Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 17. oktober 1929 - Praksiskravet ved de tekniske mellemskoler, av Jacob Moe - Ombygning av en turbin ved Rånåsfoss kraftanlegg, av Hallgrim Thoresen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sens besvær og omfang og en undervurdering av resul
tatets betydning.
Og vi tror at herr Moe gjør vår fremadstrebende
ungdom urett når han tror at den vil misbruke den tillit
man viser den ved å etablere en for formålet tjenlig
praktisk oplæring.
Hvad praksistiden angår så vilde gjennemgåelse av
full læretid som herr Moe vil ha, selvsagt være en fordel
hvis det kunde gjennemføres uten andre ulemper — i
virkeligheten er det heller ikke så få av mellemskolenes
elever som har gjennemgått full læretid. Men vi tror
ikke de som har bruk for teknikerne vil være tjent med
at der fastsettes full læretid som obligatorisk optagelses
betingelse. Den samlede utdannelsestid for disse folk vil
da bli så lang at den antagelig vil virke avskrekkende
på mangen teknisk anlagt ungdom og tvinge ham over
i annen utdannelse; — eller han kommer ut i arbeidslivet
i en alder som av forskjellige iøinespringende grunner
er i høieste laget. Og vi kan ikke innse nødvendigheten
av at folk hvis utdannelse tar sikte på arbeidsledelse
eller dermed beslektede funksjoner .i det tekniske liv
behøver å gjennemgå en like lang læretid som fagarbei
deren der skal utføre arbeidet.
En vel anlagt læretid på et par år måtte efter vårt
skjønn her kunne føre til et mere formålstjenlig resultat.
Overingeniør Moes forslag om å forsøke en noget
forskjellig ordning ved de eksisterende skoler turde imid
lertid være verdt å overveie. Behovene på dette felt er
jo nokså forskjelligartede.
Red.
OMBYGNING AV EN TURBIN VED RÅNÅSFOSS KRAFTANLEGG
Av Hallgrim Thoresen, ingeniør m.n.i.f
I beskrivelse av turbinene for Rånåsfoss kraftanlegg
publisert i Teknisk ukeblad nr. 47, 48 og 49 for 1923 var
det fremlagt resultatene av de omfattende avleverings
prøver, som blev foretatt med de to grupper av turbiner,
stasjonen inneholder.
Det fremgikk av beskrivelsen, at der ved den ene
turbingruppe — omfattende aggregatene IV, V og VI
ikke var god overensstemmelse mellem virkningsgrad
kurvene for modellturbinen og de ferdige turbiner, om
enn disse fullt ut tilfredsstillet garantiene. Man antok,
at dette særlig skrev sig fra, at løpehjulene for disse
turbiner hadde et stort antall skovler med meget utstrakte
flater og at skovlene under innstøpningen i stålverket
ikke var blitt plasert helt overensstemmende med modell
hjulet. /
Ved forsøk, som leverandøren firmaet J. M. Voith
foretok med lignende turbiner blev man klar over at
uoverensstemmelsen kunde tilskrives andre årsaker.
Leverandøren ønsket derfor ved ombygning av en turbin
på Rånåsfoss å få bragt disse forhold på det rene og
samtidig forbedre virkningsgraden. Der blev truffet av
tale mellem kraftanlegget og leverandøren hvorefter
denne påtok sig å bygge om turbin nr. IV og utføre de
hertil nødvendige laboratorieprøver.
Leverandøren monterte først den gamle modellturbin
(fra 1920) i sin forsøksanstalt for å undersøke om der
ved de første prøver i 1920 var nogen feil eller unøi
aktighet. Disse nye prøver med den gamle modellturbin
viste full overensstemmelse med de oprinnelige forsøk.
Det blev så konstruert nye løpehjul med færre skovler
av mindre utstrekning enn de gamle og utført små model
ler som blev prøvet ved forskjellige fallhøider. Efter at
det ved sådanne forsøk var bragt på det rene, at kraft
ydelse og virkningsgrad var stabil ved forskjellige fall
høider, blev et prøvehjul med dimensjoner svarende til
det i 1920 utførte fremstillet. Dette forsøkshjul blev så
prøvet i samme ledeapparat og sugetromme som det op
rinnelige forsøkshjul (av 1920). Forsøkene viste, at det
nye forsøkshjuls virkningsgrad var betydelig bedret og
stod i rimelig forhold til hvad der var opnådd ved minste
modell.
På vedføiede grafiske fremstilling (fig. 1) viser kur
vene «C» virkningsgrad og kraftydelse for forsøkshjulet
av 1920 og kurvene «b» de tilsvarende verdier for det
nye forsøkshjul.
Efter dette blev løpehjul i full målestokk satt i ar
beide og montert inn i tubin IV i kraftstasjonen på
Rånåsfoss, hvorfor det blev forberedt forsøk for bestem
melse av virkningsgraden av den ombyggede turbin.
Forsøkene blev gjennemført på samme måte som ved
avleveringsprøvene på Rånåsfoss i 1922. Ved vannmålin
gene blev anvendt det samme antall flygler som tidligere
(se T. U. 1923, side 423 og 424), men avløsningene av
flyglenes omdreiningstall blev foretatt ved hjelp av kro
nograf. Firmaet Voith hadde latt bygge en kronograf
med 12 skrivestifter og de elektriske ledninger fra de
anvendte 14 flygler var koblet således at der vekselvis
blev avlest for 7 flygler ad gangen. Den anvendte kro-
85
4 ’/’V’ xz\
so z x q
/
sb X
75 ~ Z ZZZ _ZZ 12000
AA vj -17000
- 10000
A- x> 9000
"A/ >
A /
X \/ c’
A 7000
S 6OOO
yandmænqc/e m3/s.
55 60 70 | 80 90 | 700
Fig. i-
17. oktober 1929 TEKNISK UKEBLAD 429
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
