Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6. september 1929 - Norges tekniske høiskole. Rektors tale - Den polytekniske læreanstalts 100-års jubileum og Det nordiske ingeniørmøte i København, av Thv. H.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kraftanlegg, broer, hus o.s.v. Man eksperimenterer med
maskiner for å få delm så gode og driftssikre som mulig
og med størst mulig virkningsgrad. I skibsmodelltankene
finner man gunstigste skibsform og propellform for å få
spart mest mulig på driftsutgiftene o.s.v. Når man ikke
benytter sig av sådanne undersøkelser kan man være
sikker på å bli liggende under i den konkurranse man
har på alle hold i vår tid. I Amerika blev der f. eks. i
1927 i 600 laboratorier anvendt 300 mill. kr. til forsk
ningsarbeide og i samme år blev der av private personer
og industrielle bedrifter avsatt 450 mill. kr. til støtte for
undervisning og videnskap.
Høiskolens laboratorier har de siste år fått så små
bevilgninger at det hele holder på å gå i stå. Her kan
ikke drives noget forskningsarbeide av betydning og
landet får derfor ikke på nogen måte den nytte som det
kunde ha av de kostbare anlegg vi her har. Det vilde
uten tvil være meget vel anvendte penger om laborato-
28.-31. AUGUST 1929
Åpningsdagen for det store nordiske ingeniørmøte
som blev holdt i tilknytning til 100-års jubileet for Dansk
polyteknisk læreanstalt, oprant med strålende vær, og
det firedagers møte forløp under en nordisk høisomlmer
stemning som bidrog sterkt til å forhøie det storstilede
møtes festlige forløp.
Åpningen fant sted om formiddagen den 28. august
i Paladsteatret hvis store lokale var fyllt til siste plass.
I møtet deltok foruten ingeniørmøtets deltagere også et
stort antall av deltagerne i Det nordiske naturforsker
møte som også blev holdt i tilknytning til 100-års jubileet
og delvis samlmen med ingeniørmøtet Innen den meget
representative forsamling såes medlemmer av konge
huset, prinsene Valdemar og Axel, representanter for
regjeringen og for Københavns kommunebestyrelse,
møtets presidiulm og organisasjonskomité m. fl.
Møtet åpnedes av ingeniør H. Neergaard, Dansk
ingeniørforenings formann og ingeniørmøtets president,
som i en velformet tale fremhevet den store betydning
samarbeidet mellem de nærbeslektede nordiske folks
naturvidenskapsmenn og ingeniører hadde innen den
europeiske kultur. Jo sterkere føling vi har med hver
andre, jo vektigere blir betydningen av vår innsats på
disse områder. Følelsen herav hadde da også blandt
annet gitt sig utslag i nordiske ingéniørmøter hvorav det
første blev holdt i Stockholm i 1897. Siden dengang er
der skjedd kolossale fretmskritt i teknikken, og det var
derfor av stor betydning at Nordens ingeniører og natur-
DEN POLYTEKNISKE LÆRE ANSTALTS 100-ARS JUBILEUM
OG DET NORDISKE INGENIØRMØTE I KØBENHAVN
forskere kom sammen og lærte hverandres ideer å kjenne
og å vurdere hverandres fremskritt.
Taleren rettet en varm takk til alle dem som hadde
bidraget til å få dette møte istand og han takket likeledes
alle de deltagende nordiske ingeniører og naturforskere
fordi de vilde være med å feire den danske polytekniske
læreanstalts jubileum. Han sluttet sin tale med omtrent
følgende ord: «Vi har nu sat rammen på staffeliet, og
vi beder Dem, mine herrer, male billedet i disse dage».
Derefter bragte de øvrige medlemmer av møtets pre
sidium hilsener fra sine hjemland med takk for innby
delsen til møtet. Disse herrer var generaldirektør Malmi
fra Finnland, veidirektør Zoega fra Island, ingeniør Fri
mann Dahl fra Norge og direktør Nauckhoff fra Sve
rige.
Av de mere enn 40 foredrag som blev holdt ved
ingeniørmøtet var 4 anordnet som fellesforedrag for
samtlige ingeniørmøtets deltagere, de øvrige foredrag var
henlagt under 9 faglige seksjoner. Plassen tillåter oss
ikke i dette referat å komme nærmere inn på seksjons
foredragene eller de til dem knyttede diskusjoner, men
vi har dog trodd nedenfor å burde nevne titlene på samt
lige foredrag for at interesserte eventuelt kan skaffe sig
de utførligere referater som senere vil bli trykt. Vi håper
også å kunne komme nærmere inn herpå når det utførlige
referat föreligger.
Den polytekniske læreanstalts rektor, professor, dr.
P. O. Pedersen, innledet den lange foredragsrekke med
et fengslende foredrag om «Udviklingen af den elektriske
komlmunikationsteknik og danske bidrag til denne». Fore
draget blev holdt ved åpningsmøtet, felles for alle møtets
deltagere.
Taleren tok sitt utgangspunkt i oldtidens primitive
midler for meddelelser over større avstander enn ørets
rekkevidde, og han viste hvorledes man allerede før Ør-
wwlhbfr. ’ " £ ,^>Wr
5Slj|Sg
rienes budgetter blev forhøiet, så vi der kunde få mere
arbeidshjelp og mere eL arbeide for.
Vi har helt til vi fikk vår tekniske høiskole ligget
tilbake for andre land med hensyn til teknisk undervis
ningsvesen og laboratorier. Vi vil igjen sakke akterut
uten tvil til stor skade for vårt næringsliv hvis vi
ikke får større bevilgninger til våre forskjellige institut
ter enn de vi nu får. Jeg vil så innstendig jeg kan be
våre bevilgende myndigheter om å være opmerksom på
dette for landets og vårt næringslivs skyld.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
