Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. september 1929 - Jernsvamp som råstoff for kvalitetsstålfremstilling - N. I. F. Oslo avdeling - Elektriseringen av strekningen Drammen—Kongsberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av Wo-legert stål smeltedes spesialstål. Se tabell VIII.
Saksestålprøven var «meget god». Magnetstålprøven blev
uglødet og glødet, herdet og undersøkt på magnetiske
egenskaper. Ved naturhård herdning opnådde forsøks
stålet ved en herdning av 820° 69 koersitivkraft ved 10 500
remanens. Kort glødet og herdet sank koersitivkraften til
60 ved 11000 remanens. Hurtigdreiestål forelå som
Wolfram-vanadiumstål med 11 og ca. 17% Wo. E 1187,
1188 og 1426 opnådde ved dreieforsøk resultater som
kom vesentlig høiere-legerte elektro-stålkvaliteter meget
nær.
Fra forsøk til praktisk gjennemførelse er der en lang
vei. Hvad hittil er gjort er forsøk som på mange måter
viser feil og mangler, men jeg vil anføre at man i Sverige
allerede har større erfaring i utnyttelse.n av jernsvamp.
Sandviken anvender nu tross den høie pris allerede 4
6000 tonn Höganäs-svamp årlig, særlig til fremstilling av
grammofon- og urfjærer. Disse fjærer har meget stor fjær
kraft og er meget motstandsdyktige i det lange løp.
Også i ståltrådfabrikasjonen anvendes svampstål i
stigende utstrekning, særlig på grunn av seigheten. For
søk har vist at man ved å forhøie C-innholdet til 0,85’—
0,9 % forbedrer fastheten 20—30 % uten at tvinn- og
bøietallet blir mindre enn ved det tidligere anvendte stål
med 0,70 % C. Også for pianostrenger kan man få høi
fasthet uten at seigheten synker.
Så meget har ialfall forsøkene og de innvundne prak
tiske erfaringer vist at man ved hjelp av jernsvamp kan
utøve en sterk innflytelse på stålkvaliteten. Jernsvampen
er det «friske blod» som tilføres stålfremstillingen eller
som Tysklands stormester på jernets og stålets område
pleier å uttrykke sig: «det er råstoffets «jomfruelighet»
det kommer an på».
Jeg håper man ut fra det föregående vil forstå hvilken
viktighet man må tillegge jernsvampen i metallurgisk
og kvalitativ henseende. Norsk Stål, spesielt dets aktive
medarbeidere, har i første linje arbeidet med til løsnin
gen av jernsvampens problem. Dette er en kjennsgjerning
som det ikke lenger er mulig å komme forbi.
Jeg vil tilslutt henlede opmerksomheten på at spesielt
for Norge bør jernsvampen få særlig fremragende be
tydning ved gjenoprettelsen av dette lands stål- og jern
industri. Jernmalm og billig vannkraft er rikelig for
hånden. Jeg vil håpe det må lykkes landets initiativrike
menn å omsette dette for Norge så viktige problem til’
virkelighet.
N. I. F. OSLO AVDELING
Vi henleder lesernes opmerksomhet på, at der fra’
og med nærværende nr. av bladet regelmessig vil bli
inntatt annonser om N. I. F. Oslo avdelings fredags
møter etc.
Bladet vil herefter bli ekspedert såmeget tidligere at
det kan være alle medlémmer av Osloavdelingen ihende
fredag morgen. Man vil således i T. U. kunne gjøre
sig bekjent med programmet for aftenens møte og an
dre meddelelser som avdelingen måtte ønske å gi sine
medlemmer. Annonsen vil ha sin faste plass i øverste
hjørne til høire på tredje (næstsiste) omslagsside som
i nærværende nummer.
For lesere utenfor Oslo og nærmeste omegn som hit
til først har fått bladet mandag morgen, vil ordningen
medføre den forandring at bladet i almindelighet vil
komme dem ihende lørdag.
Vi henleder salmtidig opmerksomheten på at «for
eningsefterretninger», «notiser» etc. som ønskes inntatt
i ukens nr., må være oss ihende senest mandag morgen.
Tabell V I I I.
Kvalitet Charge nr. C Si Mn Cr w v Sats
WSPS E 1421 0,85 0,04 0,17 — 0,9 — 70 H-svamp + 30 svensk råjern
Magnetstål E 343 0,73 0,05 0,20 — 5,63 — 20 synt, råjern + 80 N St. svamp
E 1188 0 77 0 06 0 21 0 35 5,30 100 H-svamp
Hurtigdreiestål E 344 0,65 0,06 0,17 4,18 18,29 0,65 80 N St-svamp + 20 synt, råjern
Sammenlign.material E 380 0,70 0,04 0,22 3,90 17,54 0,60 Skrapjern
Hurtigstål E 1187 0,78 0,20 0,21 3,35 11,08 1,45 100 H-syamp
E 1186 0,69 0,14 0,26 2,80 16,39 0,80 100 H-svamp
E 1426 0,75 0,12 0,15 3’70 16.83 1,35 70 H-svamp + 30 svensk råjern
W — legerte spesialstål.
Nedenstående meddelelse fra Norges stats
baners elektrotekniske kontor gjengir vi med redak
sjonens tillåtelse efter Nordisk järnbanetidskrift.
Hosstående kart (fig. 1) viser de statsbanestrekninger
på Ostlandet, som hittil er elektrisert.
Den først elektriserte bane var den enkeltsporte
Tinnosbane (Notodden—Tinnoset) som er ca. 30 k)m
lang. Den blev åpnet for elektrisk drift i året 1911. Den
drives med 10 000 Volt 16% per. enfaset vekselstrøm fra
et trefase-enfase omformeranlegg beliggende like ved
banen (i Svælgfoss kraftstasjon) ca. 4 km fra Notodden
ELEKTRISERING AV STREKNINGEN DRAMMEN—KONGSBERG
st. Den elektriske energi leveres fra Svælgfoss som tre
faset vekselstrøm 10000 Volt 50 per.
Drammenbanen (Oslo V—Bragerøen), som har ca.
13 km dobbelt spor og ca. 38 km’enkeltspor, gikk over
til elektrisk drift i 1922.
Hovedbanen. (Oslo o—Lillestrøm)0—Lillestrøm) er 21 km lang
og dobbeltsporet. Den blev åfimet for elektrisk drift i
1927.
Randsfjordbdnen (Drammen—Hokksund—Kongsberg)
er enkeltsporet og 46 km lang. Den blev åpnet for
elektrisk drift i april i år. Enkelte tog vil bli kjørt medi
12. september 1929 TEKNISK UKEBLAD 381.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
