Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 30. august 1929 - Lokomotivets sjel, av G. B. - Siemensbauten, av Andr. Bugge - Foreningsefterretninger - N. I. F.s arbeidsledighetskasse - Notiser - Norsk hovedjernbane i 75 år - Bilag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at det er en rotte: For det ekleste et lokomotiv vet er
å tråkke på noget bløtt!
Lokomotivet i litteraturen er i det hele tatt et rikt
kapitel. Hadde jeg bare notert det hver gang jeg i dikt,
romaner o. 1. fant mer eller mindre poetiske skildringer
av lokomotivet, skulde jeg kunne legge frem en pen liste,
men det har jeg altså ikke. Noget vi alle husker er for
resten Herman Wildenveys morsomme uttrykk: Det
lurende lokomotiv.
Jo, lokomotivet har sjel. Men vel å merke en sjel av
samme beskaffenhet som den barnet gir sin leke. For
en liten pike vilde det være latterlig å tvile på at hennes
elskede yndlingsdukke hadde tanker, følelser, begjær og
ønsker, akkurat som hun seiv. Dukken dør ikke den
dagen den er utslitt, for dens sjel overlever både at hodet
reiser og mer til, men dukken dør den dagen den lille
piken blir så voksen og tørr i tankegangen, at hun ser
at det er en ting av tøi og porselen og intet vesen.
Det vi mennesker steller med har sjel for oss, fordi
vi har gitt det noget av vår beste skaperkraft. Men den
dagen vi tenker oss mennesket borte og tingen stå alene
igjen — försvinner også den sjel vi har lagt i den. Så
vi et lokomotiv stå rustet og vanstelt i et eller annet
barbarisk land, vilde vi uvilkårlig føle dets lengsel efter
civilisert jernbanestell, regelmessig puss og fornuftig
kjøring. Det er fordi at lokomotivet, i hele sin mang
foldighet av funksjoner, gjenspeiler noget hos oss seiv,
at det har en sjel for oss. Vi lar det tenke og føle og
ville, fordi vi, dets skapere og herrer — og tjenere! —
tenker, føler og vil. (j. B.
S1EMENSBAUTEN
Neue Fabrik- und Verwaltungsgebåude, Wohlfahrts
anlagen des Siemenskonzerns, von Hans Herlein. Verlag
Ernst Wasmuth A-G. Berlin.
Dette praktverk er 2. utgave av det for et par år
siden utkomne verk: «Neue Industriebauten des Siemen
konzerns», som nu er utsolgt. I den nye utgave er tatt
med også de av koncernet i den senere tid utførte ny
bygg. Verket innledes med et velskrevet og overfor kon
cernet og arkitekten anerkjennende forord av professor
Dr. Hermann Schmitz.
Utgiveren har ikke tynget verket med lange og de
taljerte beskrivelser. Fotografiene supplert av forordet
gir fagmannen tilstrekkelige oplysninger. Verkets hoved
opgave er å vise den arkitektoniske utvikling av koncer
nets byggeanlegg og til hvilket fremragende resultat
koncernets Baudirektor Hans Hertlein er nådd i løpet av
de 14 år han har bygget for koncernet. Men som det
heter i forordet: Utviklingen har ennu ikke nådd sin
avslutning. Stadig nye driftsformer, fabrikasjonsmetoder
og tekniske krav stiller arkitekten overfor nye bygge
opgaver og gir ham anledning til i den praktiske løsning
og den monumentalte utformning fra verk til verk å
skride fremover til alltid større klarhet og fullkommenhet.
Enhver industridrivende, ingeniør og arkitekt vil sik
kert med levende interesse og utbytte studere dette
praktverk, som i sin første utgave vakte berettiget op
merksomhet overalt. Her fremlegges resultater som taler
tydelig om et fruktbringende samarbeide mellem de
nevnte fagmenn.
Hvad professor Schmitz i forordet et sted sier må
ikke alene opfattes som hans personlige syn på moderne
industribyggekunsts betydning, men også som tendensen
i Siemenskoncernets og arkitektens syn og mål.
Han sier bl. a.: «Intet annet område i byggekunsten
inntar en så central stilling i nutiden som industriarkitek
turen med alt som hører dertil, intet har så avgjorte og
synlige resultater å opvise preget av den moderne tids
ånd. Intet annet område av byggevirksomheten har for
stått å gjennomføre de i den siste menneskealder opståtte
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
krav til arkitektonisk, gestalt ut fra byggverkets bestem
melse, konstruksjon og material, som nettop industri
byggekunsten.»
Ja, man kan til og med hevde, at de saklige opgaver
i industriarkitekturen har gitt vår generasjon de sterkeste
impulser til arkitektonisk komposisjon.
Ledelsen av de store fabrikker og koncerner opfyller
en förpliktelse overfor vår tids kultur ved å vise interesse
for den arkitektoniske utformning av sine anlegg og
likeledes når den gjennem teknisk og hygienisk fullkom
mengjørelse av anleggene imøtekommer de moderne
praktiske og sociale krav.
De av Hertlein for Siemenskoncernet utførte forskjel
ligartede bygg, fabrikker, administrasjonsbygninger, syke
hus og våningshus forener i høi grad saklighet og hen
siktsmessighet.
Det er derfor grunn til å studere dette verk.
Andr. Bugge.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F.s ARBEIDSLEDIGHETSKASSE
Utdrag av regnskapet vedrørende utbetalt ledighetsbidrag
i kvartalet april—juni 1929.
. , Antall Antall _ ,
Avdelmgene _ Beløp
pers. dagpr
16 512 kr. 4342,00
NORSK HOVEDJERNBANE I 75 ÄR. Den 1. sep
tember er det 75 år siden Norges første jernbane, Hoved
banen, blev åpnet. I England hadde man hatt jernbaner
siden 1825, i Belgia og Tyskland siden 1835, men først
i 1854 kolm, turen til Norge. Hovedbanen var bygget av
engelske kontraktører for et privat selskap med aktier
fordelt mellem Staten, de interesserte kommuner og pri
vate. Regjeringen hadde, overensstemmende med den
nedsatte jernbanekommisjonens innstilling foreslått at
banen skulde anlegges for norsk regning, men Stortinget
våget ikke å gå med på det. Arbeidet blev igangsatt i
1851.
Åpningsdagen blev feiret ’med store festligheter. Et
ekstratog med 12 vogner gikk fra Kristiania om morge
nen, og kl. 1 blev der holdt frokost på Eidsvoll. Kl. 4
kom toget tilbake til byen, og om aftenen var der stor
middag i Frimurerlogen.
Banens lengde er 68 km. I driftsåret 1855 blev be
fordret ca. 168 000 reisende og 83 000 tonn gods. Disse
tall var for driftsåret 1927/28 vokset til henholdsvis ca.
3 670 000 reisende og ca. 1 334 000 tonn gods.
Av større forandringer som banen i årenes løp har
undergått kan nevnes bygning av ca. 20 km dobbeltspor
Oslo—Lillestrøm, anlegg av godsspor til Alnabru, de
store broer ved Jesseim og Eidsvoll, elektrisering av
strekningen Oslo—Lillestrøm,, såvelsom en rekke andre
forbedringer av anlegget.
Hovedbanen blev som bekjent innløst av Staten 1. juli
1926.
BILAG. Med dette nummer følger et løst bilag fra
Brinchmann & Co. A/S, Oslo.
Aalesund 1 26 kr. 234,00
Bergen 2 77 693,00
Drammen 1 17 » 153,00
Fredrikstad 1 12 » 84,00
Hamar 1 15 »
Hardanger 1 20 » 180,00
Oslo 5 191 » 1477,00
Stavanger 1 49 441,00
Trondhjem 3 105 » 945’00
362 TEKNISK UKEBL AD Nr. 35 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
