Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 9. august 1929 - Veidirektør Hans H. Krag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr.32
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN. NORSKE INGENIORFORENING OG
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
9. AUGUST 1929
iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin iiiiiiiiiriiiiniiiiiiiniiii IN N HOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiiiiiiiiimiiitiiiiiiiiiiuiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin
Veidirektør Hans H. Krag. Generaldirektør Hans Th. Horn. Det nordiske ingeniørmøte i København 28.—31. august 1929. Oslo regulering.
Norsk teknisk museum. Undervisningen i autoteknikk. Høie elektriske spenninger og luftelektrisitetens utforskning. Norges handelsflåte 1928.
Litteratur. Notiser.
llHllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllHlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllinilllllllllllll
VEIDIREKTØR HANS H. KRAG
9. AUGUST 1829 9. AUGUST 1929
Det er idag 100-årsdagen for Hans Hagerup Krags
fødsel og ikke alene ingeniørstanden for hvem hans
livsvirke hadde så stor betydning men også brede lag
av det slektledd av vårt folk solm kom i berøring med
ham og hans mangesidige, utstrakte virke vil minnes ham
på 100-års dagen i dyp venera-
sjonsvesen. Det er en
forslags behandling, sc
alene her tillands vant
utlandet vakte en mege
n kjent sak, at det system for vei
som disse to menn innførte, ikke
sjon og ærbødighet. På det
begrensede spalterum som står
til vår disposisjon er det ikke
lett å tegne selv et overfladisk
omriss av en førerskikkelse som
Krags. Vi henviser imidlertid
interesserte til det minnehefte
av «Meddelelser fra Veidirekt
tøren» x) som utkomlmer i dag
oghvori Krags liv og virke vil
bli gitt er mere utførlig og all
sidig belysning.
vant sterk anerkjennelse, men også i
meget smigrende opmerksomhet. Det
Hans Hagerup Krag var av
utdannelse officer med høiskole
eksamen, men han kom allerede
i 23-års alderen inn i Statens
veivesen, og da han i 1860
altså ca. 31 år gammel blev
ansatt som kontorsjef ved vei
direktør-kontoret tok han av
skjed som artillerikaptein. I
1874 efterfulgte han major
Bergh som veidirektør, og han
innehadde dette elmbede til 1903
da han, ennu kraftig og virkel
virkelysten,
var visstnok major
gi plass for yngre krefter.
Bergh, som oprinnelig satte denne
sak i system; men Krag fikk
temmelig tidlig anledning til
ved et større veianlegg med
imange vanskelige alternativer
å bringe Berghs ideer så godt
i anvendelse, at denne blev op
merksom på Krags sjeldne ev
ner på dette område. Da Krag
i begynnelsen av 60-årene ar
beidet med förberedelser til
veien over Haukelifjell, blev det
enn mere klart, hvilke store
evner i systematiserende retning
han var i besiddelse av og da
der i 1863 skulde innkalles en
veibestyrer til veidirektørkonto
ret for å fungere i veidirektør
Berghs sykdomsforfall, fait val
get temmelig naturlig på Krag.
Fra dette tidspunkt av og like
til sin fratreden fikk han en
meget betydelig innflytelse på
hele veivesenets administrasjon,
og rundt i vårt hele land fra
Nordkapp til Lindesnes og fra
har han satt sig et varig minne
kommunikasjonsvesenet undergikk
tok avskjed for å grensen til ytterste skjær
i det fremskritt, som ko
iSL- i
’Jf «• ••
K ;Ä
’/
’
Hvis man med et enkelt ord skulde karakterisere hele
Krags livsgjerning, måtte det være ved ordet: «arbeide».
ll trustet med store fysiske krefter, en sj elden utholdenhet
og en livlig fantasi ii forbindelse med omfattende interes
ser for de mest forskjelligartede ting, kunde han såvel i
sin embedsgjerning som forøvrig utrettelig arbeide for
fremme av, hvad han mente var rett og riktig. Han
skyet ingen anstrengelse eller personlig opofrelse for å
nå sitt ’mål, samtidig med at han alltid la for dagen
en ham egen sterkt fremtredende beskjedenhet.
Et meget karakteristisk trekk ved Krags personlighet
var den høiaktelse hvormed han omfattet sin høit
fortjente sjef, major Bergh. Samarbeidet mellem disse, to
blev også av stor betydning for vårt lands kommunika-
O Fåes i Tekn. ukeblads eksp.
i hans embedstid.
Krags ideer kunde være av en næsten profetisk
art, f. eks. når han utviklet, hvad der kunde gjøres til
vårt samfunds trivsel i det hele tatt. Efter en reise i
Schweiz skrev han i 1863 en bere.tning, hvori han fullt
riktig spådde, at turisttrafikken vilde få en inngripende
betydning for vårt land. Likeså gav han uttrykk for sin
tro på, at de norske vannfall måtte kunne utnyttes i
næringslivets tjeneste. Da de.n norske turistförening
blev stiftet, var Krag sammen med konsul Thomas Heftye
en av de ivrigste forkjempere for turistsaken. I mange
år var han bestyrelsesmedlem i turistföreningen og bidrog
ved sitt omfattende lokalkjennskap til vårt land vesentlig
til, at föreningens formål på en så smukk imåte kunde
fremmes. Til takk herfor blev han også senere utnevnt
til turistförenings æresmedlem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
