Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 30. august 1929 - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da består jo reguleringen bare i å trekke op nogen linjer
på et kart og dertil trenges ingen annen fagkyndighet
enn litt tegneferdighet Men også på dette felt synes det
som man nu har gått for vidt i sin tillit til legmanns
skjønnet. Den nye bygningslov bryter bestemt med for
holdet og påbyr at reguleringsplanene skal utarbeides av
fagkyndige.
Under små og enkle forhold kan dette kanskje synes
mindre påkrevet, men man må enindre at regulerings
planen, den være så enkel den være vil, ikke lenger be
står bare av linjer på et kart men tillike av en hel rekke
bestemimelser som skal gjennemføres og håndheves, og
på dette område vil nok den erfarne fagmann kunne yde
både tekniske funksjonærer og kommunale tillitsmenn
hjelp og støtte i utførelsen av deres vanskelige hverv.
Bygningsloven er nemlig ikke lett kost, seiv jurister sies
å kvie sig for den. Når derfor jeg som ikke jurist har
våget mig ivei med å kommentere en del av de viktigste
bestelmmelser på reguleringsområdet, så er det fordi
loven hovedsakelig behandler tekniske og praktiske
spørsmål, som det kan være naturlig å betrakte også fra
teknisk synspunkt.
Loven er skrevet for det hele land og gjelder såvel
for de største byer som for de minste byggekommuner.
Som følge derav må der overalt taes et utvalg av lovens
bestemmelser som passer for vedkomlmende sted. I de
større samfund har man selvfølgelig hjelp nok både tek
nisk og juridisk, så for dem trenges ingen kommentarer,
derfor har jeg valgt å betrakte loven fra det synspunkt
som den bør sees, når den gjøres gjeldende for en større
hussamling på landets grunn, og for samtidig å skaffe
en i teknisk henseende bedre oversikt over lovens bestehir
melser, har jeg istedenfor å følge lovens kapitler og
paragrafer behandlet bestemmelsene i den rekkefølge
som de kan antaes å komme til anvendelse eftersom de
tekniske arbeider kommer til utførelse. De behandlede
paragrafer er altså gruppert under det tekniske arbeide
som de omhandler.
Hvis jeg med denne liille redegjørelse solm kun omfat
ter de aller enkleste forhold, i nogen grad kan lette en
og annen kollega eller kommunal tillitsmann i deres van
skelige arbeide med istandbringelse, revisjon og gjen
nemførelse av reguleringsplanene, så er hensikten med
disse bemerkninger opnådd.
I. Når bygningsloven ikke er gjort gjeldende.
Det synes nokså eiendommelig at der i en lov inntaes
bestemmelser, oto hvorledes der skal forholdes på steder,
hvor loven ikke er gjeldende. Det hadde vel vært natur
ligere om disse bestemmelser var inntatt i veiloven eller
andre for stedet gjeldende lover, og at der så var henvist
hertil i bygningsloven. Men den slags formalia får man
vel overlate til våre jurister. Bestemmelsene er gode og
i høi grad påkrevede og vil utvilsomt forbedre bygge
forholdene langs våre veier.
1. Bebyggelse langs veiene.
§ 22.
1. For steder på landets grunn som ikke er underlagt
bygningsloven, kan fylkesveistyret, hvor det anses på
krevet, utferdige nærmere reguleringsbestemmelser for
nybygning langs veiene. Før sådan bestemmelse treffes’,
skal vedkolmmende herredsstyre gies anledning til å ut
tale sig. Fylkesveistyrets avgjørelse kan av herredsstyret
innankes for vedkommende regjeringsdepartement.
2. Kontrollen med at bestemmelsene overholdes, til
ligger fylkesveistyret.
Når bebyggelsen langs våre mere frafikerte veier
begynner å bli generende ved at den kliner sig for tett
inn på veikantene, stenger utsikten i kurvene og hindrer
utvidelser og utretninger, så har man hittil ikke hatt
anledning til å gripe inn med reguleringsbestemmelser.
Men med den stadig økende biltrafikk har denne bebyg
gelse vist sig ennu Imere generende enn før, så det var
på høi tid at man nu har fått anledning til å regulere
den. Reguleringsbestemmelsene, som skal utferdiges av
fylkesveistyrene, kommer formentlig hovedsakelig til å
bestå i anordning av tilbaketrukne byggelinjer og be
stemmelser om avstand mellem husene o. 1.
Paragrafen inneholder ingen bestemmelser om erstat
ninger for de pålagte reguleringsbestemmelser. Men
skulde et erstatningsspørsmål opstå, må det vel behand
les efter andre regler enn bygningslovens, da forutset
ningen jo er at denne lov ikke er gjeldende.
2. Større hussamlinger på landets grund.
§ 1.
1. Denne lov gjelder for landets byer (kjøpstæder,
ladesteder og bergstaden Røros) samt i en utstrekning
av 200 m utenfor sammes grenser (byggebeltet). Bygge
beltets utstrekning kan utvides efter bestemmelse av ved
kommende regjeringsdepartelment efterat vedkommende
herredsstyre har hatt anledning til å uttale sig derom.
Lovens forbud mot loftsinnredning over 2. etasje i tre
bygninger (§ 114) gjelder dog over det hele land for
pleiehjem og sykehus.
2. Vedkommende regjeringsdepartement kan bestefnir
me, at loven helt eller delvis skal gjelde for større sam
linger av bygninger på landets grunn, samt for strek
ninger hvor sådanne samlinger begynner å dannes. For
innen sådan bestemmelse fattes, skal herredsstyrets ut
talelse være innhentet.
3. Det påligger fylkesmannen å avgi innberetning til
vedkommende regjeringsdepartelment, når bygningsloven
antaes å burde gjøres gjeldende for et strøk på landets
grunn.
Ifølge disse bestemmelser blir det ikke bare avhengig
av herredsstyrenes beslutning om bygningsloven skal
gjøres gjeldende for et strøk eller ikke, men tillike av
fylkesmannens og departementets opfatning av forhol
dene på stedet. Man har formentlig erfaring for at her
redsstyrene er tilbøielige til å vente forlenge med å sørge
for ordnede byggeforhold. Det er jo langt behageligere
å la folk bygge som de vil uten nogen inngripen fra det
offentliges side, men soimi regel straffer det sig, hvis man
ikke griper inn i tide.
II. Når bygningsloven gjøres gjeldende.
1. Bygningsråd.
§ 12.
Hvor denne lov er eller blir gjort gjeldende, skal der,
hvis ikke anderledes er bestemt ved vedtekt, være et byg
ningsråd for behandling av spørsmål vedkommende by
planer og bygningsanliggender, samt bygningssjef og
reguleringssjef hvor bystyret bestemmer at sådanne skal
ansettes.
30. august 1929 TEKNISK UKE BLAD 353
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
