Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 23. august 1929 - Hundreårsjubileet ved Den polytekniske læreanstalt i København
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr.34
Teknisk Ukeblad
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR. M. N. I. F.
76. ÅRGANG 23. AUGUST 1929
tlllllllllllflllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllltlllllllllllllHlHllllllllllll INNHOLD ; iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiii
Hundreårsjubileet ved Den polytekniske læreanstalt i København. Ny justerdirektør. Jernbanebygningen. Pukkens og singelens innflytelse på
betongens kvalitet. Om stivheten av jernbanespor med sammensvejsede skinner. Mindre meddelelser. Notiser.
lIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII111111111111111111111111111111111111111
HUNDREÅRSJUBILEET VED DEN POLYTEKNISKE LÆREANSTALT
I KØBENHAVN
Som bekjent feirer Den polytekniske læreanstalt i
København sitt hundreårsjubileum i dagene 28.-31.
august d. å og i forbindelse hermed holdes et nordisk
ingeniørmøte hvis program vi har gjort våre lesere nær
mere bekjent med i «Teknisk ukeblad» for 22. mars iår.
også i Videnskabernes selskab utfoldet Ørsted som sekre
tær en rik virksomhet, som strakte sig over 36 år, nemlig
fra 1815 til hans død i 1851. Og da Ørsted i august
1822 reiste fra Dover til Calais modnedes hos ham en
plan til oprettelsen av Selskabet for naturlærens udbre-
Da et betydelig antall norske
ingeniører kommer til å delta i
dette ingeniørmøte som sik
kert kommer til å bli et strå
lende stevne har vi trodd at
en kort orientering over den dan
ske tekniske høiskoles grunn
leggelse og utvikling gjennem
dens første sekel vil være av
interesse for våre lesere. Neden
stående historikk er bygget på
momenter som ingeniørmøtets
generalsekretær, ingeniør Povl
Vinding, efter vår anmodning
elskverdigst har stillet til vår
disposisjon.
deise, en institusjon som blom-
strer den dag idag, og som
blandt annet utdeler Ørsted
medaljer til fortjente forskere.
Dette selskap trådte i virksom
het i løpet av 1824, og blandt
dets formål var også det å inn
hente etterretning om de for
skjellige erhvervsgreners til
stand i landet og underkaste
dem kritisk undersøkelse. I en
bemerkning som er knyttet til
vedtektene, hevder H. C. Ørsted
den grunnsetning, at den tek
niske utdannelse ikke alene
skulde bygge på et grunnlag
som var spesielt for det hånd
verk og den industrigren der
var utdannelsens formål, men
på almindelig mekanikk, fysikk
og kjemi. Innen selskapet var
der dog ennu langt fra almin-
Det var ingen tilfeldighet, at
det blev elektromagnetismens
opdager, H. C. Ørsted, der blev
stifteren av og første direktør
for Danmarks tekniske høi-
H. C. Ørsted,
Den polytekniske læreanstalts grunnlegger
og første direktør.
skole: Den polytekniske læreanstalt, som iår feirer sitt
lOOårs jubileum.
delig tilslutning til dette standpunkt.
I november 1827 foreslog et av selskapets styre
medlemmer, professor Ursin, oprettelsen av en skole som
skulde tjene til utdannelse av embedsmenn av krigsstan
den, og til utdannelse i civile fag hvortil krevedes særlig
praktisk duelighet, og endelig til utdannelse av borgere
til fabrikkvirksomhet og miaskinfag. Undervisningen
skulde dels være praktisk, dels teoretisk, og til skolen
skulde knyttes et verksted. Elevene skulde begynne på
denne skole, så snart de hadde gjennemgått læren i et
håndverk. — Tendensen i dette forslag var almindelig i
Europa dengang og spores også i planene for de rundt
otn i de europeiske land i disse år opdukkende tekniske
høiskoler.
Allerede i 1813 hadde Ørsted, som var ansatt ved
Københavns universitet, foreslått en reform av fysikkens
og kjemiens hele stilling ved universitetet. Det var en
grunnanskuelse hos Ørsted at naturvidenskapenes utvik
ling har en meget stor betydning for erhvervslivet og
det skyldes hans målbevisste arbeide, at det matematisk
naturvidenskapelige fakultet blev oprettet og at de eks
perimentelle naturvidenskaper fikk borgerrett ved univer
sitetet; seiv om hans første innstilling i 1813 led den
skjebnei, å bli lagt til side.
Men ikke alene ved universitetet betydde Ørsteds
arbeide overmåte meget for naturvidenskapenes stilling,
w
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
