Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 23. august 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stasjon på Flekkefjordbanen ca. 3,5 kmi lang og et 900 m
langt bryggespor til Sirdalsvann. Flekkefjordbanen mel
lem Sirnes og Trondviken forutsettes nedlagt. — Foruten
ovennevnte stasjoner har iman Skårkleiv lastespor mellem
Nodelandsmoen og Bredland, Høie holdeplass mellem
Bredland og Øyslebø og Lølandsfjelli stoppested mellem
Gyiland og Bakke.
Arbeids- og transportforholdene ligger gunstig an for
de store arbeider innen Vest-Agder. Et vel utviklet vei
nett i forbindelse med fortrinlig vedlikehold, gjør det
mulig å nå praktisk talt helt frem med bil til alle innslag
for de større tunler og likeledes for en stor del til linjen
forøvrig. Vest-Agder fylkes elektrisitetsverk spenner med
sine tråder vidt over, så man overalt får adgang til driv
kraft for de mangel maskiner. Boligforholdene er derimot
mindre bra, idet der på de forholdsvis små og spredte
gårder neppe blir anledning til innkvartering i vesentlig
utstrekning, og man blir således henvist til å bygge.
Ved den her omhandlede linje der i nogen grad av
viker fra det av jernbaneundersøkelsen fulgte terreng,
har man opnådd å forkorte avstanden mellem Kristian
sand og Trondviken med ca. 18km. Den samlede mindre
utgift i anleggsolmkostninger skulde bli ca. 12 mill. kr.
sammenlignet med jernbaneundersøkelsens linje. Hertil
kommer så den ikke ubetydelige besparelse i vedlike
hold — og driftsutgifter ved den kortere lengde. For
kortelsen er opnådd delvis ved at man nu er gått gjen
nem Kvinesheia med tunnel istedenfor tidligere over heia,
og delvis ved ny linjeføring gjennem Gyland og Bakke.
Hvad de geologiske jorhold angår har man fra Kros
sen til Trondviken hele veien kun grunnfjell tillhørende
det store sydlige grunnfjellområde. Bergartene består
av granitter og gneiser. Meillelm Krossen og Øyslebø
optrer både granitter og gneiser og det samme er tilfellet
mellem Gyland og Trondviken. Den eneste tunnel som
foreløbig er nærmere geologisk undersøkt er Hægebo
stadtunnelen. Denne kommer i hele sin lengde til å ligge
i granitt.
IV. Trondviken—Stavanger.
Forafbeider.
De tekniske forutsetninger er de samme som for den
föregående parsell. Maksilmalstigningen 25 °/00 förekom
mer dog ikke her i så stor utstrekning, idet det kun er
et mindre optrekk mellem Helleland og Bjerkreim og
overgangen mellem Bjerkreim og Gjesdal som delvis
krever en så sterk stigning. Planleggningsarbeidene
(kurvestikning) har vært ledet av distriktsjef i Stavan
ger, Eide, med assistanse av avdelingsingeniør Bakke,
og er ferdig på strekningen langs Flekkefjordbanen,
samt delvis ’meillem Klungland og Ålgård og fra Ganddal
til Stavanger. På sistnevnte parti, hvor Jærbanen følges,
krever stasjonsplanene for Sandnes og Stavanger betyde
lig arbeide. En foreløbig iplan for førstnevnte er allerede
förelagt kommunen til uttalelse. Stavanger kommune lot
i 1917—18 holde en kombinert regulerings- og stasjons
konkurranse i anledning av Sørlandsbanens innførsel i
byen. De innkomne konkurranseutkast er av jernbanen
videre bearbeidet, men på grunn av manglende penge
midlcr har man ennu ikke kunnet frdmlegge nogen helt
ferdigbehandlet plan.
Linjebeskrivelse.
Efter i tunnel å ha passert gjennem Trondåsen, der
nu så å si stenger mellem Sørland og Vestland, forener
den projekterte Sørlandsbane sig ved Trondviken i
Lundevann med Stavanger—Flekkefjordbanen som følges
nordvestover langs det vakre Lundevann, til Moi i Lund
herred, et såvel for sin naturlige skjønnhet som for sitt
sunde og gode klima kjent og meget søkt sted, og videre
fra Moi st. 58 m o. h. over Moielven, hvis 2 brospenn
å 21,2 imi må ombygges, så stigende i lempelig terreng
langs skogklædte dalsider forbi gården Osen, og langs
Hofsvannet til gården Skjeggestad, hvor den imponerende
og for sin villhet vel kjente Drangsdal begynner. Gjen
nem denne, ca. 7 km lange dal med maks. stigning 19°/00
forlater Sørlandsbanen på flere steder den nuværende
linje, dels for kurvaturens skyld, men særlig for å skaffe
en mere driftssikker linje for de stadige stensprang og
sneskred som går utover de høie og næsten loddrette
fjeilstyrtninger. Arbeidet med disse omleggninger har
pågått som nødsarbeide fra 1922, Imien skal sannsynligvis
fra 1. juli iår drives ordinært. Det største enkeltarbeide
her er Drangsdalstunnelen med en lengde av 2095 m,
der foruten fra begge ender drives fra to tverrslag.
Der er til dato inndrevet ca. 1600 m. Efter å
ha passert den eneste bopilass i Drangsdalen, gården
«Drange», vannskillet 191 mo. h. og «Troldskaret», når
man frem til Heskestad st. 165 m o. h. hvor naturen
fullstendig skifter karakter. Dalen utvider sig ganske
betraktelig, dannende store lett dyrkbare myrstrekninger
4ned mange fiskerike vann innimellem. Gjennem Heske
stad herred kan man bedre enn mange andre steder se
den store og gavnlige innflytelse jernbanen har hatt. De:
Trondviken.
346 TEKNISK UKEBLAD Nr. 34 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
