Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 3. oktober 1929 - Vest-Opland kommunale kraftselskap — Åvella kraftanlegg, av Johs. Mølmen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
redsgrensene, hvor kraftselskapet har opsatt målestasjo
ner (4 st.), Dessuten har kraftselskapet bekostet en del
forbindelsesledninger mellem kommunene og øket led
ningstverrsnittet gjennem N. Land og Torpa av hensyn
til kraftoverføringen til Snertingdalen. Forøvrig eies og
drives ledningsanleggene av kommunene seiv, som har
sine egne montører, tariffer, regnskaper og styrer.
Nordre Land og Torpa har overalt 22 €00 Volts led
ningsnett med direkte nedtransfobmering til 220 Volt.
Snertingdal hadde tidligere 10 €00 Volts høispent nett, og
for å kunne benytte dette, har man måttet nedtransfor
mere spenningen til 10 000 Volt i en transformatorstasjon
på grensen mellem Torpa og Snertingdal. — I Fluberg
haø man nu for en stor del direkte nedtransformering fra
22 000 til 220 Volt, mens S. Land i alt overveiende grad
har en mellemspenning på 6000 Volt. 22 000 Volts og
6000 Volts ledningene går delvis på samme masterekke.
Når undtaes ved kryssninger er der overalt anvendt tre
stolper.
Kraftselskapet har siden mars 1925 også levert ca.
600 kW til 2 tresliperier ved Fall st. i S. Land nemlig
Lands Tresliperi & Papfabrik og Skrankefoss Tresliperi.
Som følge herav har kraftstasjonen vært omtrent fullf
belastet.
Administrasjon.
Kraftselskapets interesser varetaes av et represen
tantskap og et styre. Representantskapet består av 10
menn som velges av herredsstyrene med to (menn fra
hver kommune. Innen representantskapet velges 3 styre
medlemmer. —• Den daglige ledelse foreståes av en tek
nisk utdannet mann, driftsbestyreren. I kraftstasjonen
har man 1 maskinlmester og 3 masikinister, hvorav den
ene o,gså delvis tjener som damvokter.
Anleggets utførelse.
Anleggsarbeidet blev påbgynt i oktober 1922 og
skulde efter planen være ferdig 1. oktober 1924. Imid
lertid fikk man jernstreik, så de norske rør blev forsin
ket; de siste rør ankom ikke før i slutten av september,
og turbinene i første halvdel av oktober. Anlegget kunde
derfor ikke settes i drift før i desember 1924. — Trans
portene fra Odnes jernbanest., over Randsfjorden fore
gikk om vinteren med hest helt frémi til kraftstasjonen,
men om sommeren måtte materiellet først taes med en
12 tonn ferje ca. 2 km over til Våten, og derfrå med
vogn ca. 2 km. Transporten av de tunge maskindeler
— fra 3,7 til 8 tonn — ialt 10 kolli foregikk på en stor vogn
som blev trukket på planker ved hjelp av en krabbekran,
som blev flyttet frem ca. 110 m om gangen. 2 mann
drog krabbekranen, 2 mann styrte vognen og 2 mann
bar planker. Et forsøk med å trekke et av de letteste
kolly med traktor fait ikke tilfredsstillende ut
Ved kraftstasjonen hadde man store ’masser med ut
merket støpesand. Sanden kunde trilles direkte i betong
blanderen eller direkte i transportbanens vogner. Ved
betongblanderen hadde man også cementlageret og pukk
stenslager. Pukkstenen blev slått av fjell som blev ut
sprengt i kraftstasjonstomten. — Fra betongblanderen
blev betongen trillet direkte til kraftstasjonen eller bort
til transportbanen og med denne kjørt opover til rør
gaten til støpning av rørfundamenter.
Transportbanen gikk fra kraftstasjonen op til fikspkt.
24, ca. 1800 m lengde og- 300 m stigning. Herfrå fore
gikk transport med hest. — Transportbanens maskineri
var anbragt nede ved kraftstasjonen og blev drevet av en
32 HK elektromotor. Trekkwiren var endeløs og gikk
omkring maskineriets tautrommel og over en tauskive
ved1 banens endepunkt. Maskineriet hadde to hastigheter,
nemlig 0,9 m og 1,8 m pr. sek. Trekkevnen var 2500 kg
ved en maksimal stigning 1: 2,25. Sporvidde 0,63 m.
Det maskinelle utstyr blev levert av Chr. Wisbech, Oslo.
Ialt er der med banen kjørt helt til topps 979 turer
og ca. 1480 tonn. Opkjørt og fordelt langs banen 1155
turer og ca. 1850 tonn. Tilsammen 2134 turer og ca.
3330 tonn.
Utbygningsomkostninger.
Av tabell I vil utbygningssummene for anleggets for
skjellige deler fremgå. Her vil man dessuten finne en
oversikt over timeantall, timefortjeneste og de såmlede
arbeidsutgifter for hele anlegget.
Timebetalingen for dagarbeide var inntil 23. juli 1923
kr. 0,90 da den blev forhøiet til kr. 1,10, og fra 23. juni
1924 blev betalingen forhøiet til kr. 1,15 pr. time. Svart
vannsdammen blev bygget i 1925. — Arbeiderne blev tatt
innen de 5 interesserte kommuner, og de aller fleste var
helt uerfarne i den slags arbeider. Arbeidsstokken ut
gjorde i almindelighet 30—40 mann, maksimalt 60 med
regnet montører.
De totale utbygningsomkostninger utgjorde kr.
1 604 767,14. Omkostningsoverslaget av mai 1921 var
på kr. 1 700 €00.
Kraftanleggets drift.
Da vannet blev påsatt rørledningen 18. novbr. 1924
viste der sig nokså mange lekkasjer på den klinkede
rørledning særlig på den nedre del mellem 150 og 178 m
trykk. Rørledningen blev på denne strekning helt bedek
ket/med is. Man hadde også lekkasjer inne’ i forankrings
klossene, og vannet måtte taes av og settes på igjen flere
ganger før man endelig fikk diket de utette nagler og
skjøter. Jeg skulde være tilbøielig til å anta at den
praktiske grense for benyttelse av klinkede rør her vilde
være ca. 150 m trykk.
Under belastningsprøvene fikk man .gjennemslag på
den ene generator, men da man hadde en del reserve
spoler, blev skaden fort utbedret.
Turbinregulatorene var der til å begynne med en del
kluss med. Der dannet sig luftansamlinger i oljen, som
bevirket at (maskinene begynte å pendle, hvorved der
fremkom store trykkstigninger i rørledningen. Ved et
energisk arbeide fra turbinfirmaets side blev dog regu
latorene bragt i orden og har siden funksjonert utmerket.
Forøvrig har kraftanlegget de 4 år det har vært i drift
gått utmerket. Da man ikke har noget reserveaggregat
og belastningen alle hverdager i året og om vinteren
også helligdager er så stor at begge maskiner må kjøres,
må alle reparasjoner og eftersyn foretaes natt og hellig
dager om sommeren hvis driftsavbrytelser ikke skal finne
sted.
Den vanskeligste driftstid for et anlegg med så lang
rørledning er om vinteren, når det setter inn med sterk
kulde. Når temperaturen om høsten blir .lavere enn
410 TEKNISK UKEBLAD Nr. 40 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
