Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 24. oktober 1929 - Foreningsefterretninger - T. T. L. klub stiftet, av K. J. - N. I. F. jernbaneingeniørenes avdeling, av J. B. H. - P. F., av C. V. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sine oplevelser i de forløpne 14 år siden man sist var
sammen. Ingeniør Blomvik minnedes så de fire som var
døde siden sist. Samværet som fortsatte ut i de små
nattetimer var preget av en meget kordial stemning som
kulminerte da lykønskningstelegrammene fra de kame
rater som ikke hadde hatt anledning til å være med på
festen, blev oplest. K. J.
N. I. F. JERNBANEINGENIØRENES AVDELING holdtmøte
den 14. oktober i Ingenioreneshus. Tilstede var ca.4o medlem
mer. Først holdt ingeniør Poppe-Jensen et foredrag: „Litt
om rasjonaliseringsteori og Pariserkongressen”, ledsaget av
lysbilleder. Foredraget gav en utmerket orientering i rasjo
naliseringens idé og store muligheter, likesom resultatene fra
en rekke land blev referert.
Efter at en del foreningsanliggender var behandlet, gikk
man så over til hovedposten på programmet, nemlig fest
for ingeniørenes representanter i processen mellem Staten
og dens tjenestemenn overingeniør P
. E. Rennemo og
avd.ingeniør A. Kielland.
Under festen som var meget vellykket blev de to
representanter av formannen overrakt hver sin vakre sølv
bolle som en liten takk for godt utført arbeide. Samtidig
blev meddelt at overingeniør Rennemo var utnevnt til livs
varig medlem av N. I. F. Forøvrig blev de to herrer hjertelig
hyldet av sine kolleger. . J. B. H.
P. F.
holdt møte den 15. oktober arrangert av nasjonaløkono
misk gruppe. Kongen var tilstede. Møtet som var meget
godt besøkt åpnedes av P. F.s formann, direktør P
. Mei
nich, som ønsket velkommen, idet han takket for den
interesse Hans Majestet viste föreningen ved sin nær
værelse. Der referertes 7 innmeldelser i P. F.
Formannen meddelte at man fra Handelsdepartemen
tet hadde mottatt innbydelse til P. F.s medlemmer til
deltagelse i den internasjonale kongress for jernkonstruk
sjoner som Skal holdes i Liége i august 1930 i forbin
delse med den internasjonale utstilling sammesteds.
Formannen overgav derefter ledelsen til Nasjonal
økonomisk gruppes formann, advokat Å. Sunde, som
meddelte at man til møtet hadde innbudt regjeringen,
stortingspresidentene Hambro og Hornsrud, og Akers
formannskap, styret for Norges byforbund, Finans- og
Justisdepartementet samt endel for saken interesserte
herrer.
Efter å ha ønsket de innbudte velkommen, gav for
mannen ordet til aftenens taler, overrettssakfører /. B.
Hjort, som innledet diskusjonen om «De høie skatter og
de trange budgetter». Foredragsholderen påpekte her
under den stagnasjon som syntes iferd med å inntre i
det så uhyre viktige arbeide med å tilpasse de offentlige
utgifter til landets bæreevne. Foredragsholderen kom
nærmere inn på skattebelastningen i Norge, idet han
påpekte at for de større inntekter er skattene dobbelt så
store her i landet som i Sverige, hvorved vårt næringsliv
kommer til å mangle den viktigste forutsetning for en
heldig utvikling, nemlig en jevn kapitaltilgang. Taleren
trodde ikke at pengene, som av statsminister Mowinckel
fremhevet, best trives på fedrelandets alter, og han på
pekte dette nærmere.
Man skulde tro at Staten med de store skatter skulde
ha rummelige budgetter. Det motsatte er imidlertid til
felle, hvilket taleren mente skyldtes at utgiftsfordelingen
i budgettet er1 en helt annen enn før krigen, idet en rekke
sekundære statsopgaver er steget voldsomt i forhold til
før krigen, og taleren beklaget at vårt folk blev syste
matisk forkvaklet og feminisert ved det utstrakte for
sorgsvesen vi har. Taleren fremholdt at det var ingen
annen utvei til å bringe beskatningen ned enn å gå til
rasjonalisering som i det private bedriftsliv. Teknisk
set kan her i staten utvilsomt opnåes meget. Spørsmålet
er bare om det politisk set lar sig gjennemføre.
Det utmerket fremførte foredrag mottokes med sterkt
bifall, hvortil formannen sluttet sig, idet han takket for
den klare måte foredragsholderen hadde utredet det
viktige spørsmål på. De svære skatter har stanset kapi
taldannelsen og vi er inne på direkte kapitalfortæring.
Den påfølgende diskusjon åpnedes av stortingsmann
Atneln i et klart og saklig innlegg, hvor han påpekte at
budgettbehandlingen nu var en ganske annen enn før
samtidig som administrasjonen har fått større bevegelses
frihet. Taleren fremholdt at man ikke måtte låse fast
statsutgiftene efter en høikonjunktur med progressiv
beskatning. Han mente at organene for de bestemmende
og kontrollerende myndigheter ikke måtte sammenblan
des, hvorved en effektiv kontroll försvinner. De som
skulde være kontrollerende har nu ofte vært med i av
gjørelsen og ansvaret og må siden forsvare disposi
sjonene.
Professor Oscar Jæger fremholdt at det for Staten
var det viktigste å få gjelden ned. Det er den eneste
måte hvorpå man kunde få senket skattene. Taleren
mente at statsutgiftene neppe kunde bringes særlig lenger
ned. Det er vår statsgjeld som sluker alt overskudd, men
skal denne gjeld betales, kan statsinntektene ikke min
skes.
Stortingsmann Ameln fremholdt at man først gjennem
skattelettelser måtte skape et næringsliv som gav nye
skattefundamenter. Derved skaptes muligheter for Staten
til å betale gjelden.
Stortingsmann A. Nordlie fremholdt at næringslivet var
engstelig for en omlegning av skattene. Anvisninger på
nye skatter vilde bare føre til at man fikk disse og be
holdt de gamle.
Overrettssakfører J. B. Hjort repliserte til professor
Jæger at vi tiltross for de store skatter øker vår stats
gjeld.
Professor J. Wedervang var nærmest enig med pro
fessor Jæger i at budgettene ikke kunde bringes lenger
ned, idet vi nu savner de enkleste driftsmidler. Han
mente forøvrig at meget kunde1 spares i administrasjonen
ved ophevelse av tjenestemannsloven. C. V.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt den 16. oktober
sitt første møte i sesongen under ledelse av formannen,
stadsingeniør Thesen, som åpnet med en velkomsttale.
Sesongen åpnedes under gunstigere auspicier enn det hadde
vært på lenge, også for ingeniørstanden. Han overbragte
overingeniør Moe föreningens lykkønskning med Kongens
fortjenstmedalje i gull, og gav tilslutt nogen oplysninger om
landsmøtet i Bergen og verdenskraftkonferansen i Berlin til
næste år. — Aftenens foredragsholder, professor dr. A. Wat
zinger, gav derefter en overordentlig interessant utredning
over „Verdens energiproblem”, støttet til instruktive lys
billeder. I en oversikt blev problemet trukket op i hele sin
bredde: Det voldsomt stigende energiforbruk og de hurtig
avtagende oplag av kjemiske energikilder og vannkraftens
utilstrekkelighet. Varmekraftmaskinenes virkningsgrad ved
store anlegg nærmet sig nu det teoretisk mulige høidepunkt,
og prisen pr. kWh var derved i Tyskland sunket helt ned til
1,5—1,3 pf. Professoren gjennemgikk også centralvarme
anlegg for byer og samkjøring mellem vann- og varme
kraftanlegg. Tilslutt kom han inn på de kulturelle pro
blemer som reiste sig i forbindelse med energiproblemet —
det centrale for vår civilisasjon.
Efter at formannen med begeistrede ord hadde takket
for det ypperlige foredrag, blev det en kort diskusjon mel
lem foredragsholderen og professor Jacobsen, som hevdet at
beregningsgrunnlaget for vannkraftanlegg var langt sikrere
enn for varmekraftanleggene, hvor den variable brensel
pris kom inn, og at energiprisen for varmekraft i lengden
yilde stige. Diskusjonen endte i skjønn enighet. T. K.
N. I. F. OSLO AVDELING holidt møte den 18. ok
tober i Ingeniørenes hus, arrangert av Maskin- og
fabrikkingeniørgruppen, under ledelse av gruppens for
mann, ingeniør Reidar Lund.
Ingeniør Hallgrim Thoresen holdt et instruktivt og
velformet foredrag om fremskritt på vannkraftmaskinens
område, hvorunder han efter en kort historisk oversikt
sterkt fremholdt betydningen av de ved forsøkslabora
toriene utførte prøver og eksperimenter og ved tall be
lyste de opnådde fremskritts økonomiske betydning.
Eksempelvis nevnte foredragsholderen at der i de siste
15—20 år gjennemgående var opnådd en forbedring av
24. oktober 1929 TEKNISK UKEBLAD 447
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
