forbindelse med lyd
strålende flater, tjener de straks som overføring av lyd
fra et sted til et annet. Bjelkelaget mellem to etasjer er
fast forbundet med gulvplankene og taket under, og en
isolasjon i mellemrummene mellem bjelkene vil derfor ha
meget liten virkning. Forat en isolasjon skal være effektiv
her, er det to veier å gå. Enten kan man forøke gulvets
masse, bruke svære bjelker og tung fyld og pusse taket
med murpuss, derved blir gulvet som man sier mere lyd
hårdt, og amplituden blir mindre, d. v. s. det overfører
mindre lyd. Eller man kan legge et helt lydisolerende lag
inn i gulvet, f. eks. mellem bjelkelaget og taket, eller
under gulvplankene, eller endelig mellem tregulvet og det
øverste gulvbelegg, (linoleum, parkettete.). Det siste vil i
almindelighet være lettest gjennemførlig, det forhindrer at
lyden overføres til bjelkelaget og derfrå til veggene i
værelset under.
Almindelige vegger gir meget dårlig lydisolasjon, både
fordi de er lett bygget og derfor svinger med som helhet,
så at lyden så å si går tvers gjennem, og fordi det alltid
blir sprekker i dem, når de bygges på vanlig måte, uten
spesielt kraftig tørring av materialene. Og seiv ganske
små sprekker slipper forbausende meget lyd igjennem, en
samlet åpning på nogen kvadratcentimeter i eh ellers god
vegg er nok til fullstendig å ødelegge isolasjonen, seiv et
nøklehull eller sprekker i en utett dør slipper så meget lyd
igjennem at det er nytteløst å forsøke å få veggen lydtett,
så lenge åpningen ikke er lukket.
Hvis et lydisolerende lag, kork, gummi etc., skal virke
fullt ut, må det dekke hele skilleveggen, og ikke være
gjennembrutt av faste förbindelser, lister, spiker eller lign.
En spiker mellem to vegger förbinder den ene med den
annen og overfører forholdsvis meget lyd.
Det finnes i handelen en mengde stoffer som kan brukes
i vegger til lydisolasjon. Vi kan ikke i denne artikkel
anbefale noget spesielt, det beste er å få stoffet laboratorie
messig prøvd. Såvidt arbeidsforholdene tillåter det, vil
man ved Høiskolens akustiske laboratorium utføre den
slags prøver for interesserte.
Dreier det sig om lydtettheten ’av en hel veggkonstruk
sjon, er det best å utføre målingen i selve bygget. fMan
kan da naturligvis ikke få vite annet enn verdien av den
ferdige konstruksjon, man får ikke vite noget om innfly
telsen av forandringer i detaljene. Slike målinger kan
vanskelig få den nøiaktighet som laboratoriemålinger, men
den bør kunne bli tilstrekkelig. Skal de ha nogen nytte
- ~ -^— T ‘
j. — •?’’ 771 < ’ *
M ’ |
>i |f" ~ ""’ "’ . .-"i
/ Ä. Hj| • i-ii - ; •>.’. jj
sdiL v.hI SiHil -. . •.•iJiTza \.
.-> T I - ; 7 V
Æ*1 lranmM|
Fig. 1.
280 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1929

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:51:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0306.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free