Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6. september 1929 - Norges tekniske høiskole. Rektors tale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vil der kunne utdannes fysikere og laboratorieingeniører for
vår industri. Der vil dog med det utstyr som vårt fysiske
institutt for tiden har, bare kunne optas nogen få studenter
hvert år på den nye linje.
Jeg vil så gå over til å nevne litt om arbeidet her, om
våre studieplaner og laboratorier. Den første betingelse for
at en høiskoie skal kunne løse sin opgave er at den har
•dyktige lærere. Men det er også av den største viktighet
at man arbeider efter studieplaner som er avpasset efter
tidens krav og at man har gode laboratorier for undervis
ningen og for det forsknings- og det videnskapelige arbeide
som må drives ved en teknisk høiskoie.
De studieplaner som var opstillet for undervisningen da
vår høiskoie blev salt igang var opstillet som planene for
høiskolene i våre naboland og i Mellem-Europa i tiden efter
1900. Siden den tid er det imidlertid optatt mange nye fag
som er blitt nødvendig på grunn av teknikkens utvikling,
og undervisningen i andre fag har man måttet utvide ganske
betydelig. Man har tildels oprettet nye linjer og man har
måttet bygge nye laboratorier. — På denne måte er en
moderne teknisk høiskoie blitt en meget komplisert anstalt
og de planer den arbeider efter meget omfattende. Hele
denne utvikling har gjort at arbeidet overalt også efter hvert
er vokset ganske betydelig for studentene.
Man har derfor ved mange høiskoler gått videre med
linjedeling og spesialisering enn man før gjorde, idet man
.som regel ikke har villet legge på studietiden for at ikke
ingeniørene skal bli for gamle når de kommer ut i praksis
og for at studiet ikke skal bli for dyrt. De fleste høiskoler
har således beholdt samme studietid som de hadde da de
blev satt igang, nemlig 8 semestere, hvortil som regel kom
mer et semester for utførelse av et større eksamensarbeide,
men i almindelighet tar studiet lengere tid enn dette. Ved
en del høiskoler har man forlenget studietiden til 10 seme
stere. — Hos os ser den normale studietid 8 semestere, hvor
til for elektroteknisk avdeling og maskinavdelingen og den
nye fysiske linje kommer et eksamenssemester. Fordringene
•er her ikke satt høiere enn at de aller fleste klarer studiet
på den förutsatte tid, hvis de arbeider jevnt gjennem alle år.
På grunn av de vanskelige økonomiske forhold i landet
har ikke vår høiskoie helt kunnet følge med i den utvikling
som høiskolene i andre land har gjennemgått i den senere
tid. Vi har ikke kunnet ta op nye fag i nogen større utstrek
ning, og vi ligger nu tilbake med hensyn til laboratorier for
flere fags vedkommende. — Våre studieplaner har vi nu
og da foretatt nogen mindre forandringer ved. Det har
stadig fra studentenes side vært klaget over at de har for
meget å gjøre og får for liten tid til selvstudium. De har
derfor bedt om at antall forelesningstimer må bli innskren
ket og at øvelsesarbeidene må bli redusert. Men samtidig
har de også anmodet om at enkelte nye fag måtte optas
i planene. Dette er forøvrig de samme klager som lyder
ved praktisk talt alle høiskoler.
Høiskolene seiv er imidlertid også på det rene med at
forholdene nu er sådanne at enkelte forandringer i studie
planene bør företas, og der blev derfor hos oss i desember
1927 nedsatt en komité som fikk i opdrag å gjennemgå
Høiskolens studieplaner og fremkomme med forslag til for
andringer. Denne komité avgav sin innstilling til professor
utvalget i vår. De foreslåtte forandringer går i den retning
som tiden og erfaringen overalt har anvist, og går ut på
at forelesningenes antall såvidt mulig skal innskrenkes og
konstruksjonsøvelsene likeså, så studentene kan få litt mere
tid til selvstudium enn de nu har. Man foreslår også å
legge om timene noget, så annen avdeling best mulig kan
bli forbeholdt fagstudiet.
Under behandlingen av komitéens forslag vil også spørs
målet om en friere studieordning bli drøftet så det blir
flere valgfrie fag og mindre skarpe grenser mellem avdelin
gene, og at det kan bli anledning til å studere fag ved andre
avdelinger istedenfor fag ved den avdeling man tilhører.
Som jeg før har nevnt, så er det av den aller største betyd
ning for Høiskolen også å ha gode laboratorier, og disse labo
ratorier vil være under stadig utvikling. Det er med labo
ratoriene som med industrielle bedrifter, de må stadig for
bedres og utvides eller ombygges foråt de til enhver tid
skal kunne være konkurransedyktige. — Tidligere la man
iallfall ved høiskolene i Europa, og da spesielt i Tyskland,
hovedvekten ved undervisningen på forelesninger, bereg
ninger og konstruksjoner; mens man i Amerika tidlig innså
den store betydning laboratorieøvelser har for undervis
ningen. — Efter hvert er man imidlertid også i Europa
mere og mere kommet over til å studere de tekniske pro
blemer også i laboratorier, og ved alle høiskoler innrettes
derfor nu laboratorier i størst mulig utstrekning.
Da vår høiskoie blev startet, blev der også her innrettet
mange laboratorier, men man mangler ennu viktige labo
ratorier. Først må da nevnes laboratoriet for bergavdelingen.
Det var hertil av tidligere storting avsatt kr. 600 000, men
dette beløp blev forrige år inndratt i statskassen. Samme
skjebne som bergavdelingens nybygg fikk ’også skibsmodell
tanken. Der blev for denne inndratt kr. 250 000. Da det
nu ser ut til å lysne for vår skibsbygning, vilde det ha vært
meget ønskelig at skibsmodelltanken kunde ha blitt bygget
så snart som mulig. — Av andre laboratorier mangler bl. a.
laboratorium for elektriske anlegg og laboratorium for
bygningsstatikk. Dessuten mangler der viktige maskiner
i materialprøvningsanstalten og i vannkraftlaboratoriet.
Hertil var der tilsammen bevilget kr. 55 000 av Stortinget,
men dette beløp er også inndratt igjen. Ved varmekraft
laboratoriet er også nyanskaffelser nødvendige, idet man
mangler et høitrykks dampanlegg.
Det meste av dette er laboratorier og utstyr som man nu
har ved de fleste høiskoler og som vi også burde få snarest
mulig. Man har imidlertid ved de tekniske høiskoler også
mange andre viktige laboratorier, som vi dog ikke kan gjøre
regning på å få i nogen nær fremtid. Jeg vil spesielt nevne
laboratorium for papir- og cellulose-industrien.
Laboratorier må man ha av hensyn til undervisningen, av
hensyn til forskningsarbeidet og av hensyn til industrien og
næringslivet i det hele tatt, så det kan ha anledning til med
sine egne folk å utføre forsøk i velinnredede laboratorier. —-
Da våre laboratorier blev planlagt og bygget, var det kanskje
mest tenkt på undervisningen, og det er selvfølgelig også
av den største betydning å ha gode laboratorier for denne;
men i den senere tid har laboratoriene fått større og større
betydning også som forskningsinstitutter og som forsøks
laboratorier for arbeidslivet.
Å drive egne forsøksinstitutter er kostbart, så for
våre forhold vil sikkert ennu i lang tid fremover den
heldigste ordning være å utstyre vår tekniske høiskoie
og våre høiere undervisningsanstalter med de nødven
dige laboratorier så de blir istand til å drive forsknings
arbeider i størst mulig utstrekning. — Forskning i labo
ratorier drives nu på alle mulige områder. Man under
søker materialer og byggemetoder for veier, dam- og
364 TEKNISK UKEBLAD Nr. 36 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
