Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6. september 1929 - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
disse i de fleste tilfelle vil bli meget lønnende. Dessuten
vil påbudet om revisjon av planene eftersom forholdene
gjør det påkrevet bevirke at man efterhvert korrimer bort
fra den nokså almindelige opfatning, at en regulerings
plan som er approbert er noget evig uforanderlig, som
man ikke mere behøver å tenke på. Tvert imot, regu
leringsplanen må følge med i utviklingen, den må av og til
revideres og fornye» for alltid å stå på høide med tidens
krav.
§ 27.
1. Bygningsrådet har å påse at de i denne lov
foreskrevne byplaner utarbeides, og å sørge for deres
revisjon eftersom forholdene gjør det påkrevet. Planene
skal utarbeides av fagkyndige på områdeT
Bestemmelsen om at reguleringsplanene skal utarbei
des av fagkyndige på området er visstnok meget på
krevet, da en stor del av de nuværende planer bærer
preg av en nokså dilettantisk behandling.
Den forberedende lovkomité anfører i sin innstilling
(side 21), at det ikke har vært forutsetningen at enhver
kommune skal ansette folk som tilfredsstiller kravet til
fagkunnskap på dette område, det vil de fleste kommuner
ikke ha anledning til. Man har derimot förutsatt at der
ved byplanenes utarbeidelse skal tilkalles spesialister
f. eks. ved utskrivning av konkurranser. Man antar endog
at dette i de fleste tilfelle vil være det heldigste, således
at en fast ansatt fagmann vesentlig får en kritiserende
opgave. Utarbeidelsen av byplaner vil på denne måte
falle noget kostbarere enn man nu er vant til, men der
kan neppe være tvil om at utlegget vil lønne sig — kan
skje ikke minst i økonomisk henseende.
I inhst. O. XX. 1923 anføres side 17 at komiteen går
ut fra at de krav som skal stilles til fagkyndighet gjøres
avhengig av opgavens art og omfang. Et mindretall,
Bang, er ikke enig i denne bemerkning.
Loven inneholder imidlertid ingen bestemmelser om
opgavenes art eller omfang, om faste funksjonærer eller
spesialister, den krever ret og slett at planene skal ut
arbeides av fagkyndige. Det må da formentlig bli de
partementets sak i en eller annen form å autorisere disse
fagkyndige.
§ 23
Ved byplaner treffes bestemmelse om:
a) Gaters og offentlige plassers beliggenhet, bredde
og høideforhold, samt i tilfelle det for kaier og kanaler
avholdte område. Byggelinjer faller sammen med gate
linjen forsåvidt ikke anderledes bestemmes.
1 forbindelse med gaters regulering bør avgjøres hvor
stor del av gaten tenkes reservert til fortau, hvorhos man
bør være opmerksom på hvor sporvei og jernbanespor i
tilfelle vil kunne anlegges.
b) Bebyggelsens karakter (åpen eller tett, bygnin
genes avstand fra nabogrensen og i hvilken utstrekning
den indre del av kvartalene skal kunne bebygges.
c) Bygningshøiden for de forskjellige strøik, byg
ningsgruipper eller enkelte bygninger.
d) Om i tilfelle hvilke strøk trebebyggelse kan finne
sted.
Ved byplan kan også treffes bestemmelse om hvilke
tomter skal forbeholdes for statens eller kommunens byg
ninger. Enn videre kan ved byplan treffes bestemmelse
om jernbaners og sporveiers beliggenhet utenfor gate
nettet.
§ 26.
Ved utarbeidelse av byplan skal man ha for øie ste
dets eller strøkets beliggenhet og utvikling og det til
forholdene svarende behov for beboelsesrum, ferdselens,
ildsikkerhetens og sundhetens krav, samt anbringelse av
tilfredsstillende kloakkavløp. Bebyggelsen skal anordnes
på en arkitektonisk tiltalende måte, og således at den
nye og den gamle bebyggelse kommer i harmoni med
hinannen. Hvor større industri kan påregnes, bør der
reguleres strøk for industrielle bedrifter.
Særlig iakttaes:
a) Ved planleggelsen skal der taes hensyn til terren
gets karakter og de stedlige fozrhold.
b) Gater skal søkes lagt således, at de med best
mulige stigningsforhold tilveiebringer korte og hensikts
messige förbindelser mellem ferdselens knutepunkter og
mellem gatene innbyrdes. Stenke stigninger, store skjæ
ringer og fyllinger bør såvidt mulig undgåes.
c) Gaters bredde retter sig efter ferdselens krav.
Gater med sterk forretnings- eller gjennemgangstrafikk
bør ha en bredde av minst 15 m. For andre gater (hoved
gater i småbyer med mindre trafikk (side-gater eller
utpregede beboelsesgater Imed tett eller åpen bebyggelse)
graderes bredden nedover efter gatens karakter.
d) Avstanden mellem byggelinjene bestemmes under
hensyn til ildsikkerhetens og sundhetens krav og med det
for øie å frembringe tiltalende og behagelige beboelses
strøk. Avstanden bør i almindelighet ikke være under
12,0 m.
e) Torv, derunder også plass til torvhaller, åpne plas
ser og offentlige beplantninger skal med hensyn til be
liggenhet, størrelse, form og antall anlegges således, at
de tilfredsstiller såvel ferdselens som sundhetens og
brandsikkerhetens krav, samtidig som de anordnes på
en smukk og tiltalende måte. Tomter for statens og
kommunens bygninger samt offentlige leke-, sports- og
hvileplasser bør avsettes i tilstrekkelig antall.
f) De til bebyggelse bestemte arealer bør avgrenses
således, at de tillåter en tomteinndeling som passer for
den art av bebyggelse som er förutsatt for strøket, like
som der bør taes hensyn til at beboelsesleiligheter sikres
tilstrekkelig sol.
g) Ved bestemmelsen om hvorledes bebyggelse skal
utformes, og om hvorvidt der kan opføres fabrikker og
industrielle anlegg, taes hensyn til stedets eller strøkets
karakter og til det behov der må antaes å bli for de for
skjellige slags bygninger.
I de ytre bydeler skal begrensning av bygnings- og
befolkningstettheten haes for øie.
Industristrøk bør best mulig (ved beplantede beiter
e. 1.) avgrenses fra beboelsesstrøk.
h) Det tillatte antall etasjer bestemmes under hensyn
til stedets og strøkets karakter. På steder hvor der gjen
nemgående ikke har vært bygget i mere enn 2 eller 3
etasjer, må etasjeantallet ikke forhøies utover det til
vante, medmindre der under hensyn til stedets utvikling
eller andre forhold föreligger påviselige grunner herfor.
I strøk med åpen bebyggelse bør som regel ikke til
lätes mere enn 2 etasjer. Mere enn 3 etasjer bør kun
tillätes i de centrale forretningsstrøk i større byer og
hvor forholdene forøvrig har utviklet sig således at det
finnes påkrevet. Kun i de centrale forretningsstrøk i de
største byer bør tillätes flere enn 4 etasjer.
Det bestemmes i vedtekten hvorvidt kjeller og loft
skal medregnes i etasjenes antall forsåvidt de for nogen
del benyttes som beboelsesrum (jfr. § 104) eller arbeids
rum (jfr. § 105).
i) Forholdet mellem bebygget og ubebygget areal i
de forskjellige strøk bør fastsettes:
1. Ved avstandsbestemmelser for de enkelte byg
ninger.
2. Ved bestemmelse om hvor stor brøkdel av hver
enkelt tomt skal kunne bebygges.
370 TEKNISK UKEBLAD Nr. 36 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
