Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. september 1929 - Jernsvamp som råstoff for kvalitetsstålfremstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
koldtrekning viste rørene en påfallende liten opvarmning,
et tegn på stoffets store evne for bearbeidelse. I glødet
tilstand viser de koldtrukne rør stor formforandringsevne.
Den magnetiske prøve med charger som inneholdt mindre
enn 0,05 %i C viste verdier (se tabell IV) som motsvarer
svensk Lancashire-jern skjønt tilsetningene inntar en
større procentdel enn ved Lanceshire-jernet. Tabellens
tall tilfredsstiller angjeldende forbrukeres kvalitetsfor
skrifter.
Tabell IV.
, Induksjon Renianens Koersitivkraft
Charge nr. Tilstann OausJs c. G s. Gauss
H 321 utglødet 17 800 6750 2,0
H 323 — 18 850 4750 2,0
18 850 4750 2,0
H 323 — 18 150 7000 1,7
E 1225 — 19 000 6975 1,7
Lancashire-jern — 19 000 4800 1,9
Tysk normal-
forskrift >l5 000 < 7000 <2,0
Charge nr. Sats
Ved anvendelse av flussjern som material for damp-
kjeler, broer og byggekonstruksjoner har tretthetstenden-
sen meget å si. Det dreier sig herved om den företeelse
at materialet efter en viss koldbehandling (f. eks. klink-
ning eller bøining) mister seigheten og blir sprøtt. Mange
kjeleksplosjoner skyldes vel denne eiendommelighet hos
stålet. Også i denne henseende viser de utførte prøver
bedre egenskaper enn sammenligningsmaterialet, idet
seigheten for sammenligningsstykkets vedkommende sank
fra 121,8 m/kg til 3,0 m/kg mens seigheten av prøve-
chargene sank fra 11 til bare 9,8 henholdsvis fra 15,0 til
14,0 m/kg ved den foretatte kunstige koldhamring. De
to forsøkscharger E 1166 og E 1137 viser at man ved
anvendelse av jernsvamp som sats kan fremstille et stål
uten tretthetstendens ved et så lavt Mn-innhold som kun
0,06%. Hvad de mekaniske egenskaper angår skal an-
føres at bløtt-jerns-chargene ved en fasthet av 30-—35 kg
viste en kontraksjon på 80 % og en forlengelse av 40 %,
et tegn på materialets usedvanlig høie duktilitet
Tabell V.
Reduksjon C Si Mn
E 1227 50 n. H-svamp + 50 svensk råjern ingen 0,76 0,07 0,03
HKWJ 100 N-St-svamp + trekull „ 1,16 0,15 0,08
E 1226 70 n. H-svamp + 30 svensk råjern ,, 1,25 0,05 0,07
E 1238 50 H-svamp + 50 tysk råjern ,, 1,30 0,01 0,06
Å ll-JYUllip | OW 1
E 1236 50 SiC-H-svamp + 50 svensk råjern „ 1,49 0,19 0,04
>>
Ikke legerte verktøistål med lavt Si- og Mn-innhold.
Den annen gruppe forsøkscharger er vist i tabell V
og omfatter ikke-legerte verktøistål med muligst lavt
Mn- og Si-innhold i likhet med Hundsman-stål, som kun
smeltes i digel. Ikke ved nogen sats blev der tilsatt Fe-Mn
og Fe-Si men tiltross for dette viste ikke en eneste prøve
rødskjørhet. Høifrekvenschargen blev smeltet helt syn
tetisk under tilsetning av trekull. Varmbearbeidelse av
dette materiale er aldeles utmerket, erfarne smeder anslår
C-innholdet inntil 50 % for lavt. Seiv ved temperaturer
under 850° lar materialet sig meget lett smi. Alle charger
uten E 1236 som viste blæredannelse, må betegnes som
«meget gode». Seiv ved lavt Mn-innhold viste bruddflatene
tydelige hårdhetssoner med stor seighet av kant og kjerne,
et resultat som, hittil bare er opnådd ved digelstål.
Den tredje gruppe: Verktøistål med høiere mangan-
og siliciuiminnhold er vist i tabell VI og undersøktes for
anvendelsesmuligheten ved bearbeidelse til tøiskjæreverk-
tøi, urfjærer og matriser. Kvalitetsprøvene fait litt for-
Tabell VI.
Charge nr. Sats Descksydoasjon C Si Mn
E 342 23 synt, råjern +77 N St-svamp 0,30% Mn 0,94 0,15 0,31
E 1239 70 n. H-svamp + 30 svensk råjern 0,30% Mn 1,10 0,15 0,22
E 1240 70 n. H-svamp -j- 30 tysk råjern 0,30% Mn 1,07 0,14 0,26
E 1241 70 SiC-svamp + 30 svensk råjern 0,30% Mn 1,00 0,36 0,49
E 1242 73 skrapjern-svamp +27 svensk råjern 0,30% Mn 1,00 0,38 0,39
Sammenligningsmaterial Svensk stål nr. 2603 — 1,04 0,18 0,33
Ikke legerte verktøistål med høiere Si- og Mn-innhold.
skjellig ut. Tøiskjærekniv-båndstålet blev varmvalset og
derpå koldvalset. Koldbearbeidelsen av svampchargen
var ypperlig., endog bedre enn for svensk-stål. Urfjær
båndstålet var også utmerket, men E1240 var mindre
bra og E 1242 må betegnes som ubrukelig. E 1239 og
Tabell
1240 blev prøvet som koldmatrisestål for fremstilling av
16 mm nagler, resultatet var meget bra.
Av Cr-legert stål smeltedes kulelagerstål, koldvalse-
stål og barberbladstål. Se tabell VII. Kulelagerstålprø-
ven var god, koldvalsestålprøvene er ikke avsluttet.
V I I.
Kvalitet Charge nr. C Si Mn Cr Sats
Kulelagerstål E 339 0,96 0,43 0,39 1,50 33 syntetisk råjern + 76 N St-svamp
„ E 1189 1,02 0,19 0,35 1,34 70 n H-svamp + 30 svensk råjern
„ E 1423 1,04 0,09 0,43 1,70 70 n H-svamp -|- 30 svensk råjern
” E 1423 l’O4 0*09
Sammenligningsmaterial
Koldvalsestål E 1424 1,00 0,12
0,12 0,20 1,64 70 n. H-svamp +3O svensk råjern
0,11 0,21 0,60 70 n. H-svamp + 30 svensk råjern
Cr legerte spesialstål.
Barberbladstål E 1422 1,50 0,11
380 TEKNISK UKEBLAD Nr. 37 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
