Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 19. juli 1929 - Ferjenes betydning for utvikling av landkommunikasjonene - Irrigasjonsanlegg for 500 millioner kr. i Tyrkiet, av B. B. - Utviklingstendenser innen amerikansk kraftindustri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ferjen kan meget vel tjene for overføring av såvel
biler som jernbanevogner, idet sistnevnte overføring kan
skje til de tider av døgnet da biltrafikken er liten. Jern
banens il- og stykkgodstrafikk event. post regnes ferjet
over i bil.
IRRIGASJONSANLEGG FOR
500 MILLIONER KR. I TYRKIET
Recep Bey, Tyrkiets arbeidsminister fra ifjor høst,
tidligere forsvarsminister, er blitt merkesmannen for den
nye linje i arbeidsdepartementets politikk; den kjenne
tegnes ved de to ord: Irrigasjon og veier. Alt annet må
inntil videre tre i bakgrunnen.
Sammen med vassdragdirektøren, Ali Ratip Bey, og
sine øvrige ingeniører har arbeidsministeren utarbeidet
en gigantisk irrigasjonsplan for hele Anatolien på til
sammen 250 millioner tyrkiske pund (500 mill, kr.), å
fullføre i løpet av 22 år. Den første termin er 10 år,
i hvilken tid anlegg for 100 millioner tyrkiske pund blir
å utføre.
IRRIQ AT ION5OFl R A D E R l LILLE.A S l E N
FOR FpfRSTE 10-ARS- PERIODE
Denne 10-årsperiodes anlegg, som fordeler sig over
5 forskjellige distrikter, finnes anført på hosstående
kartskisse. Det største og er Adana
anlegget ved Middelhavets nordøstre hjørne. Dette vil
alene sluke 60 av de 100 millioner i første byggetebmin.
Men så er der også enestående utsikter. Vassdrag
direktøren, som seiv i lengere tid har vært bosatt i
Adanadistriktet, har regnet ut at dette område, ferdig
irriigert og fullt utnyttet, vil gi en årsinnkomst på 200
millioner tyrkiske pund, det samme som hele det nu
værende tyrkiske statsbudgett. Dette er det gamle «Cili
cien»„ som alltid har vært regnet for1 et av verdens frukt
bareste distrikter, det samme land hvorfra Kong Krøsus
hadde sine rikdommer. Dette anlegg skulde altså kunne
gi som utbytte mer enn 300 % av anleggskapitalen. De
andre anlegg vil efter beregningen gi 25 % utbytte og
mere.
«På hvilke betingelser kan utenlandske firmaer even
tuelt arbeide ved disse anlegg?» spør vår medarbeider
arbeidsministeren.
«På samme betingelser som de innenlandske,» svarer
ministeren. «Der vil bli utskrevet anbud, og konkurran
sen blir helt fri. Særlig for de større spesialarbeiders
vedko‘mmende, hvor innenlandske firmaer ikke har erfa
ring, vil der bli behov for utenlandske selskaper. Og
vi vil med glede se norske firmaer arbeide her. Fra min
tid som forsvarsminister har jeg de beste erfaringer fra
samarbeide med nordboer.»
«Det blir altså ikke her som ellers nødvendig å finan
siere foretagendet for det utenlandske firma som arbei
der her?»
«Nei. Finansieringen vil såvidt mulig skje uavhengig
av arbeidsdriften. Det blir finansministerens sak. Muli
gens vil han opta et lån.»
i«Hvilke andre større arbeider förestår i Tyrkiet nu?»
«Mersina og Eregli havner. Når vi i 1931 er ferdig
med jernbanelinjene til disse havner, burde de første
kaianlegg også være ferdige. Disse havner vil måskje
bli gitt i konsesjon til et finanskoncern, som vi tidligere
har gjort med jernbanene. Det har ikke gitt oss gode
erfaringer, men vi ser ingen annen utvei til å få det
ferdig i rett tid, for alle direkte bevilgninger vil nu bli
konsentrert om irrigasjonen.»
B. B.
UTVIKLINGSTENDENSER INNEN
AMERIKANSK KRAFTINDUSTRI
Det svenske elektrotekniske tidsskrift «Era» bringer
i sitt juninummer en uttalelse av en fremstående ameri
kansk kraftverksmann, P. H. Chase, overingeniør ved
Philadelhia Electric Co., om de problemer som for tiden
tiltrekker sig hovedinteressen innen den amerikanske
kraftindustri. Vi tillåter oss å hitsette en oversettelse.
Et av de mest fremtredende trekk i kraftverkindu
striens utvikling i De forente stater er det store antall
sammenslutninger som har funnet sted de siste år. Hvor
anleggene dkke er direkte sammensluttet under samme
forvaltning er der mange steder etablert et intimt sam
arbeide mellem de enkelet selskaper. Disse sammenslut
ninger av de elektriske produksjons- og distribusjons
midler har i teknisk henseende hatt meget vidtrekkende
følger. Der er anlagt nye overføringslinjer for store
effekter og planleggelsen av nye kraftstasjoner har kun
net gjøres mere effektiv og for lengere sikt. Stordriftens
problem ’er blitt gjenstand for mere inngående studium,
bl. a. spørsmålet om gode relékombinasjoner og over
spenningsbeskyttelse, konstruksjonen av høispente kabel
linjer og av stillverk for høiie effekter.
Distribusjonsproblemet har påkalt øket opmerksom
het. Man er kommet til det resultat, at den beste måte
til samtidig å forbedre kraftforsyningens kvalitet og op
nå et godt økonomisk resultat ligger i en nøiiaktig og
omfattende planlegning av distribusjonsorganene allerede
på et tidlig stadium. Der er foretatt grundige analyser
av belastningens art og belastningstetthetens tilvekst, og
disse faktorers innvirkning på understasjonenes størrelse,
antall og plasering. Valget av distribusjonsspenninger
og stasjonsradier er studert for områder med forskjel
lig bebyggelse, byer, bymessige bebyggelser og land
distrikter.
Parallelt med dette rent tekniske nyskapningsarbeide
har man på alle hold drevet intense kampanjer for å
stimulere anvendelse av elektrisk energi i hjemmene,
forretningene og fabrikkene. Spesielt ’med hensyn til det
borgerlige forbruk har man koncentrert sig om å få
konsumentene til å anvende større lampeenheter, elek
triske kjøleskap, koke- og varmeapparater, radioappara
ter o.s.v. Et virksomt hjelpemiddel hertil har man funnet
i innførelse av rasjonelle tariffer. ‘ Disse tariffer bygger
som regel på det prinsipp at all energi utover et visst
.. ’V-
R0U 5 3 A
f ©flNKARR
X*L
|ÄÄ
X’
c:= MERSINfl
\ / L_.
302 TEKNISK UKEBLAD Nr. 29 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
