Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 3. oktober 1929 - „Kongsbergværelset“ i Trondhjemstudentenes hus, av Edgar B. Schieldrop - Praksiskravet ved de tekniske mellemskoler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Th. Hiortdahl uttaler i sin artikkel „Bergseminariet på
Kongsberg” i „Nytt magazin for naturvidenskaberne (1907):
,,Tanken om en sådan specialskole var i virkeligheten aldeles
ny, og der var endnu ikke noget land som kunde opvise noget
lignende. Det berømte bergakademi i Freiberg, som man
har ansett for den ældste af de tekniske læreanstalter,
oprettedes først 1776, så skolen på Kongsberg må regnes
for den ældste”.
Ved Kongelig resolusjon av 19. september 1757 besluttedes
bergseminariet på Kongsberg oprettet og undervisningen
kom i gang allerede 24. oktober samme år. Dette er altså
den første norske ingeniørskole. Den stod ikke bare fullt
på høide med sin tid, men var, som ovenfor anført, en pioner.
Dens første lærer, Johan Henrich. Becker, var doctor medicinæ
og ekstraordinær professor i Halle før han kom til Kongsberg.
Hans efterfølger var trønderen dr. med. Joris White, som
igjen efterfulgtes av Nils Nissen Storm. Denne drog efter
fullført teologisk eksamen til Upsala og studerte et år under
Linné, derefter til Göttingen hvor han studerte i to år,
for så endelig å ta den medisinske doktorgrad i Kjøbenhavn.
Man kunde fortsette den opregning med professor Ascanius
professor, dr. P
. Thorstenson og mange flere. Men det er
allerede tilstrekkelig til tydelig å vise at de menn som fikk
befatning med seminariet, satt inne med tidens høieste
videnskapelige dannelse.
Utdannelsen av våre bergingeniører blev i 1819 henlagt
til Universitetet. Det fortjener forresten å nevnes at
Bergseminariets direktør i 1810 foreslog oprettelsen av en
realhøiskole for matematik, naturvidenskap og teknologi,
et forslag som ved grev Herman Wedel Jarlsbergs initiativ
blev utvidet til å gjelde oprettelsen av et fullstendig univer
sitet på Kongsberg. Dette forslag, som blev anbefalt av
universitetsdireksjonen i Kjøbenhavn og som derved blev
den ytre foranledning til at Norge i 1811 fikk sitt eget
Universitet2), øker den gjeld landet og dets høiere under
visningsvesen står i til Bergseminariet.
Ved bergstudiets henleggelse til Universitetet blev imid
lertid forbindelsen med Kongsberg ikke helt brutt, idet de
bergstuderende var pliktige til å gjennemgå en praktisk
utdannelse ved Kongsberg sølvverk. Universitetet skaffet
nu gjennem sin „bergeksamen” i næsten 100 år landet de
bergingeniører det trengte. Den siste kandidat uteksami
nertes i 1913. Året efter kom de første bergingeniører fra
Høiskolen, som efter stortingets beslutning av 1908 overtok
Universitetets bergstudium allerede fra 1910 av. Kon
tinuiteten understrekes tydelig ved at universitetets metall
urg, professor J. H. L. Vogt, overensstemmende med sine
ansettelsesvilkår, fulgte med ved bergstudiets overflytning
til Høiskolen.
Mens universitetet således besørget en fast organisert
undervisning av våre bergingeniører, begynte i 70-årene
en høiere undervisning i de andre grener av ingeniørviden-
PRAKSISKRAVET VED DE
Der er nylig fremkommet uttalelser av direktørene
ved våre tekniske mellemskoler gående ut på at tilgan
gen av elever til disse skoler fremdeles er meget langt
nnder det normale, og at hovedårsaken hertil er den, at
2) Se /?. Birkeland og Sem Sceland: „Høiere teknisk
undervisningsvesen". Festskrift utgitt i anledning Den
nprske ingeniørforenings 50-års jubileum, hvorfra og
så en rekke av de øvrige data er hentet.
skapen ved de 3 tekniske skoler i Oslo, Bergen og Trond
hjem. Disse skoler lå på et meget høit nivå og de norske
ingeniører har, hvor i verden de kom hen, kunnet glede
sig ved et utmerket ry. I 1890 blev undervisningen ved
Kristiania Tekniske Skole og ved Trondhjems Tekniske
Læreanstalt 4-årig med linjer for bygningsingeniører,
maskiningeniører, kjemikere og for Trondhjems vedkom
mende, også for arkitekter. I 1910 blev denne undervisning
overtatt av Høiskolen.
Den høiere tekniske undervisning her i landet opviser
således billedet av fire bielver som tilslutt flyter sammen
i en bred strøm. Den lengste av elvene er den som fra
Kongsberg gjennem Universitetet flyter til Trondhjcm.
Målt i åremål er den 170 år. På Kongsberg stod den norske
ingeniørutdannelses vugge og denne vagge heter Bergseminariet.
Innenfor Studentersamfundet i Trondhjem har man over
veiet hvad der kunne gjøres for å reise denne vår stolte
tradisjon et minnesmerke og for å holde bevisstheten om
denne lange historiske linje våken. Man har herunder
festet sig ved den tanke i Samfundets nye bygning å innrede
et ,,Kongsbergværelse”, som man vil søke å utstyre så pent
som mulig og smykke med billeder av Bergseminariet,
dets far Michael Helzen og av de andre fremragende menn
som var knyttet til det gamle lærdomssete. Når man efter
forbillede i den franske skikk å gi universitetenes og høi
skolenes auditorier berømte, historiske navn, har valgt
å benevne rummet ,,Kongsbergværelset”, er det fordi det
heri ligger en honnør likeoverfor vår eldste ingeniørskole,
og fordi man finner navnet naturlig for et rum som vies
tradisjonen i norsk høiere ingeniørutdannelse overhodet,
både den som føres tilbake til bergstaden og den som har
sine røtter i våre andre utmerkede ingeniørskoler. Det er
vårt håp å kunne utstyre dette rum slik at de generasjoner
av ingeniørstudenter som kommer til å ferdes her i årene
fremover skal ha følelsen av å stå ansikt til ansikt med den
ærerike tradisjon hvorpå norsk ingeniørutdannelse av idag
bygger, og derved også føle sin selvtillit styrket ved bevisst
heten om at deres studium og deres arbeide har lange og
dype røtter i norsk kulturhistorie.
De norske bergingeniører har med stor iver og interesse
tatt op arbeidet for et ,,Kongsbergværelse” i det nye Stu
dentersamfund, og nedsatt en komité bestående av herrene
bergmester Munster, dr. Otto Falkenberg og statsgeolog
Falck-Muus, en komité hvis energiske arbeide allerede
har ført til meget håndgripelige resultater. Komitéen vil
seiv fremlegge disse resultater når den finner tiden inne.
Så meget kan iallfall nu sies. ,,Kongsbergværelset” vil
komme istand, og den 19. september 1932 kan studentene
i Trondhjem med dette tradisjonens rum som centrum feire
den norske ingeniørutdannelses 175-års jubileum.
Edgar B. Schieldrop.
TEKNISKE MELLEMSKOLER
det er meget vanskelig — for manges vedkommende
umulig — å få den verkstedpraksis på 2% åjr som er
forutsetningen for optagelsen ved disse skoler. Man har
derfor for tiden under overveielse å sløife kravet om
forutgående praksis som optagelsesbetingelse ved mel
lemskolene.
Vi tror det vil være meget uheldig om man går til
det skritt å ta fra de unge menn det utmerkede grunnlag
•406 TEKNISK UKEBLAD Nr. 40 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
