Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 2. august 1929 - Annet nordiske tekniske skolemøte i København 10.—13. juli 1929, av P. R. Sollied
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stendige mesterlære (spesialiseringen) med en verksteds
utdannelse på skoleverkstedet med den opgave der å gi
lærlingen den nødvendige supplerende fagskoleundervis
ning. Dette nåes best ved at forholdene på et almindelig
produksjonsverksted tilstrebes dels gjennem lærerne, best
fagets egne menn, dels gjennem arbeidets omfang og utførelse
således at alt læres fra bredt grunnlag og utføres kun således,
og særlig ikke med bedre hjelpemidler enn på et almindelig
verksted; dels derigjennem at også arbeidshastigheten
erhverves, hvilket er av den aller største viktighet, dels
endelig gjennem valget av opgaver så nær det praktiske
liv som mulig.
Foredragshoideren resymerte sitt standpunkt derhen,
at det gjelder å beholde mesterlæren lengst mulig, even
tuelt erstattet eller supplert med skoleverkstedet eller fag
skolen. Men han innrømte at forholdene i andre land kan
betinge en annen utvikling. På sådanne steder, hvor der
aldri hadde vært nogen mesterskole og hvor der vel neppe
kan skapes sådanne (f. eks. Syd-Afrika) der er verksted
skoler uundværlige.
Foredraget fikk sterk bifall og fulgtes av en kortere
diskusjon, hvorav bare skal nevnes at rektor Hallström
(Ørebro) mente man hadde gode erfaringer fra de svenske
verkstedskoler, om det enn tildels kunde knipe noget med
arbeidstempoet. — Professor Liitken nevnte, at heller ikke
Holland har nogen mesterlære og må derfor ha fagskoler,
og endelig gjorde G. Schou (formann for gull- og sølvarbeider
forbundet og medlem av styret for Teknologisk institut)
opmerksom på, at ifølge den danske lærlingelov er mesteren
ansvarlig for lærlingens ordentlige utdannelse. Forsømmelige
mestre er ikke sjelden idømt bøter, optil kr. 3000; de danske
fagforeninger vil nemlig ikke vite av nogen ,,bønhaseri”.
Den følgende dag holdtes også et foredrag med diskusjon,
som var særlig interessant, nemlig: Hvilken stilling bør
den tekniske mellemskole innta til den lavere tekniske
undervisning og høiskoleundervisningen.”
Innlederen var direktør Jansson, Tammersfors, i til
slutning til de rettningslinjer som var angitt i fortrykket
av direktør Sergelius, Helsingfors. (Den tekniske mellem
skoleundervisning i Finnland.) 1 Finnland er fortsettelses
skoleprinsippet gjennemført, d. v. s. det er mulig å gå fra
den laveste tekniske undervisning gjennem den midlere
og derfrå gjennem høiskolen. Den laveste tekniske under
visning — yrkesundervisningen — i Finnland, befinner
sig for tiden i en rask utvikling. Det bemerkes at man
ikke kan dra nogen bestemt grense mellem yrkesunder
visningen for håndverket og for industrien; blandt hånd
verkets menn er interessen for denne undervisning liten,
hvilket tilskrives at der finnes meget få lærlinger. De
såkalte allmänna yrkesskolorna (tidligere. kalt håndverks
skoler) fantes i 1927: 14 „lärlirigsnämnder” med 1139
mannlige og 106 kvinnelige lærlinger. Av de spesielle yrkes
skoler, kunstindustriskolen, boktrykkeriskolen og en del
fabrikkskoler, fantes 24 med 2381 elever.
Den voksende interesse blandt industriens menn for
yrkesundervisningen har vist sig i oprettelse av egne yrkes
skoler, hvor de unge undervises i praktisk arbeide i selve
fabrikken og samtidig meddeles teoretisk undervisning i
fabrikkens egen skole, hverdagskveldene. I almindelighet
finnes også et elevinternat. Undervisningstiden svarer til
læretiden i faget og da de fleste av disse skoler representerer
maskinindustrien, er kursets lengde 3—4 år. En av skolene
er spesielt innrettet for å utdanne arbeidere innen sagbruks
industrien, med 2-årig læretid. — En særlig skoletype er
videre de ,,forberedende yrkesskoler”, som oprettes av byer
og fabrikkscentra, som fortsettelsesskoler til folkeskolene.
Disse skoler er bestemt for den ungdom, som efter 6 års folke
kole ifølge sgjeldende lov, fremdeles betraktes som mindre
årige m. h. t. spørsmålet om heldagsarbeide i handverk
og industri. Slike skoler er nu oprettet særskilt for gutter
og piker i 5 byer og 4 fabrikkscentra, foruten flere som
bare er for gutter, henholdsvis piker. Disse skoler har
vunnet stor tilslutning og stadig nye planlegges, da elev
tilgangen er langt større enn der kan optaes. Grunnen
er bl. a. den, at der er lovfestet obligatorisk fortsettelses
undervisning efter avsluttet folkeskole. I alt fantes 1927/28:
14 forberedende yrkesskoler med 1722 elever. — Av ,,yrkes
elevskoler”, som er utrustet med fullstendige skoleverk
steder, finnes 2 med 37 elever, — det lille antall opgis å
skyldes likgyldighet eller motvilje både hos arbeidsgivere
og arbeidere.
M. h. t. de tekniske skoler på mellemstadiet er de i
Finnland delt i lavere og høiere; — de lavere s.k.industri
skoler utdanner arbeidsledere (formenn) for husbygnings-,
kommunikasjons- og de mekaniske industriers områder;
disse skoler har ikke vært uberørt av de vanskeligheter
som vedkommende industrier har måttet gjennemgå i de
senere år. — Av høiere tekniske mellemskoler finnes 2,
nemlig Teknillinen opisto i Tammerfors (1912) og Tekniska
läroverket i Helsingfors (1916). De er begge ,3-årige med
på det nærmeste samme optägelsesbetingelser, nemlig
avsluttet kursus ved 5-årig elementærskole eller 6-årig
kursus ved 9-årig läroverk, eller også gjennemgått industri
skole med tillegg av et 5-årig kursus i enkelte såkalte
almendannende fag. Ved begge skoler er der avdelinger
for mekaniske og elektrotekniske industrier, vedTammersfors
dessuten en bygningsteknisk avdeling og avdelingerforpapir
og tekstilindustri. Aspiranten bør ha 12 måneders praktisk
utdannelse, og før optagelsen i 3. års kursus forlanges minst
2% års praksis. Dette gjelder skolen i Helsingfors; ved skolen
i Tammersfors er der den lettelse at eleven med eksamen
fra mellemskole med minst 2 måneders praksis eller industri
skole kan optaes først som ekstraelev, men når han under
studietiden kan komplettere sin praksis, så han får minst
24 måneder for de mekaniske og elektrotekniske avdelinger
og 12 måneder for de andre avdelinger, kan han bli ordinær
elev. — Nu må det bemerkes at der for få år siden blev
nedsatt en syvmannskomité, som skulde fremkomme med
forslag om reformer både av den lavere, midlere og høiere
tekniske undervisning, samt den tekniske høiskoleunder
visning. Komiteen har i 1927, 1928 avgitt sine forslag,
som nu er under bearbeidelse i regjeringen. De vesentligste
forandringer omfatter industriskolene, som blev organisert
allerede i 1911, mens yrkesundervisningen blev organisert
så sent som i 1920.
Finnene hevder, at i Finnland er „fortsettelsesprinsippet”
gjennemført, så det er mulig for enhver med anlegg for
teoretiske studier gjennem yrkes- og industriskolen, tek
niska läroverket og høiskolen å avlegge diplomingeniør
eksamen. Men samtidig blev det oplyst, at det er meget
få som benytter denne omstendelige omvei (mindre enn
1 %), de aller fleste høiskoleaspiranter har studenteksamen.
Derimot er det ikke få, som går fra industriskolen til de
tekniske läroverk. — Endelig mente innlederen, at elever
uteksaminert fra de tekniske mellemskoler måtte kunne
kalle sig ingeniører (som de tilsvarende tyske ingeniør
skoler) mens „diplomingeniør”-titlen var forbeholdt høi
skoleingeniørene.
Under diskusjonen fremholdt direktør Hoel, at ,,fort
settelsesprinsippet” var teoretisk uheldig og praktisk ugjen
nemførbart. De forskjellige skoletyper kunde ikke hen
siktsmessig organisasjonsmessig innrettes efter „fortset
telsesprinsippet”. — En skoletype som var beregnet på et
fullt avsluttet kursus kunde ikke ved en fagundervisning
samtidig tjene som forskole til høiskolen uten at det måtte
gå ut over det ene eller det annet formål. — Direktør
Lorentzen, Bergen, henledet opmerksomheten på, de vanske
ligheter man i Norge hadde for å skaffe aspirantene til
mellemskolene den nødvendige praksis, iallfall i Bergen
og Trondhjem var endog enkelte av faglinjenes eksistens
truet. Det hadde derfor interessert ham meget å høre
at der ved de tekniske gymnasier i Sverige bare forlangtes
nogen få måneders praksis. — Direktør Sergelius, Helsing
fors, hevdet betydningen av förutgående praksis, den kunde
ikke undværes; 3—6 måneder som ved de tekniske gym
nasier (som han kritiserte en del), var for lite. — Rektor
Montén, Malmö, oplyste, at minimumstiden for förutgående
praksis ved de tekniske gymnasier visstnok var 2 måneder
+ 6 måneder før man blev optatt i 2. klasse, altså i alt
8 måneder, men 3/4 av aspirantene hadde minst 1 års praksis
og resten mere. Rektor Montén meddelte videre, at der
ikke egentlig var nogen konkurranse mellem de tekniske
gymnasier og de tekniske fagskoler. De tekniske gymhaier
skiller sig fra de gamle tekniske elementærskoler vesentlig
deri, at verkstedarbeidet er sløifet og erstattet dels av
en viss förutgående praksis, dels av tekniske laboratorie
øvelser. Videre er undervisningen i sprog og i merkantile
emner adskillig utvidet. Den gamle fåginjedeling er sløifet
og erstattet av en mere fri differensiering av undervis-
310 TEKNISK UKEBLAD Nr. 31 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
