Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 23. august 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
store myrstrekninger der før lå øde og til ingen nytte,
er nu for en| stor del lagt under kultur og vidner tilfulle
om hvad arbeidsomhet og nøisomhet i förening med god
jernbaneforbindelse kan utrette. På denne strekning pas
seres Ualand st. hvor de efter Flekkefjordbanens anlegg
sterkt utviklede jordbruksforhold har nødvendiggjort op
førelse av meieri. Et stykke nordenfor Ualand st. når
Flekkefjordbanen sitt høieste punkt, kote 196 m, en bukt
av Bilstadvann passeres, hvorefter linjen går langs det
temmelig store, av Egersunds komlmune regulerte, Texe
vann 1). Ved dettes nordende ophører platået og dalen
trekker sig atter sammen. Avløpet fra Texevann følger
langs linjen i stryk og foss frem til Helleland st., kote
92 m. Sirdalen har god forbindelse med denne stasjon
ved veien gjennem den ca. 40 km lange Gyadal, hvor der
går rutebiler i korrespondanse med togene.
Ca. 3 klmj nordenfor Helleland — ca. 1 km fra Klung
land st. — forlater Sørlandsbanen den nuværende bane,
går over Hellelandselven litt nordenfor Helleland kirke
på ny broi med 2 spenn å 321 m og kursen settes gjennem
den overmåte vakre og tiltalende Bjerkreimsdal. En
høiderygg må passeres, hvor som foran nevnt 25 °/00
er anvendt både op og ned, og man når freta til dalens
hjerte, hvor Bjerkreim st er lagt, kote 62. Stasjonen er
förutsatt utstyrt med militært kryssningspor samt gods
spor. Like nordenfor Bjerkreim st. går linjen over
Bjerkreiniselven på 2 spenn ä 35 m. Et langt og tungt
optrekk begynner nu, hvor 25°/00 også blir benyttet.
Gjedreimgårdene passeres og man når Vikeså stpst.
med meieri og adskillig bebyggelse. Fra Vikeså må
linjen utvikles i flere kilometers lengde for å nå op på
Storsheia, vannskillet mellem Bjerkreim og Gjesdal nær
herredsgrensen, hvor Sørlandsbanen når sitt høieste punkt
i Rogaland ved Bue, kote 236 m og umiddelbart efter
Søyland st., kote 234 m. Nu begynner fallet nedover,
Kyllingstad stpst. passeres og man når frem til Ålgård st.,
kote 94 m sota er endepunktet for den nylig med bred
sport planering byggede Ålgårdbane. Her er de lands
kjente Ålgård Ullvarefabrikker beliggende, og hele stedet
er preget av denne gamle og store bedrift.
x) På lengdeprofilet er feilskrevet Tetevand.
o
Planeringsarbeidene på strekningen fra Klungland til
Ålgård må sies å være ganske greie. På den første strek
ning fra Klungland til Bjerkreim er fjellarbeidene mest
fremtredende med endel mindre tunler iblandt. Fra
Bjerkreim og nordover vil jordarbeidene bli de frem
herskende. Jorden består for den vesentligste del av
grus og sten.
Fra Ålgård fortsetter linjen langs Figgjo elv, passerer
stoppestedet Figgjo, hvor de likeledes meget bekjente
Figgjo Ullvarefabrikker er beliggende, faller videre forbi
stoppestedene Bråstein og Foss-Eigeland og når til Gand
dal stasjon, hvor Sørlandsbanen forener sig med Jær
banen. Videre nordover går banen gjennetai den over
ordentlig frodige og fruktbare Ganddal til Sandnes
beliggende ved bunnen av Gannsfjorden, og ganske visst
en av landets mest blomstrende mindre byer. Den nu
værende bane går tvers igjennem byen, kryssende alle
gater i plan. Sørlandsbanen er förutsatt løftet, så nød
vendige gatekryssninger kan foregå under linjen. Fra
Sandnes følger Sørlandsbanen den nuværende linje inn
til Stavanger. Å få anordnet en praktisk og tilstrekkelig
stor stasjon i Stavanger, er ikke lett, da terrenget er
temmelig vanskelig med gammel bebyggelse.
Statsbanenes geolog meddeler angående de geologiske
forhold følgende: På hele strekningen fra Trondviken til
Ganddal st. på Jærbanen ligger linjen fremdeles innenfor
det store sydlige grunnfjellområde (nevnt under avsnitt
III). Fra Trondviken til imittveis mellem Moi st. og
Heskestad optrer gneis. Herfrå til Vikeså stpst. består
det faste fjell av labradorsten (en bergart som omtrent
utelukkende består av feltspat) og andre nærstående
bergarter tilhørende et felt som strekker sig helt ned til
kysten og har utbredelse såvel nordenfor som sønnenfor
Egersund. Disse bergarter finnes ikke på Sørlandsbanens.
øvrige strekning. Fra Vikeså stpst. og frem til Ganddal st..
har man gneis og granitt, dog overveiende gneis.
Fra Oslo til Kongsberg er reiselengden ca. 99 km, fra’
Kongsberg til Neslandsvatn ca. 122 km, fra Neslandsvatm
til Grovane ca. 124 km, fra Grovane til Kristiansand ca.
20 km, fra Kristiansand til Stavanger ca. 222 km. Fra
Oslo til Stavanger ca. 587 km. Sidelinjen Neslands
vatn—Kragerø er 26 kim lang.
’ •
RBEjgCgjJfli» •<gcj>**’jMßM• •J- -2*?iWlrygMMr,r.^. i?11>LBgMMgEM»aJWjW>* . 1 •• . x
% -
F
- / —’/? a:
; •
L . k./^«;.’ . I . t . ,
Stavanger.
23. august 1929 TEKNISK UKEBLAD 347
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
