Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. september 1929 - Elektriseringen av strekningen Drammen—Kongsberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 4.
I den øvrige tid av året har Glomimen rikelig vannfor
syning og man vilda ha anledning til, når det senere
måtte trenges, å tilbakelevere til banene den i vinter
månedene fra Hakavik til Hovedbanen uttatte energi.
Overensstemmende hermed har nu omformer-maskineriet
i Alnabru måttet utføres. Det arbeider som nevnt over
kontaktledningsanlegget parallelt Imed Hakavik og leve
rer i vintermånedene vesentlig spissbelastning, i sommer
månedene derimot vesentlig grunnbelastning.
En løsning som den her i Alnabru gjennemførte er
visstnok den første i sitt slag. Omformeranlegget har i
det store og hele arbeidet meget tilfredsstillende, og det
har vist sig mulig å fordele belastningene og energi
mengdene overensstemmende med hvad der var forutsatt
og som vannforholdene tilsier det. Gjennem omformer
stasjonen på Alnabru og kabelanlegget mellem Oslo 0
og Oslo V er der også skapt reserve for Drammenbanens
strømtilførsel.
Der er i Alnabru kun installert et omformeraggregat,
idet Hakavik danner reserven for Hovedbanen. Aggre
gatet består av en asynkron trefasémotor med de nød
vendige reguleringsanordninger. Motoren er direkte
koblet til en enfase synkron generator av normal ydelse
på 3000 kW og overbelastbar med 100% i kort tid. Så
vel på trefase- som på enfase-siden er der transforma
torer, som er anbragt utenfor bygningen (se fig. 2).
På strekningen Drammen-—-Kongsberg er der ved
Skollenborg bygget en transformatorstasjon (fig. 3).
Denne er forbundet gjennem fjernledning til Hakavik—
Asker-fjernledningen ved «Sundet», hvor der er anordnet
omkoblingsstasjon. Mens fjernledningen til Asker helt
ligger utenfor jernbanens område er melleim Skollenborg
og km 82,7 ovenfor Darbu stasjon fjernledningen for den
overveiende del anbragt på jernbanens grunn. Fjernled
ningehe er oplagt med 2 trådpar å 35 mm2.
Transformatorstasjonen på Skollenborg er utstyrt
med 2 stk. enfase-transformatorer hver på 1500’kVA. På
55 000 Volt-siden er der kun en oljebryter og intet lyn-
Fig- 5.
Foreløbig, inntil den nye broförbindelse over Dram
menelven blir ferdig, må togene kjøres med damp mellem
Bragerøen og Drammen. Fra mai—juni næste år av reg
ner man med at den nye bro vil være ferdig, hvorefter
gjennemgående elektrisk drift Oslo—Kongsberg kan
etableres.
Det elektriske utstyr på strekningen Drammen—
Kongsberg og Hovedbanen adskiller sig delvis fra Dram
menbanens. Mens . der ved denne for kontaktlednings
anlegget. utelukkende var anvendt jernmaster innstøpt i
betongfundamenter er der mellem Drammen og Kongs
berg og på Hovedbanen som bæremaster på fri linje
anvendt impregnerte trestolper i stenfundamenter (fig. 4).
Stolpene har gjennemgående en rotdimensjon av ca. 30 cm
i diam, og står i en dybde av ca. 2 meter. På stasjoner
og som avspenningsmaster på linjen er anvendt jern
master festet til betongfundamenter ved gjennemgående
bolter.
Videre er, i motsetning til på Drammenbanen, bære
kablen ført over isolerte trinser montert på åkene. (På
Drammenbanen var bærekablen festet til isolerte utlig
gere i åkene.) Åkenes nedre gurt er utført av kanaljern
istedenfor (som på Drammenbanen) av rundt jern. Ved
denne nye åkkonstruksjon står man fritt m. h. t. kontakt
ledningenes befestigelse til åkene, idet så vel trinsene
oppå åket som hengeralmmene under åket kan forskyves.
Ved Drammenbanens åk er man for kontaktlednings
ophengningen derimot bundet til selve åkkonstruksjonen.
Hosstående billede (fig. 5) viser et sådant åk på streknin
gen Drammen—Kongsberg. På den kombinerte kontakt
og fjernledningsstrekning mellem Darbu og Skollenborg
er de fjernledningsmaster, som er anbragt like ved banen,
salmtidig benyttet til ophengning av kontaktledningen (se
fig. 6). Et par fjernledningsmaster er også samtidig
anvendt til kontaktledningsavspenninger.
Såvel Rikstelegrafens som jernbanens svakstrølms
ledninger er lagt som kabel henholdsvis i landeveiene
og i banelegemet. Der er anvendt jernbåndarmerte
pupiniserte kabler og anleggene er helt ut moderne og
i overensstemmelse med de internasjonale krav til gjen
ndmigående telefonförbindelser.
\\ ’ i
8 i
l> •’ ** * ’*" ’
E*&Tr?.- ’_’ - • v-"". .. ...
<> ‘y ’
’ ’
, —tit— —i;
-|- j ,./> »-. > * "
K^v&r’T’<y
avlederarrangement og det har bl. a. herved lykkedes å
redusere bygningens grunnflate til ca. 135 m2.
12. september 1929 TEKNISK UKEBLAD 383
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
