Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 12. juli 1929 - Litteratur - Anmeldelse: Lilienberg, Albert: Stadsbildningar och stadsplaner i Gøtaelvens mynningsområde från äldsta tider till omkring adertonhundra, av Ernst Bjerknes - Anmeldelse: Holst, Helge og H. A: Kramers: Bohrs atomteori, av L. Vegard - Anmeldelse: Landutstillingen i Bergen 1928 for reiseliv, sport, hotellvesen, husflid og brukskunst, av Thv. H. - Anmeldelse: Preger, Ernst: Metallbearbeitung (Spanlose Formung), av Sw. - Mindre meddelelser - Vår jern- og metallindustri belyst ved prodksjonsstatistikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og mange detaljer som er av interesse. Verket er dessnten
rikt illustrert med planer og perspektiver og er vel verd
både å lese og eie. Av ennu større interesse vil maskje
det næste bind bli, hvor de store reguleringsplaner fra de
senere år skal behandles. Ernst Bjerknes.
Holst, Helge, og H. A. Kramers: Bohrs atomteori.
Almenfatteligt fremstillet. Anden ændrede og udvidede
udgave under medvirkning av 0. Klein. Gyldendal norsk
forlag. Pris kr. 6,75.
Det vil visselig glede mange som ønsker å holde sig
a jour med fysikkens rike utvikling at den utmerkede
lille bok av Helge Holst og H. A. Kramers nu er utkommet
i en ny og utvidet utgave. Bokens titel er dog egnet til å
gi et for snevert inntrykk av dens innhold. Den er i virke
ligheten lagt meget bredt an og gir en klar og enkel frem
stiiling av en rekke viktige fysiske og kjemiske forhold,
som er nødvendige forutsetninger for å kunne trenge inn
i de nyere fremskritt i materieforskningen.
Men på den annen side inntar fremstillingen av Bohrs
atomteori og betydningen av Bohrs innsats en domi
nerende plass. Dette er samtidig en styrke og en svakhet
ved boken. Det er en styrke forsåvidt man får anledning
til å følge og fastholde grunntankene i den geniale forskers
arbeider, men det blir en svakhet, idet man derved tildels
kommer til å få et noget fortegnet billede av den betydning
de enkelte forskeres innsats har hatt for utviklingen av
atomteorien og materieforskningen. Der er betydelige frem
skritt som overhovet ikke er nevnt eller kun løselig berørt,
og særlig er deres fremstilling av opbygningen av atomenes
ytre elektronsystem rett misvisende, idet forskere som har
levert vesentlige bidrag til dette arbeide, øverhodet ikke
er nevnt. Jeg kan heller ikke undlate å gjøre opmerksom
på at den bekjente tyske astronom Schwarzschild, er nevnt
et par steder, men kalles her Schwarswald.
Men bortsett herfrå gir boken en meget klar og grei
fremstilling av atomforskningen og dens nuværende sta
dium, og skjønt boken ikke gir en i egentligste forstand
populær fremstilling av stoffet, så må man dog si at det
er lykkes forfatterne å gi en forholdsvis lettfattelig frem
stilling av ting der kun meget vanskelig kan klargjøres
uten et rett betydelig matematisk apparat. Særlig det
siste avsnitt over kvantmekanikk og stoffbølgeteorien, der
betegner den nye utviklingsfase innen materieforskningen,
tør påregne interesse, idet det her er lykkes forfatterne
ved forholdsvis enkle hjelpemidler å gi et innblikk i de
vesentlige trekk i denne nye mektige tankebygning, og hvor
problemene sees fra et ennu høiere synspunkt enn den
Bohrske teori kan gi. L. Vegard.
Landsutstillingen i Bergen 1928 for reiseliv, sport,
hotellvesen, husflid og brukskunst.
Beretning utarbeidet på utstillingkomiteens foranstalt
ning av utstillingens generalsekretær o.r.sakf. Gran Bøgh.
John Gr-iegs forlag, Bergen 1929. 419; sider, 140 illustra
sjoner, 5 grafiske tabeller og en plan over utstillingen.
Med anerkjennelsesverdig raskhet har ledelsen for
Bergensutstillingen sørget for utgivelsen av den beretning
der ved denne som andre utstillinger av nasjonal betyd
ning ikke er den minst viktige del av ledelsens arbeide.
Når utstillingens realiteter er borte og det hele et smukt
minne kun — da kommer den offisielle beretning og
samler alle inntrykkene til en varig mønstring av hvad
utstillingen har bragt såvel utstillerne som publikum.
Man kan her hente mangeslags oplysninger av varig
verdi.
Den foreliggende beretning presenterer sig med et
tiltalende utstyr på godt papir, vakkert trykt og ’med
et illustrasjonsmateriale som, i det store hele er vel utført
og godt innpasset i teksten.
Beretningen innledes med åpningskantaten, og man
får så en utstillingshistorikk, hvorefter der i en rekke
kapitler gjøres nærmere rede for utstillingens organisa
sjon, budgett, byggearbeidet, o.s.v. o.s.v. 1 særskilte av
snitt behandles utstillerne og arbeidet med disses pla-
sering — så utstillingens strålende åpning, musikk og
annen underholdning, restaurantene o.s.v. Tilslutt ju
ryen, bedømmelsen og belønningene og disses utdeling.
Ved gjennemlesning av beretningen får man et sterkt
inntrykk av det intense og krevende arbeide som istand
bringelsenl av en sådan utstilling er. Den anbefales både
til dem som har set utstillingen — og enn mere til dem
som ikke fikk se den. Thv. H.
Preger, Ernst: Metallbearbeitung (Spanlose For-
mung.
Del II. Schmieden und Stanzereitechnik.
152 sider, 165 ill. D. Max Jånecke, Leipzig 1929.
Pregers store verk: «Spanlose und spanabhebende
Formung in Maschinenfabriken» vil være alle ledende
verkstedingeniører bekjent og den foreliggende del
Schmieden und Stanzereitechnik som nu er utkolmmet i
9. helt omarbeidede oplag skulde ikke trenge nogen
ytterligere anbefaling.
Pregers verk er nu delt i to store hovedgrupper.
A. Spanlose Formung der Metalle in Maschinenfabriken
durch Giessen, Schmieden, Schweissen und Hårten og
B. Spanabhebende Formung, Werkzeuge und Werkzeug
maschinen. — Hovedgruppe A omfatter igjen følgende
4 bind, bind I: Formerei und Giesserei, bind II: Schmie
den und Stanzereitechnik, bind III: Schweissen og bind IV:
Hårten. — Hovedgruppe B er også delt i 4 bind.
Schmieden- und Stanzereitechnik er på 152 sider med
165 illustrasjoner i teksten. Bokens første avdeling be
handler metaller og legeringer som i ’maskinfabrikken
bearbeides kolde eller varme ved strekning. Den annen
avdeling omfatter smiingen o.g stansarbeidet med beskri
velse av forskjellige hamrer og presser, smiing i senker
og herunder — som helt nytt avsnitt — Warmpressen
von Nichteisenmetallen; ennvidere smimaskiner, stuk
maskiner og bøiemaskiner for smistykker. Bokens siste
avdeling omfatter bearbeidelse av plater ved bøining,
presning, falsning, trekning og trykning. Sw.
MINDRE MEDDELELSER
VÅR JERN- OG METALLINDUSTRI BELYST VED
PRODUKSJONSSTATISTIKKEN. Av den industrielle
produksjonsstatistikk föreligger nu også resultatene for
jern- og metallindustrien i 19i27. Ifølge «N. H. & Sjøf.t.»
omfatter undersøkelsen ialt 504 bedrifter av 1043 så
danne. De medtatte bedrifter omfatter ca. 85 % av
samtlige utførte timeverk. Ved streik fragikk i året over
671 000 arbeidsdager, fordelt på 17 konflikter og 10 093
arbeidere. I det hele lå jern- og metallindustrien i nevnte
år sterkt nede.
Produksjonsverdien og verdien av reparasjonsarbeide
i året beløp sig til 149,6 Im.ill. kr. Til råstoff og lønnin
ger m. v. medgikk herav 134,4 mill, kr., således at der
blev tilbake 15,2 mill. kr. til dekning av amortisasjon,
renter, salgsomkostninger, skatter o.s.v.
En særskilt oversikt viser, at der i bedriftene er ned
lagt en kapital på over 327 mill, kr., idet man opfører
brandforsikringsverdien av lager og kontorbygninger,
maskiner m. v. til ca. 180 mill, kr., samt tillegger 78,5
mill. kr. som antatt verdi av ikke brandforsikret fast
eiendom og 68,9 mill. kr. for brandforsikrede lagre. Be
driftenes aksjekapital var ved utgangen av 1927 121,2
mill, kr., hvorav på skibsbyggerier 46,9 mill. kr. og andre
mek. verksteder 34,2 mill. kr.
Nogen sammenligning med tellingen i 1916 er ikke
mulig, da en rekke bedrifter dengang ikke gav opgaver
over sin produksjon.
Hvad særlig skibsbyggeriene angår omfatter denne
gruppe 80 bedrifter med en gjennelmsnittlig arbeidsstyrke
på 4645 mann i 1927. Antall bedrifter efter industristati
stikken var 294.
Verdien av de; i 1927! utførte produksjons- og repara
sjonsarbeider var 33,4 mill. kr. Herav fatt 8,3 mill. kr.
på nybygningsarbeide og 24,3 mill. kr. på reparasjoner.
292 TEKNISK UKEBLAD Nr. 28 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
