Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 17. oktober 1929 - Brenselkonferansen i London 1928 - Chalmers tekniska institut 1829—1929, av J. Arnesen - Praksiskravet ved de tekniske mellemskoler, av Jacob Moe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det materiale som föreligger i disse «Transactions»
vil være til stor nytte for alle dem som i årene fremover
får å gjøre med planer for rasjonalisering av kraftfor
syningsanlegg og industrielle bedrifter. — Verket kan
fåes ved henvendelse til «Teknisk nkeblad»s ekspedisjon.
CHALMERS TEKNISKA INSTITUT
1829—1929
Som bekjent feirer Chalmers Tekniska Institut i Göte
borg førstkommende 5. november sitt 100 års jubileum,
og der er i den anledning under redaksjon av professor
Gösta Bodman utgitt en større matrikkel, inneholdende
tildels meget utførlige biografiske data og personalia for
de i årene 1829 til 1929 fra instituttets høiere avdeling
uteksaminerte ca. 3000 elever, hvorav vel 200 norske.
De forskjellige data .i matrikkelen er bl. a. samlet for
at man derav til en viss grad skal kunne bedømme ver
dien av det grunnlag, som de eldre elever har hatt å
bygge på og ser man deres arbeide på bakgrunn av de
opnådde, tildels meget krevende stillinger innen industri,
stat eller kommune, vil det fremgå at «Chalmers» har
formådd å gi sine mange og interesserte elever et meget
solid fundament, på hvilket de med trygghet har kunnet
bygge videre.
De fleste norske «chalmerister» vil utvilsomt ha særlig
interesse av «matrikeln», da de derved kan komme nær
mere sine gamle svenske kammerater og brødre og kan
skje atter kunne opleve en hyggelig stund bak gamle
Chalmers murer.
J. Arnesen,
M. N. I. F.
PRAKSISKRAVET VED DE
TEKNISKE MELLEMSKOLER
Det gledet og interesserte mig meget å lese den
redaksjonelle artikkel i siste nummer av «Teknisk uke
blad» med denne overskrift. Det er meget påkrevet, at
det praktiske arbeides betydning i denne forbindelse blir
fremhevet.
Der forekommer imidlertid senere i artikkelen uttalel
ser, som jeg må få lov til å gjøre bemerkninger ved.
Således rettes der bebreidelser mot de industrielle be
drifter, som jeg mener er uberettiget, og på den annen
side fremholdes synsmåter, som det efter min mening er
ganske uriktig å fremholde. Der står f. eks.:
«Teknikeraspiranten trenger ikke i almindelighet den
grad av manuell ferdighet i det spesielle arbeide som
fagarbeiderlærlingen, men han trenger mere overblikk
over de spesielle arbeidsmetoder, arbeidsordningen o.s.v.»
Når teknikeraspiranten begynner i verkstedet, er det
ganske nødvendig, at han forstår, at det gjelder å tilegne
sig nettop den manuelle ferdighet både for å kunne gjøre
nytte for den lønn, han oppebærer, og det besvær, söm
han nødvendigvis påfører formennene, og i enn høiere
grad for at han kan få riktig förståelse av selve fag
arbeidet Først senere blir det hans egen sak å sørge
for å skaffe sig «overblikk» o.s.v. Å fortelle en gutt,
som kommelr inn i verkstedet, at han ikke behøver å bry
sig så meget om det arbeide, han egentlig blir satt til,
det er efter min mening ganske meningsløst. Han blir
jo da gående til ærgrelse for sine kolleger og sine over
ordnede som et individ av en innbildt høiere klasse.
I det hele tatt forsvarer denne artikkel nettop det,
som efter min mening er en skjevhet og en ulykke over
for teknikeraspirantene med hensyn til deres arbeide i
verkstedet, at der opfordres til å stille store krav til
bedriftene og meget små krav til lærlingene, eller med
andre ord at det er verkstedenes og bedriftenes plikt å
søke disse unge menn opdratt; og at disse unge menn
gjør samfundet og bedriften en tjeneste ved å gjehnem
gå læretiden. De unge menn bør forstå, at forholdet er
ganske omvendt. De må seiv bane sig vei, og de bør
være takknemmelige, når de får chansen.
At praksiskravet for optagelse på de Tekniske mel
lemskoler er satt til 2% år, er som så ofte før gjentatt
en stor uting. Almindelig læretid burde gjennemgåes, og
da vilde teknikeraspirantene stilles på samme fot som
andre fagarbeidere og komme til å føle sig hjemme i
bedriften. Söm det nu er, hører man ofte, at de unge
menn har den opfatning, at de går der ikke så meget
for å lære nettop å arbeide, men de går der for å gjen
nemgå den verkstedtid, som er satt som betingelse for
å komme inn på en skole. På denne måte blir deres ar
beide i verkstedet i mange tilfelle til liten virkelig nytte
Det er riktig, at der har vært diskutert meget om de
Tekniske mellemskoler, og som bekjent er for tiden et
forslag til en omorganisasjon i cirkulasjon blandt in
teresserte. Det er imidlertid ganske sørgelig å se, at
disse presumptivt interesserte viser så liten interesse for
saken, at de ikke innsender sin uttalelse til departemen
tet, som nu i snart et år har ventet på disse uttalelser.
Det vilde være i høieste grad ønskelig, om samtlige
uttalelser nu snart kunde inngå, således at spørsmålet
kan bli optatt til endelig ordning.
Sannsynligvis vil det gå nu som det har gått før, at
der ikke blir enighet om praksiskravet. Jeg vil da be
nytte leiligheten til å peke på, at en løsning av denne
vanskelighet muligens kunde skje på den måte, at man
innrettet skolene litt forskjellig, således at en eller to
av dem kunde sløife praksiskravet og legge an på å
utdanne unge menn for handel og dermed beslegtet virk
somhet, mens den tredje eller to skoler kunde beholde
praksiskravet utvidet til full læretid, og legge an på å
utdanne unge menn for det produktive bedriftsarbeide.
* Jacob Moe.
Den frykt som overingeniør Moe nærer for å kreve
nogetsomhelst offer fra produksjonslivets side når det
gjelder utdannelsen av teknikere — det er efter vår
mening nettop den store bøigen som står i veien for en
tilfredsstillende løsning av problemet.
Hvem er det som har bruk for disse unge menn —
og hvem er det som i sin tid arbeidet for å få oprettet
disse skoler? Såvidt vi vet i første rekke produksjons
livet seiv. Men når nu skolene kun formår å gi,dem
én del av den nødvendige utdannelse, den teoretiske,
mens den praktiske kun kan tilegnes i bedriftslivet, er
det da så alt for fordringsfullt å vente at bedriftslivet
ordner denne del av utdannelsen på en sådan måte at det
seiv får flinke gutter igjen efter skolegangen? — Vi tror
at her föreligger et feilsyn, en overvurdering av opofrel-
428 TEKNISK UKEB L A D Nr. 42 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
