Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 16. august 1929 - Linje for teknisk fysikk ved Norges tekniske høiskole - Markedsbrev fra New York, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de fysiske og matematiske videnskaper, nu får sin egen
linje. Der finnes såvel i det offentlige som i industrien
en rekke stillinger, hvor dyperegående innsikter i fysikk,
mekanikk og matematikk enn ingeniørutdannélsen hittil
i almindelighet har tatt sikte på, vil komme godt med,
men som på den annen side stiller krav til tekniske og
industrielle kvalifikasjoner som den universitetsutdannedc
fysiker mangler.
De «fysikkingeniører» — om vi tør kalle dem så —
som om endel år vil utgå fra den nye linje ved Høiskolen,
vil ha de beste betingelser for å tilføre vårt arbeidsliv og
vår industri betydningsfulle impulser på en rekke om
råder hvor vi hittil har ligget efter i utviklingen. Og det
moderne og velinnrettede fysiske institutt som vår høi
skole eier, vil få opgaver å arbeide med som sikkert vil
virke befruktende på de herhen hørende videnskapers
stilling i vårt land.
Vi ønsker Høiskolen til lykke med den nye avdeling.
Red.
MARKEDSBREV FRA NEW YORK
Tiltross for et ualmindelig stramt pengemarked blev der
i de første 6 måneder av året satt nye produksjonsrekorder i
25 av de viktigere industrier i U. S. A. Det blir kanskje
monotont stadig å lese om nye rekorder, men det er Ameri
kas historie. Landet er blitt stort og rikt og misundt fordi
det aldri har vært tilfreds med fjorårets rekorder, fordi det
tror at ingenting gjøres så perfekt at det ikke kan forbedres.
Folket søker alltid efter noget som er ,,større og bedre”,
og ,,a bigger and better United States” synes å være deres
felles mål i livet.
Den amerikanske forretningsverdens opgjør for første
halvår av 1929 utviser en sterkere og sundere stilling enn
nogen gang tidligere i landets historie. De følgende indu
strier rapporterer nye produksjonsrekorder: Jern og stål,
passasjer- og varebiler, gummiringer, aeroplaner, motor
båter, råpetroleum og bensin, landbruksmaskiner, verktøi
maskiner, elektriske apparater og maskiner, kobber, vindus
glass, svovelsyre, silke og kunstig silke („rayon”), bomulds
tøier, klær, avispapir, mel, bakervarer og mejeriprodukter,
konfektvarer, cigaretter o. m. a. Et større opsving fant
også sted innen landets skibsbygningsindustri. Efter nær
mest å ha ligget øde siden verdenskrigens dager, har landets
skibsverfter nu under bygning 12—14 større oceanere for
amerikansk regning. Amerikanske skib får ekstra godt
gjørelse av staten for post-befording og selskapene kan erholde
lån til spesielt lave renter for nybygninger. Ved disse midler
forsøker landet å bygge op sin skibsfart uten ydelse av
direkte, statsstøtte (subsidier) til linjene, et system som
folket i sin almindelighet er meget imot. „Hjelp til å hjelpe
sig seiv” er all den støtte amerikanerne liker å yde nogen
mann eller nogen industri.
De viktigste industriers fremgang i de første seks måneder
av året, følger her i kort oversikt.
Da vi ennu ikke har hatt nogen ny høst, er l an d b r u k s
industriens stilling ikke vesentlig forandret i løpet
av de siste seks måneder. Utsiktene synes imidlertid å
være lysere, av to grunner: Først fordi man har grunn
til å vente sig en meget god høst iår og, for det annet,
fordi kongressen nylig har gitt en lov, kreerende en perma
nent nasjonal landbrukskomité som, ved hjelp åv en bevilg-
ning på $ 500 000 000, vil søke å støtte industrien i sin hel
het og gi ut lån av kapital på spesielt lette betingelser. Den
vil også ophjefpe kooperative foretagender og søke å for
bedre omsetningsforholdene for landbruksprodukter. Kon
gressen arbeider også med en ny tolltariff, som allerede har
forårsaket adskillige protester fra fremmede land. Planen
var oprinnelig å revidere tolloven så landbruket skulde få
nyte den samme grad av beskyttelse som industrien har
nytt under tolloven av 1922. Kongressens representantskap
gikk imidlertid ivei med å forhøie tollsatsene for nærsagt
alle slags varer og artikler. Senatet har nu loven under
behandling, og det er absolutt sikkert at en god del av de
tollforhøielser som blev vedtatt av representantskapet, vil
bli förkastet og at andre av de nye toldsatser vil bli redu
sert til en brøkdel av de foreslåtte. Når den nye lov
endelig blir vedtatt en gang ut på høsten, vil man
sannsynligvis finne at den medbringer kun meget få toll
forhøielser av betydning utenom landbrukspostene.
Naturen seiv har vært bøndene likeså behjclpelig som
staten har forsøkt å være. Utsiktene tyder némlig på en
utmerket høst, om intet uhell inntreffer. Statens landbruks
departement beregnet pr. 1. juli en hvetehøst på 834 000 000
bushels, en havrehøst på 1 247 000 000 bushels og en mais
høst på 2 662 000 000 bushels. Tobakks- og bomuldshøsten
lover også godt.
Hveteprisen har variert svært i første halvår. Ved årets
begynnelse stod hvete i omkring $ 1,15 pr. bushel (fob.
Chicago), fait i mai helt ned i 94 cents pr. bushel, den laveste
pris på næsten ti år, og har siden steget til omkring $ 1,25
pr. bushel. Denne stigning skyldes dårlige utsikter for
Canadas hveteavl iår. — Bomullsprisen har holdt sig
omkring 18 å 20 cents pr. lb. og står nu i 18 å 18% cents
pr. lb.
Det mest bemerkelsesverdige halvår i sin historie har
jern- og stålindustrien nettop avsluttet. Landets
stålverker har alle den hele tid arbeidet til over 90 procent
av full kapasitet, og har fortsatt i sommervarmens måned,
juli, i samme høie tempo. Produksjonen oversteg med mer
enn 14 procent den tidligere rekord fra første halvår av
1928. Og, tiltross for en høiere produksjon, var U. S. Steel
Corporations utfylte ordres 620 000 tonn høiere pr. 1. juli
1929 enn et år forut. Skulde det nuværende produksjons
tempo fortsette gjennem annet halvår, vil årsproduksjonen
av stål overstige 57 000 000 tonn. Da stålprisene også
gjennemgående har vært meget tilfredsstillende, har sel
skapene hatt en utmerket fortjeneste, og stålindustrien
har bidratt i vesentlig grad til de gode tider landet har
nytt hittil i 1929.
Rujerns-produksjonen i de første seks måneder utgjorde
21 638 016 tonn, en stigning av fire procent over den tidligere
rekordproduksjon på 20 828 401 tonn i første halvår av
1923. Nedenstående tabell viser produksjonen pr. måned
i de første seks måneder av de siste tre år:
1929 1928 1927
Stålproduksjonen beløp sig i første halvår til 28 967 174
tonn. Produksjonen pr. måned i de to siste år utgjorde:
Januar .... 3 442 770 2 866 468 3 100 004 tonn
Februar .... 3 206 185 2 900 126 2 940 079 „
Mars .... 3 714 473 3 199 674 3 483 361 „
April .... 3 662 625 3 180 900 3 422 226 „
Mai .... 3 898 082 3 283 856 3 390 940 „
Juni .... 3 715 583 3 082 340 2 951 169 „
330 TEKNISK UKEBLAD Nr. 33 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
