Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 3. oktober 1929 - „Kongsbergværelset“ i Trondhjemstudentenes hus, av Edgar B. Schieldrop
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr.40
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
3. OKTOBER 1929
II lllllllllllllllllllllllllllllllllllll111111111111111111111111llllllllllllllllll!lllllllllllllllllllllII INNHOLD:
,.Kongsbergværelset“ i Trondhjemstudentenes hus. — Praksiskravet vedde tekniske meilemskoler. — Vestoplandenes kommunale kraftanlegg — Åvella
kraftanlegg. — Metallmarkedet. — Litteratur. — Foreningsefterretninger, — Bilag. .
IlHIllIlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllIllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllIllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllIh
«KONGSBERGVÆRELSET» I TRONDHJEMSTUDENTENES HUS
Norge har på det tekniske undervisningsvesens område
en gammel tradisjon, som vi med full rett kan være stolt av.
Men vi har forsømt å pleie denne tradisjon, vi har ikke
tilstrekkelig understreket den lange historiske linje i norsk
teknisk undervisning. Følgen er at vi ikke lett undgår i
utlandets øine å stå som en nybegynner, som en der omsider
er kommet med i utviklingen på dette område, ja, hvad
hvad verre er, at en slik opfatning lett slår rot i vårt eget
sinn. Det er ikke nok at man objektivt, historisk sett har
en god ærverdig tradisjon, det må også gjøres noget for
å holde den levende, for at de som står oppe i dagens arbeide
og opgaver ikke glemmer den, men tvertimot øser av den
som en kilde til selvtillit og tro på fremtiden.
hele tid i de samme bygninger, med samme organisasjon
og under de samme former og med det samme innhold.
Således blev i årene 1876 undervisningsplanene for det
daværende „Teknologiske Institut” i Sverige helt forandret
idet, som det heter i det ovenfor citerte verk „læroanstalten
genom de utfärdade nya stadgarne utvidgades och om
organiserades til en verklig „Teknisk Högskola” i moderne
mening”. Samtidig besluttedes „att Teknologiska Institut
hädenefter bor benämnas „den Tekniska Hogskolan”.
Hadde vi altså derfor dette som et tanke eksperiment -
bare betraktet det som skjedde hos oss i 1910 som en utvidelse
og omorganisasjon av den hederkronede Trondhjems
Tekniske Læreanstalt og så besluttet at Jæreanstalten her
efter bør benevnes Norges Tekniske Høiskole” så kunde
alt ha vært uforandret, bare med den forskjell at Høiskolen
istedetfor å være 18 år gammel kunde ha feiret sitt 60 års
jubileum sammen med de øvrige festligheter i 1930.
For to år siden (1927) feiret ,, Kungliga Tekniska Hög
skolan” i Stockholm sitt 100 års jubileum og i år fulgte
„Den polytekniske Læreanstalt” i Kjøbenhavn eksemplet.
Til disse jubileer må vi nøie oss med å sende representanter
for en teknisk høiskole som ennu ikke er 20 år gammel.
Hvor misvisende er ikke det inntrykk man på denne måte
får av utviklingen av det tekniske undervisningsvesen i
vårt land. Det er således med adskillig forsmedelse vi må
finne oss i å lese følgende i det store imponerende verk:
»Skildringar ur Kungl. Tekniska Hogskolans Historia”
av Pontus Henriques: ,,Sveriges Teknologiska Institut”
grundades år 1826, Petersburgs „Technologioeskij Institut”
1828, Techniceskoje Ucilisce i Moskva 1832. Det inom kort
världsberömda „Eidgenössische Polytechnicum” i Ziirich
öppnades 1855, Hollands bekanta „Technische Hoogschool”
i Delft öppnaedes 1843, til en början såsom Kungl. Akademi
för ingenjörer, sedermera, år 1884, såsom „Polytechnische
School”, slutligen år 1906 i sin nuvarande gestalt. Italiens
förnämsta tekniska läroanstalt ~R. Istituto Technico
Superiore di Milano” grundades år 1862, Köpenhams
~P olyteknisk Læreanstalt” 1829. Finlands Tekniska Hög
skola i Helsingfors erhöll sin första organisation såsom
~Polyteknisk skola” år 1872. Äfven i Spanien og Portugal
iiprattades under 19 århundradet tekniska skolor
Betrakter man det høiere tekniske undervisningsvesen
her i landet, ser man på det som en enhet uten å distraheres
av at undervisningen i årenes løp geografisk har skiftet sete,
så kommer man, bare ved å holde sig til det som ligger klart
og tydelig i dagen og uten å behøve å ty til tvilsomme
historiske konstruksjoner, til det resultat at det her handier
om en kulturell virksomhet, hvis kontinuerlige levealder
ikke kan måles med 60 eller 100 år, men hvor vi så smått
må begynne å forberede oss til det 200-års jubileum for
norsk høiere ingeniørutdannelse som vi 19. september 1957
kan og bør feire.
Den 11. februar 1757 andrar berghauptmannen på Kongs
berg, Michael Heltzen, kongen om „at der på bergstaden
skulde innrettes et slags seminarium til undervisning for
unge mennesker i bergvidenskaben”, og hvor han blandt
annet fremholder: „å kunne således denne nye Indstiftelse
av publiquis Lectiones og Experimenter, gåvel i Geometria
Subteranea og øvrige til Bergvesenet henhørende Mathema
tiske videnskaber, såsom fornemmelig Hydronliquen, Hydro
statiquen og Mechaniquen som udj selfve Metallurgien med
derttnder indbegrepne Probeer og Smelte Kunsten, dertil
jeg og Seiv vil give alle muelige adminicuta, henregnes
under det store Tall at viise og nye Indretninger, hvor udj
Deres Majestcet allerhøistberømmelige Regiering allerede
forhen kand tiene alle andre Land til et Modelle, uden
at melde om, at tillige Deres Majestæts Riiger og Lande
bestandig kunde blive forsynet med kyndige og duelige
Berg Officianter baade udj Theorie og Praxis, og derved
især dette Riige omsider til stor Gavn og Nytte for de deraf
forventede Kongelige Reveniieer, kunde overalt vorde
undersøgt og med Bergverker bebygges”. (Citert efter
P
. P
. Sollied: „Bidrag til kemiens historie i Norge” i „Phar-
Norge har äjven dels numera en „ Teknisk Høiskole, öppnad
år 1910 i Trondhjem1)”. Fremstillingen er helt korrekt,
men ingen er allikevel i tvil om at det inntrykk den efterlater,
er helt ut misvisende. Men vi må finne oss i det, for vi er
selv skyld i det. Det er vistnok uriktig å si at vi mangler
aktelse for tradisjon og historisk kontinuitet, men vi mangler
iallfall aktsomhet.
Når det gjelder en kulturinstitusjons utvikling er det i
det hele tatt ofte et skjønnsspørsmål hvad man skal anse
som helt nytt, og hvad som rettelig er å betrakte som organisk
fortsettelse og vekst. De fleste av de ovenfor opregnete
ærverdige lærdomsseter har selvfølgelig ikke eksistert den
i) Uthevet her. macia”, 1. juli 1906).
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
