Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 10. oktober 1929 - Innvielsen av Studentersamfundets nybygg i Trondhjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dagene den ,1. og 2. oktober var store dager for
Trondhjems-studentene. — Da var byen klædt i festskrud
til ære for Studentersamfundet, og studentene — med
sine hedersgjester Kronprinsparret i spissen — satte helt
ut sitt preg på byen og dens liv.
Innvielsesdagen den 1. oktober oprant med praktfullt
høstvær og de mange utenbys gjester som deltok i fest
lighetene fikk et strålende inntrykk av byen og dens
vakre omegn. Vi skal ikke gi noget utførlig referat fra
disse innvielsesfestligheter der som brogede kaleidoskop
billeder gled forbi deltagernes øine; en kronologisk om
tale vil allikevel bare gi et meget avbleket billede av
begivenhetene.
Totalinntrykket fra disse fester var at Trodhjems
siudentene i de 19 år deres samfund har eksistert, har
formådd å skape en ånd sprudlende av ungdom, men
båret av sterk og seig vilje i arbeidet henimot lange og
ideelle mål. Denne ånd preget også det vi oplevet den
1. oktober — fra den studentikose velkomst-sildefrokost
i «Britannia» til siste tale ved det strålende «Nachspiel»
i den nye samfundsbygning. Sterkest følte man kanskje
den sterke og gode studenterånd under avskjedsfesten
i den gamle cirkusbygning — denne «vemodsblandede
INNVIELSEN AV STUDENTERSAMFUNDETS NYBYGG
I TRONDHJEM
gledesfest» som samfundets formann, Frode Ritinan,
kalte den. Man følte det i formen for det hele cere
moniell, da studentersangkoret intonerte «Hellig er stu
dentens kald», da endel av samfundets «skuespillere» gav
nogen korte repriser fra de gamle revyer som hadde
satt Trondhjem på ende av begeistring — og da sam
fundets første formann, Edgar B. Schieldrop, i sin esprit
fulle og fengslende avskjedstale tok farvel med det gamle
huset. Hans tale formet sig som en varm hydest til det
gamle stilløse og formløse hus som hadde hatt en så
vidunderlig evne til å forme det som hadde levet og
vokset inne i det.
Så var det gamle hus’ saga som studentersamfund ute
og studentene med alle Deres gjester fra nær og fjern
gikk i prosesjon over til det nye hus på den annen elve
bredd. Den nye bygning med sin eiendommelige stil
preget av tidens funksjonalistiske ånd og med sin knall
røde fasade vil kanskje egge mange til motsigelse, for
andre vil den være en spore til åndelig aktivitet, et em
blem for det friske blod som alltid bør tilflyte byens
intellektuelle og akademiske liv. Husets indre som både
med hensyn til planbehandling, interiørarkitektar, ut
smykning og utstyr er holdt i en helt moderne form,
ii’ ’ ’ imii s
I festsalen under innvielsen.
418 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
