Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 28. 12. juli 1929
- Turbinene ved Perak River kraftanlegg, Malaya, av C. Woxholt
- Litteratur
- Anmeldelse: Lilienberg, Albert: Stadsbildningar och stadsplaner i Gøtaelvens mynningsområde från äldsta tider till omkring adertonhundra, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En annen viktig funksjon som er tillagt regulatoren,
er påikobling av brémsene. Med de veldige svingmomen
ter som inngår i, turbo-generatorer av denne størrelse —
for Perak over 2 000000 kgm2 — blir det ved stopp nød
vendig å benytte bremser. Disse består her av 8 bremse
cylindre som med sine slitesko arbeider mot rotorens
underkant. De driveä med trykkluft fra stasjonens kom
pressoranilegg og har elektrisk styrte ventiler. Bryteren
for disse ventiler er tilknyttet regulatorarmen på en så
dan måte at den først virker ved næsten hell stengt
turbin — med bare 2° igjen av en 70° svingbeve
gelse. Som en sikring mot uvorren åpning eller steng
ning av turbinens ledeapparat var det av konsulentene
blitt forlangt at ledeskovlene skulde kunne låses i helt
stengt og helt åpen stilling. Dette har vi opnådd ved
hjelp av en liten oljetrykkcylinder plasert nede i tur
binsjakten midt på regulatorens arbeidscylinder og med
en stempelforlengelse som, når trykket skiftes til den
ene eller annen side, srhetter inn i eller ut av inngrep
med arbeidsstémplet og derved låser eller åpner. Låse
stemplet er av herdet stål i cylinder av bronse og for
bindelsen til styreventilen, som er anbragt på regula
toren i maskinsalen, skjer ved 10 mm kobberrør.
For hurtig å kunne komme op i driftferdig -stand er
regulatorens vindkjel tilkoblet stasjonens kompressor
anlegg. Imidiertid viste det sig ved regulatorens prøve
kjøring i verkstedet at vindkjelen kunde pumpes op til
fuldt driftstrykk (15 kg pr. cm2) på mindre enn 1 time.
Pumpens ydelse — 450 liter pr. minutt — tilsvarer over
5 ganger og vindkjelens innhold over 10 ganger arbeids
cylindrenes ruminnhold.
Den midlertidige hastighetsvariasjon for et avslag av
13000 HK er garantert ikke å ville overstige 20%,
Stengetiden er 2 sekunder. Trykket i turbintrommen må
herunder ikke øke med mere enn 6 m. Anleggsarbeidet
som har pågått siden 1927, har vært ’meget hindret av
flom.
*
Den foran nevnte redegjørelse fra Myrens verksted
angående modellturbinprøvene må av plasshensyn utstå
til næste nr. Red.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Lilienberg, Albert: „Stadsbildninggar och stads
planer i Gøtaelvens mynningsomrdde från äldsta
tider till omkring adertonhundra.”
Bind VII. Av Gøteborgs jubileums-publikasjoner.
I dette interessante bind omhandles ikke bare Gøte
borgs omskiftende historie med ødeleggelser og gjenop
byggelser på forskjellige steder langs elven, men også i
store trekk utviklingen av de nordiske byer i de tilsvarende
perioder.
De eldste byer skriver sig utvilsomt fra kult- og ting
plasser, hvor byttehandelen foregikk. Efter hvert har der
så dannet sig en husklynge, og når denne er blitt tilstrek
kelig uryddig, har undertiden kongen grepet inn og ordnet
forholdene eller flyttet hele husgruppen til et beleiligere
sted. Dette er da i almindelighet blitt betegnet med at
kongen grundla byen. Men ved siden av disse fritt voksende
byer har man også de anlagte byer, som i handels- og for
svarsøiemed er bygget efter en bestemt plan.
Her i norden anlegges disse byer først omkring Øster
sjøen, efter at den store handelsvei gjennem Russland
atter er åpnet efter folkevandringenes urolige tider. Senere
forskyves anleggene vestover til England, og Irland, med
danskenes og nordmennenes erobringer av disse land.
Disse byer er i almindelighet åpne mot sjøen, men befestet
med en halvrund voll mot landsiden, til beskyttelse mot
overfall fra den fiendtlige befolkning i de erobrede land.
Innenfor vollene hadde byens kjøbmenn sine brygger, mens
fremmede skib, henvistes til særskilte havneområder uten
for vollene, formentlig også av forsvarshensyn.
Gatenettet i disse byer har visstnok i almindelighet
bestått av en eller et par langgater parallelt med stranden
og med veiter og almenninger ned til sjøen. Bryggene var
som oftest sammenbygget, så de dannet den nedre gate
og så kom 100—200 m lengere op den øvre gate. Fra
England og Irland tar så våre vikinger og farmenn byan
leggene med sig hjem, hvor de anlegges på samme niåte,
dog uten nogen befestningsvoll, som vel ansees for over
flødig i eget land.
Landet omkring Gøtaelvens munning var jo et stridens
eple mellem de tre nordiske land. De her anlagte byer
blev derfor stadig plyndret og brent. Det eldste byanlegg
er formentlig Konghelle, hvor allerede Harald Hårfagre
ifølge sagaen gjorde ,,stikk” til anlegg for fremmede skib..
Her hadde Olav Trygvason sitt skjebnesvangre møte med.
Sigrid Storråde, og her satt senere Sigurd Jorsalfarer i,
lange tider for å verge landet. Han anla festning av steni
og torv og lot grave et stort dike omkring, han bygget
kongsgård og kirke og ophjalp byen til den mektigste i
landet på den tid. Men kort efter kong Sigurds død blev
byen plyndret av sjørøvere og kom sig ikke mere op til
samme velstand som før. I de følgende århundreder har
man så ,,den vandrande stadens tid”, med skiftende øde
leggelser, gjenopbygninger og flytninger langs elven helt
frem til den nyere tid, da Gøteborg endelig kommer til ro
på sin nuværende plass.
Omkring 1200 kommer et nytt moment inn i byplanene,
nemlig torvet og i forbindelse hermed plassering av kirken
ved hovedgaten. Omtrent på samme tid kommer også
de første bylover, som dog for den største del kun inne
holder optegnelser av eldre bestemmelser. I Bergens bylov
av 1267 er det således bestemt at hovedgatene skal ha en
bredde av 12 alen, almenninger 8 alen og veiter 3 alen.
Man finner således at der alltid har vært en regulert kjerne
i de middelalderske byer, seiv om man hos oss ikke har
kunnet benytte de regelmessige former for byanleggene
som ellers var almindelig brukt på den tid, idet man på
grunn av forholdene har måttet føie gateanleggene efter
terrenget og de buktede strandlinjer. Men utenom denne
regulerte kjerne vokste der vel op en ukontrollert bebyggelse,,
på samme måte som i våre dager.
I den nyere tid kommer så de store omreguleringer av
middelalderens forvokste storbyer og nyanleggene både i
den gamle og den nye verden efter klassisk mønster. Men
byanleggene er dog fremdeles i overveiende grad knyttet
til befestningene, som for en stor del er bestemmende for
anleggene. Festningsverkene innskrenker i høi grad byenes
naturlige vekst og fremtvinger efter hvert den tette og høie
bebyggelse, men til gjengjeld får man så de mange stor
slagne parker og boulevarder på festningenes arealer, da
disse endelig nedlegges.
Det er i denne periode (1619) at det nuværende Gøteborg
blir planlagt vesentlig efter hollandsk mønster med kanaler
og smale gater. 6,6—7,8 m brede og en hovedgate på
9,4—10,3 m bredde. Til sammenligning er det ganske
interessant å legge merke til at Oslo eller rettere Christiania,
som blev anlagt nogen år senere (1624) formentlig cfter
tysk mønster, blev planlagt med et adskillig flottere gate
nett, idet samtlige gater i Christian IV’s by er regulert
med 24 alen (15 m) bredde. Men til gjengjeld får Gøteborg
ved festningsverkenes nedleggelse sine vakre alleer rundt
centrum, mens Christianias festningsarealer så å si er spor
løst försvunnet.
Foruten planer og anlegg omhandles naturligvis også
bebyggelsen og byens utseende i de forskjellige perioder
12. juli 1929 TEKNISK UKEBLAD 291
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Oct 18 16:02:00 2024
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0317.html
