Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 30. august 1929 - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
§ 13.
1. Bygningsrådet skal bestå av politimesteren — eller
hvor det bestemmes av vedkommende regjeringsdeparte
ment, lensmannen — helserådets ordfører, brandsjefen,
bygningssjefen og reguleringssjefen, hvor sådanne er an
satt, samt av et tilsvarende antall av bystyret valgte
medlemmer, dog minst tre. — Hvor det ved kongelig
resolusjon er bestemt at lensmannen skal være medlem
av bygningsrådet i politimesterens sted, blir denne ord
ning gjeldende inntil anderledes bestemmes ved vedtekt.
2. Varamenn for bygningsrådets medlemmer opnevnes
ikke. Et av medlemmene bør tilhøre det sittende for
mannskap. Rådet velger hvert år sin formann og vara
formann.
De kommunevalgte medlemmer av bygningsrådet be
høver ikke å være fagkyndige på bygningsområdet, men
det faller vel nokså naturlig å velge folk som har litt
kjennskap til bygningsfaget. Man bør dog være opmerk
som på ikke å velge personer, hvis private virksomhet
ligger således an, at de i nevneverdig grad kommer til
å bestemme olm og kontrollere sine egne arbeider. Seiv
om vedkommende er en i alle deler dyktig og pålitelig
mann, er forholdet lett egnet til å sette snakk og rykter
igang.
Bygningssjef og reguleringssjef blir formentlig kun
ansatt t større byer. I de mindre kommer vel stads- eller
kommuneingeniørene for en stor del til å besørge deres
forretninger, Imens man på steder hvor der ikke er ansatt
nogen tekniske funksjonærer må ordne sig med konsu
lenter. Herunder bør man være opmerksom på at tek
niske funksjonærer ikke vil bli anerkjent som fagkyndige
på reguleringsområdet medmindre de har full ingeniør
eller arkitektutdannelse (kfr. departementets skr. av 25.
mai 1928 til Byforbundet).
2. Byggebeltet.
§ 19.
1. I de tilfelle hvor loven gjelder eller gjøres gjel
dende på landets .grunn tilligger det herredsstyret å
utføre hvad der i denne lov er tillagt bystyret.
2. Hvor der er oprettet eller herefter oprettes byg
ningskomlmune, trer bygningskommunens styre i herreds
styrets sted.
3. Strøk som støter umiddelbart til b’y (byggebeltet
eller deler av samme) kan av vedkommende regjerings
departement på andragende fra herredsstyret i bygnings
vesenets anliggender underlegges byens bygningsmyndig
heter og bystyre, dog således at ordføreren i herredets
helseråd eller et annet av herredsstyret valgt medlem
tiltrer bygningsrådet i saker som angår dette strøk.
4. Vedko’mmende regjeringsdepartement bestemmer
hvorledes der skal forholdes for å få tilveiebragt tilfreds
stillende ordning med hensyn til utarbeidelse av byplan
med tilhørende vedtekter (jfr. § 24) for sammenhengende
strøk som henligger under forskjellige bygningsmyndig
heter (jfr. § 30).
Byggebeltene har jo hittil som regel vært administrert
av byene, det vil derfor medføre en ganske vesentlig
forandring i forholdene, når bygningsadministrasjonen
skal overtaes av herredene, forsåvidt de da ikke søker
departementet om å bli fritatt herfor. Det har visstnok
vært et allmindelig ønske i landdistriktene å bli kvitt
byenes bestemmelsesrett over den verdifulleste del av
den tilstøtende landkommunes areal. Men det koster å
være kar. Med administrasjonen og bestemmelsesretten
følger også de förpliktelser, som loven pålegger kom
munene.
Spørsmålet om overtagelse eller ikke overtagelse av
administrasjonen i byggebeltene er formentlig avgjort i
forbindelse med lovens ikrafttreden. Men spørsmålet kan
nok bli aktuelt igjen, særlig hvis bebyggelsen utenom
byggebeltet blir så sterkt at loven må gjøres gjeldende
for større deler av den tilstøtende landkommune. I så
tilfelle synes det rimelig, at denne overtar hele bygnings
administrasjonen innen sitt område.
3. Bebyggelse i uregulert strøk.
§ 29.
1. Når bygning opføres i strøk som ikke er regulert,
fastsetter bygningsrådet byggelinjer samt bygningens
høidebeliggenhet. Hvis ikke anderledes bestemmes ved
vedtekt skal grunneierne i strøket høres og forsåvidt ut
gifter påføres kommunen, bystyrets samtykke innhentes.
Beslutningen meddeles de interesserte og formannskapet,
2. Sådanne forandringer av eldre bygninger som om
handles i § 32 krever bygningsrådets samtykke.
§ 61
Det kan ved vedtekt bestemmes at ingen grunn må
bebygges med bygning bestemt til ophold for mennesker
uten at der til enhver tid er tilfredsstillende adgang til
godt og tilstrekkelig drikkevann. Det samme gjelder om
bygning bestemt til ophold for dyr. I tvisttilfelle avgjøres
spørsmålet av helserådet..
§ 62.
Det kan bestemmes ved vedtekt at grunnstykker uten
for regulert strøk for å kunne bebygges enten må være
beliggende ved en for offentlig ferdsel bestemt vei eller
være tilknyttet sådan ved en av bygningsrådet godkjent
adkomst. Forsåvidt denne ikke tilhører den byggende,
skal den være ham varig sikret ved tinglest erklæring
fra eieren, eller på annen måte som bygningsrådet finner
betryggende.
På det tidspunkt da bygningsloven gjøres gjeldende
föreligger der vel i almindelighet ingen reguleringsplan.
Noget av det første bygningsrådet må ta sig av blir
derfor bebyggelsen i de ennu uregulerte strøk. Å be
stemimie høide og retning for denne bebyggelse på en
sådan måte at den senere kan passes inn i regulerings
planen er ikke alltid så liketil, særlig hvis man ikke har
tilstrekkelig teknisk hjelp. Bygningsrådet bør derfor
ikke være for slepphendt med byggetillatelser, men heller
sørge for at de i § 61 og 62 omhandlede vedtekter sna
rest mulig blir vedtatt. Det vil lette arbeide): og samtidig
hindre bebyggelsen fra å. bre sig utover markene uten
vei eller sti. Bestemmelsen i §61 er jo særlig av sanitær
art og bør derfor pålegges overalt hvor man er henvist
til bekker og brønnvann.
§ 34.
Når et strøk står for tur til å reguleres, eller byg
ningsrådet finner at en omregulering bør taes under
overveielse, plikter den som vil utføre byggearbeidet i
strøket, utsette dermed inntil reguleringsspørsmålet er
endelig avgjort, medmindre det projekterte byggearbeide
efter bygningsrådets skjønn utvilsomt ikke vil vanskelig
gjøre gjennemførelsen av den nye reguleringsplan. Grunn
eier i strøket kan kreve avgjørelse innen et halvt år
efterat bygningsanmeldelse er innsendt. Er reguleringen
innen den tid ikke fastslått, kan tomten bebygges, men
den byggende har med hensyn til byggelinjer og byg
ningens beliggenhet å rette sig efter bygningsrådets
bestemmelser. Tidsfristen innen hvilken bygningsrådets
avgjørelse skal treffes, kan forlenges av departementet.
354 TEKNISK UKEBLAD Nr. 35 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
