Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 17. oktober 1929 - Teknisk-økonomiske problemer vedrørende Oslo—Aker, av Chr. R. - Litteratur - Meddelelser fra Veidirektøren nr. 9 - Anmeldelse: Brochmann, Georg: De store opfinnelser, III. bind, av Thv. H. - Anmeldelse: Pupin, Michael: Vom Hirten zum Erfinder, av M. L. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ligste problemer. Eksempelvis var forstadsbaneplanene av
1918 allerede foreldet. Han anbefalte dannelsen av et stort
interkommunalt kommunikasjonsselskap hvor de private
særinteresser måtte tre tilbake, dog under fullt hensyn til
de forskjellige eieres økonomiske rettigheter. Der måtte
også skaffes forbindelse mellem jernbanen og forstadsba
nene og veien var gjennem tunnell under Oslo. Murene
mellem Oslo og Aker måtte falle.
Efter disse innlegg holdtes spisepause hvorefter V e i
sj e f I h l e n, Oslo, talte om de efter hans mening nødven
dige utbedring av. veiene i Aker hvis en sammenslutning
helt eller delvis kommer istand. Hertil vil kreves svære
beløp også til grunnerhvervelser.
Va n n verks s j e f Hartvig, Oslo, talte om vann
forsynings og kloakproblemene og nevnte bl. a. at vannfor
bruket pr. individ lå særdeles høit i Oslo ca. 280 liter pr
hode pr. døgn mens for eksempel tallet i Stockholm var 125.
Aker har nu adgang til å kjøpe vann fra Oslos forsyning,
der var mange friksjonsmomenter tilstede særlig hvad kloak
forholdene angikk og problemene kunde neppe løses uten i
forbindelse med en revisjon av vassdragsloven.
Overingeniør Stabel, Akers Vannverk, talte også
om vannforsyningen og fremholdt at et samarbeide på
dette område vilde være ønskelig. Han var enig med Hart
vig i at kloåkproblemet kunde løses gjennem vassdragsloven.
Hermed var innlederne ferdig og fikk sin takk av forman
nen som erklærte ordet fritt.
Første taler var derefter Akers ordfører brukseier
Stenersen som ikke fant det opportunt å komme inn
på realitetene på det nuværende tidspunkt da forhandlin
gene nettop var begynt. Han vilde bare peke på at der ikke
var eiendomsskatt i Aker og at en sådan efter Oslo bys sat
ser vilde andra til ca. 2,5 mill, kroner årlig og bety en verdi
forringelse på ca. 40 mill. kr. på den samlede eiendonstakst
i Aker av 350 mill. kr. Seiv om det kunde gjøres innvendin
ger mot denne beregning av hensyn til jord og skogeiendom
mene vilde der dog bli et uhyggelig tall tilbake. Også repre
sentasjonsspørsmålet krevet nøi overveielse.
Ingeniør G. Randers hadde det inntrykk at
der er mange friksjonsmuligheter og vanskeligheter, men det
er dog teknisk mulig å løse dem. Verre blir det med de
økonomiske vanskeligheter. Han var redd for at Oslo
vilde få betale mest, mere enn fordelene skulde betinge.
Taleren trodde på reguleringschef Nielsens plan om en sam
menslutning med selvstyrte kommuner.
ill* ’ ’ .
Dispo me n t Iversen, Akers tidligere ordfører,
pekte på de økonomiske byrder som Oslo vilde bli nødt til
å påta sig, hvis Aker innlemmes i byen og spesielt fremholdt
han, at erstatning måtte ydes til Akershus fylke. En sam
menslutning var ikke nøodvendig, idet forholdene kunde
ordnes ved samarbeide. Å gå til en rask sammenslutning
titen nøiere undersøkelse av de økonomiske forhold vilde
bli til ulykke for begge kommuner.
Advokat Sunde, viceordfører i Aker, vilde ikke at
disponent Iversens uttalelser om erstatning til Akershus
fylke skulde stå uimotsagt. Fylket får jo et opgjør, men en
erstatning må både Oslo og Aker protestere mot. Man må
ta hensyn til både hvad Aker yder og hvad det får og med
hensyn til de andre krav til skoler, sykehus o. 1. så er jo
dette spørsmål som i alle tilfeller må løses, men kravene kan
bare imøtekommes eftersom man får råd til det. Bruks
ei er Stenersen nevnte at uten erstatning går det
ikke, idet fylkets nettotap på ca. 120 000 kroner pr. år
iallfall måtte erstattes.
Forma n n e n avsluttet diskusjonen med å pointere
samstemmigheten om at der teknisk sett ikke fantes uover
vinnelige vanskeligheter og at der måtte kunne komme et
samarbeide istand. Man måtte kunne begynne straks med
de nærmest liggende spørsmål til stor foreel for begge kom
muner. Chr. R.
LITTERATUR
TIDSSKRIFTER
Meddelelser fra Veidirektøren nr. 9
(september 1929) er utkommet med følgende innhold:
Ferjer som ledd i Bergens forbindelse med sitt opland
og Østlandet. — Thor Larsen: Nye forsøk med beltebil
på vinterføre. — Thor Larsen: Byenes utgifter til gate
vedlikehold. — Byenes andel av motorvognavgiftene for
1928. — Tyske forsøk med svære biler og hestevogner. —
Mindre meddelelser. — Personalia.
BOKANMELDELSER
Brochmann, Georg: De store opfinnelser. — Forsk
ning og fremskritt.
III. bind: Rekkeviddens økning, Nasjonalforlaget A/S,
Oslo 1929. Pris pr. bind kr. 5,00, ialt 6 bind.
Første bind av Brochmanns verk om opfinnelsene blev
anmeldt her i bladet i bégynnelsen av mars måned iår,
annet bind omtalte vi i begynnelsen av juni, og nu före
ligger altså tredje bind. Intervallet mellem de enkelte
er jo ikke stort lenger enn den grundige leser trenger
for å studere verket efterhvert som det kommer, så farten
er upåklagelig.
Bind III innledes med et avsnitt om vekselstrømmaski
nene, deres konstruksjon og veldige utvikling. Avsnittet
danner egentlig avslutningen på siste kapitel i bind II som
omhandlet de elektriske maskiner, motorer og generatorer.
Derefter går forf. over til bindets egentlige tema „Rekke
viddens økning” under hvilken betegnelse han innbefatter:
1) Havets erobring ved skibsbygningskunsten og de dertil
knyttede spesialgrener som omfatter navigeringen og
sikkerhetstjenesten, 2) Luftens erobring gjennem ballon
gen, det styrbare luftskib og flyvemaskinen og 3) Elektrisi
teten som budbringer gjennem telegrafen og telefonen —
pr. tråd og pr. radio.
Det ligger utenfor rammen av det spalterum som her kan
avsees, å" gå nærmere refter i sømmene den behandling
som Brochmann gir det overveldende, uuttømmelige stoff
som gjenstridig tårner sig op rundt om forf. når han vil
gi en populær og almenfattelig fremstilling av opfinnel
senes og teknikkens utvikling.
Helt fortreffelig forekommer mig hans behandling av
,,havets erobring” å være — men kanskje litt for inngåepde
på bekostning av senere avsnitt, som kunde gjøre krav, på
en noget mere uttømmende fremstilling. Jeg tenker da
særlig på avsnittet om radiotelegrafien. Ved skibsbygnin
gen beveger forf. sig på det fagområde hvor han seiv har
fått sin ingeniørutdannelse og hans utmerkede egenskaper
som skribent kommer her fullt til sin rett. Et fortreffelig
illustrasjonsmateriale støtter også her fremstillingen.
I andre deler av boken særlig under radiotelegtafien vilde
en større anvendelse av de instruktive strektegninger som
forfatteren i stör utstrekning har tegnet seiv, vært å føre
trekke for de mange mindre gode auto-interiører fra utførte
anlegg.
Men disse bemerkninger til tross — boken er fengslende
og underholdende og gir en vrimmel av interessante data.
Kjøp verket — det vil være en pryd og berikelse i hver
bokhylle. Thv. H.
Pupin, Michael, professor: Vom Hirteri zum Er-
finder.
390 sider, pris innb. Km. 12. Forlag, Felix Meiner,
Leipzig, 1929.
Boken om den serbiske gjetergutt, der under meget
vanskelige økonomiske kår arbeidet sig frem gjennem
universiteter i Amerika, England og Tyskland til .en av
verdens mest kjente elektrofysikere og professor ved
Columbia universitetet i New York, er et eventyr av en
sjelden o£ betagende art.
Pupin er kjent blandt elektroteknikere over hele ver
den, som den mann der bl. a. på rent matematisk vei
17. oktober 1929 TEKNISK UKEBLAD 437
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
