Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 2. august 1929 - Annet nordiske tekniske skolemøte i København 10.—13. juli 1929, av P. R. Sollied
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr.31
Teknisk Ukeblad
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: TBV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
76. ÅRGANG 2. AUGUST 1929
INNHOLD:
Annet nordiske tekniske skolemøte i København 10. 13. juli 1929. Verdenskibsbygningen 1928. Rensning av kvikksølv. Skibsbygningen
i Norge 1928. Dødsfall. Litteratur.
IIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHIIIIIillllllllllllllllllllllllllllllll!llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllIlllllll1111111111111111111111111111111111111 l
ANNET NORDISKE TEKNISKE SKOLEMØTE I KØBENHAVN
10.—13. JULI 1929
På det ~første nordiske yrkesskole”-møte i Stockholm
i 1924, blev det besluttet å søke de nordiske tekniske skole
møter holdt hvert femte år, alternerende i de forskjellige
land. lår holdtes møtet i København, og det hadde fått
en meget stor tilslutning, idet der var anmeldt over 900
deltagere og 200 ledsagere (damer). Ca. halvdelen var fra
Danmark, fra Norge var der 138 deltagere og 28 ledsagere,
fra Sverige 245, fra Finnland 89 og fra Island 3 deltagere,
med tilsammen ca. 90 ledsagere. Med direktørene Andor
Hoel og H. Stub i spissen, var de forskjellige norske skole
typer nokså fyldig representert tekniske mellemskoler,
aftenskoler m. v., foruten en del private håndverkere,
ingeniører o. a. Stortinget hadde bevilget kr. 5000 og en
del var også innsamlet privat, så der kunde bevilges en
rekke, om enn beskjedne reisebidrag. For første gang
var iår også den kvinnelige fagundervisning kommet med.
For møtedeltagerne var der utarbeidet et lite hefte
på ca. 140 s., som foruten program før møtet, inneholdt
en redegjørelse fra hvert av de 5 land, nemlig om utvik
lingen innenfor håndverksundervisningen fra 1924—29,
videre en redegjørelse for den tekniske mellemskoleunder
visning: for Finnland av direktør M. Sergelius, Helsing
fors, Norge av direktør Andor Hoel, Sverige: undervisnings
rådet Fredriksson, Danmark: inspektør Frode Andersen.
interesse, at vi på grunnlag av foredragsholderens manu
skript, skal omtale det litt nærmere.
,,Mesterlæren” — oplæring av lærlinger på verksted
under mesterens tilsyn og veiledning — er ennu i Danmark
den herskende utdannelsesform i erhyervslivet, som den
har vært det i over 400 år. Når denne undervisningsform
fra laugstiden har kunnet holde sig så lenge, skyldes det
ikke konservativt vanegjengeri, men dens gode resultater
— en oplæring til livet ved livet! Men hvorfor så tale om
s/ro/everkstedet? Svaret er at begrunnelsen for verksted
undervisningen, altså skoleverkstedet, ikke er at den gamle
mesterlære ikke duer mere, men at den ikke kan skaffes.
Fordelen ved mesterlæren er for lærlingens vedkommende
bl. a. at den er selve livets skole, at han automatisk glir
inn i svennenes arbeide og arbeidstempo — og efter svenne
prøven, i deres rekker. Og m. h. t. samfundets krav bør
det nevnes, at denne utdannelse foruten å være tilstrekkelig
tillike er human og ikke minst billig.
Imidlertid, arbeidets spesialisering og læremestrenes
tvungne overgang til i høiere grad enn tidligere å beskjef
tige sig med administrative gjøremål, truer med å gjøre
det gode læreverksted stadig sjeldnere. De vanskelige for
hold for mesterlæren under teknikkens og frinæringens
seiersgang, har da ført til at man 1) nogen steder helt
förkastet den og enten erstattet den med skoleverkstedet
eller (om enn sjeldnere) søkte a overflødiggjøre ungdoms
oplæringen av håndverkere med utdannelse av spesialister,
altså med arbeideroplæring 2) atter andre steder søkte
man å „reparere” den. — M. h. t. den radikaleste forandring
helt å opgi håndverkernes oplæring, viser det sig, at hvor
det er gjort, angrer man det og søker å gjeninnføre den.
Og m. h. t. skoleverkstedet som substitutt for lærling
utdannelsen, som bl. a. er forsøkt i Frankrike, så er den
meget dyr og iallfall somme tider tillike dårlig. Derimot
föreligger der 2 gode eksempler fra København. ,,De
danske skomageres fagskole” (som er Danmarks eldste)
og „Kjøbenhavns Skrædderlaugs Fagskole” (som er en
av de yngste), er de eneste danske verkstedsskoler som
— i motsetning til de øvrige danske fagskoler — utdanner
helt på skoleverksted. Skomakerne dog bare delvis —
elevene her er nogen års lærlinger (,,forbundtere”) som
føres frem til svennestadiet, mens skredderfagskolen antar
lærlinger og utdanner dem gjennem en 4-årig læretid, så
de avlegger svenneprøve fra skolen. Regelen er jo ellers
i Danmark at fagskolene bare er supplerende aftenskoler. —
Grunnen til at de 2 nevnte — skoleverksteder kan opvise
så gode resultater, må nettop søkes i at elevene her bcskjef
tiges i alt vesentlig som på et mesterverksted, hvor de eldre
arbeidere (lærere) har til hovedopgave å veilede samtidig
med at de ,,arbeider for” som svenner, mens det arbeide
som utføres er kundearbeide, levert inn av de mester
organisasjoner som både faglig, økonomisk og moralsk står
bak skolen.
Endelig forelå i samme hefte fortrykk til de holdte
foredrag. Før, under og efter møtet var der utstilling av
elevarbeider fra ca. 60 forskjellige tekniske skoler, fordelt
på det tekniske selskaps 2 skoler, samt fagskolenes utstil
linger og utstilling av undervisningsmateriell m. v. i Tekno
logisk Institutt.
Fellesmøtene holdtes i det vakre Odd-Fellow-palæ i
Bredgade, der var jevnlig fullt hus, skjønt der skal være
plass for ca. 1500, og der var også byråets kontor under
møtet.
Å gi et, seiv kort, referat av alle disse foredrag m. v.
vil være ugjørlig, — man får det jo alt, når møtets beret
ning engang föreligger trykt; her skal bare nevnes en del
av det som hadde størst interesse. Åpningsmøtet, hvor
også kong Christian var tilstede, holdtes for fullt besatt
sal, onsdag 10. juli. Efter en velkomsthilsen av direktøren
for den tekniske undervisning i Danmark, professor Liitken.
og valg av presidium — for Norge blev direktør Hoel pre
sident og direktør I. G. Lund, sekretær — begynte det
første fellesmøte med diskusjon. Emnet var: Verksteds
undervisningens begrunnelse ogprinsipper og innlederen var
den fremragende skaper og leder av Teknologisk Institut,’
ingeniør, cand, polyt. Gunnar Gregersen. Skjønt foredraget
tok sikte på danske forhold, inneholdt det både fra formens
og innholdets side, fortrinlige foredrag så meget av almen
Det som er av største betydning ikke bare for /agskoler,
men også for /orskoler, er at de unge straks må få inntrykk
av, at de er inne på det nederste trin av, ikke bare en för
gård til selve det praktiske liv, som de efterhånden stadig
glir dypere inn i, hvad de nettop lenges efter.
Til slutt omtalte foredragsholderen den utvei, han anså
for den mest nærliggende, nemlig å supplere den ufull-
UTGITT AV DEN NORSKE INGEN10RFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
