Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6. september 1929 - Den polytekniske læreanstalts 100-års jubileum og Det nordiske ingeniørmøte i København, av Thv. H. - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Så spaserte man op til det herlige Kronborg slott,
hvor det avsluttende møte under ledelse av den svenske
direktør Nauckhoff blev holdt i den nylig restaurerte,
prektige riddersal. Vår landsmann, professor Edgar B.
Schieldrop, holdt her et spirituelt og vekkende foredrag
betitlet: «Ingeniørenes stilling i teknikkens tidsalder».
Det vil vanskelig la sig gjøre i et kort referat å gi et
treffende billede av den tankebygning som hr. Schieldrop
har bygget op olmkring dette tema, men vi håper senere
å kunne komme utførligere inn på hans foredrag. —
Dette blev påhørt av dep store forsamling med intens
oplmerksomhet og lønnedes med et kraftig bifall.
Ingeniør Neergaard gav et kort, men meget interes
sant overblikk over det skjønne slott Kronborgs historie.
Efter et par yderligere korte innlegg blev Ingeniørmøtet
derpå erklært for avsluttet.
Man begav sig herfrå til «Marienlyst» hvor direktør
Klestrup bevertet det store selskap med en utmerket fro
kost. Under frokosten overrakte direktør Nauckhoff på
gjestenes vegne til møtets president, ingeniør Neergaard,
en vakker sølvbonboniére og til generalsekretæren, brand
inspektør Vinding, en stor sølvpokal.
Om aftenen var der en strålende fest i Københavns råd
hus, hvor kommunebestyrelsen hadde innbudt såvel natur
forskerne som ingeniørene med damer til en recepsjon
kl. 8% aften. I den store hall blev gjestene ønsket vel
kommen av overpresident Biilow.
I en takketale fremholdt prof. Kolderup fra Bergen
at få land har ydet så store bidrag til forskningen i
forhold til folkemengden som Danmark. Navn som I. C.
Jacobsen og Niels Bohr vil alltid lyse — den enes i kraft
av sitt storslåtte offersinn, den annen ved sitt geni. —
Og så hadde man en siste uforglemmelig stund i denne
skjønne bygning hvor pompøs monumentalitet på en så
charmerende måte er forenet med hygge og koselighet.
Fra galleriene over den store hall kunde man nyde det
NÅR BYGNINGSLOVEN GJØRES GJELDENDE
(Fortsettelse fra nr. 35, side 355.)
Av ingeniør Ernst Bjerknes.
5. Reguleringsplanens utarbeidelse.
a. Den offisielle plan.
§ 20.
1. For ethvert sted hvor denne lov gjelder, skal der
utarbeides en fullstendig byplan, medmindre vedkom
mende regjeringsdepartement efter andragende fra by
styret samtykker i at arbeidet utstår enten for stedet i
sin helhet eller for et enkelt strøks vedkommende.
2. Gjeldende byplaner skal snarest mulig efter lovens
ikrafttreden optaes til revisjon, medmindre vedkohimende
regjeringsdepartement finner det upåkrevet, eller antar
at det vil medføre særlige vanskeligheter eller betenke
ligheter.
§ 21.
1. Er et strøk avbrent, skal spørsmålet om dets om
regulering straks optaes til behandling og ny plan ut-
NOGEN BEMERKNINGER TIL DEN NYE BYGNINGSLOVS REGULERINGSBESTEMMELSER
FRA TEKNISK SYNSPUNKT
arbeides, medmindre bystyret med vedkommende regje
ringsdepartéments samtykke finner det unødvendig.
2. Nybygning eller sådanne arbeider som omhandles
i § 32, må ikke finne sted i vedkommende strøk samt i
en av bygningsrådet nærmere avgrenset del av det
tilstøtende strøk, før det er endelig bestemt at den for
håndenværende regulering fremdeles skal gjelde, eller ny
regulering er godkjent.
Bestemmelsen om at gjeldende byplaner skal revideres
er ny og vil få meget stor betydning på mange områder,
kanskje ikke minst i økonomisk henseende, en side av
reguleringssaken som hittil har vært meget lite bearbei
det.
En meget stor del av de nu gjeldende regulerings
planer er lite stemmende med nutidens krav til en prak
tisk, smukk og økonomisk plan, så en omarbeidelse av
eiendoimmelige brogede billde av 1000 dansepar som i
stadig glidende bevegelse minnet om et kaleidoskops
skiftende farvespill.
ja så var eventyret slutt for denne gang — men
møtets deltagere var blit et strålende minne rikere, og
under föredrags- og diskusjonsmøtene såvelsom under
ekskusjonene blev der sikkert høstet mange verdifulle
impulser og erfaringer som vil tjene fremskritt og fort
satt samarbeide blandt skandinaviske ingeniører.
I sin tale under avslutningsmøtet på Kronborg uttalte
ingeniør Frimann Dahl under sterk tilslutning fra for
satnlingen håpet om at det næste nordiske ingeniørmøte
måtte kunne holdes i Norge.
Vi tør hertil knytte det ønske at forholdene til den
tid må bli sådanne hos oss at vi makter å yde noget
som — i sin egenart — kan sidestilles med møtet i
København. De omgivelser og værforhold hvorunder
dette møte blev holdt bidrog selvsagt mektig til møtets
store sukcess, men som vi ovenfor flere ganger har nevnt
må den også for en stor del tilskrives den helt ut for
treffelige organisasjon og ledelse av møtet som ikke
klikket på noget punkt. Møtets organisasjonsutvalg,
presidium og generalsekretær fortjener stor anerkjen
nelse for den måte de løste denne opgave på.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
