Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 24. oktober 1929 - B. Dybwad Brochmann: Mentalitet og livsskjebne, av G. E. Bonde - Dødsfall: Fløtningsinspektør Thorleif Hanssen-Lange - Foreningsefterretninger - N. I. F. Skiensfjordens avdeling og Skiensfjordens polytekniske forening, av R. V. - N. I. F. Finmark avdeling, av B. S. - N. I. F. Arendal avdeling og Arendal tekniske forening, av Be. - N. I. F. Bergens avdeling, av N. S. - T. T. L. klub stiftet, av K. J.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nesket er skapt til noget annet og mer enn å være en myre
i et myresamfund. Heller ikke gjennem merkantilismen.
Fort, tilhører intet politisk parti. Men han redegjør for, at
veien går gjennem den rendyrkede individualisme, med
menneskeverdien i høisetet, og med fagstyre, branchestyre,
selvstyre og totalitetsøkonomi som de logiske og tekniske
konsekvenser. De idealer hvorefter fremtidens samfund må
ledes.
Jeg anbefaler alle ingeniører som har anlegg og interesse
for samfundsspørsmålet å lese Dybwad Brochmanns bok.
Hver side av boken innbyr til refleksjon, hver side bringer
spørsmål som den enkelte må ta standpunkt til, — for
eller imot.
Boken inneholder meget som jeg ennu ikke forstår, og
meget som jeg er uenig i. Den har også en uvant form, og
er ofte tilsynelatende paradoksal. Den inneholder besk og
rammende samfundssatire. Men dens mange dyptgående
tanker på samfundslivets og livsorienteringens område for
tjener å tas op til alvorlig og grundig drøftelse, — som et
ledd i arbeidet for å skaffe overensstemmelse mellem sam
fundsforholdene og de veldige tekniske fremskritt. Skape
et virkelig fritt samfund.
Den er boken om Norge idag.
G. E. Bonde,
M.N.I.F.
DØDSFALL
FLØTNINGSINSPEKTØR THORLEIF HANSSEN-LANGE
er nylig avgått ved døden under en elvebefaring
i Svatsum. Han var født i Lillehammer i 1882 og blev
således bare 48 år gammel.
Sin tekniske utdannelse fikk Hanssen-Lange vedTrond
hjems tekniske læreanstalt hvor han tok avgangseksamen
på bygningslinjen i 1902. Han studerte derefter et års tid
ved den tekniske høiskole i Dresden og tilbragte der
efter et par år i Amerika, men kom i 1905 hjem igjen
og deltok i nogen år i utførelsen av en rekke tekniske
anlegg av forskjellige slags. Senere var han en tid ansatt
ved Bergens kommunale kraftanlegg og ved Skiensfjor
dens kommunale kraftselskap. Fra 1915 var han anleggs
bestyrer ved Øvre Ekers kommunale elektrisitetsverk og
fra 1917 til sin død fløtningsinspektør i Mjøsvassdraget
med bopel i Lillehammer.
Hanssen-Lange var en dyktig og avholdt ingeniør.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. SKIENSFJORDENS AVDELING OG SKIENS
FJORDENS POLYTEKNISKE FÖRENING holdt møte 4. ok
tober i Skiens festivitet med foredrag av ing. Ernst Bjerknes,
Oslo, om Den nye bygningslov og revisjon av våre regulerings
planer fra et økonomisk synspunkt.
Til foredraget, der var godt besøkt, var innbudt fylkes
mannen, borgermestrene i Skien og Porsgrunn, bygnings
rådene samt ordførere og formannskaper i de nærmeste by
og landkommuner omkring Skiensfjorden.
Foredragsholderen fremholdt at på grunn av den sterke
industrielle utvikling og biltrafikkens vekst i distriktet var
det en bydende nødvendighet at kommunene tok op til
revisjon sine reguleringsplaner, således som påbudt i den
nye bygningslov. Kommunene måtte iallfall bekoste gene
ralplankarter, mens man kunde overlate til grunneierne
efterhvert å skaffe detaljkarter i tilknytning til faste punkter
i generalplanen, utført av fagkyndige. Det var ikke nødven
dig å ansette nye funksjonærer, da det blev meget billigere
å benytte konsidenter. Målestokk for detaljplanene 1:1000.
Taleren nevnte at kommunene foreløbig burde få ordnet
forholdene for de allerede bebyggete strøk, mens det kan
overlates til de private å kartlegge og komme med detalj
planer der derefter må approberes.
For gatenes vedkommende kan kommunene enten seiv
oparbeide dem eller la tomteeierne gjøre det. Det er av stor
betydning for reguleringen å benytte store, helst lange
kvartaler, derved spares betydelig i gateareal og derved inn
vinnes også tomteareal. Dessuten må man søke mest mulig
å minske planeringsomkostningene både for gater og tomter.
Der fremvistes en del lysbilleder av eksempler på mangel
fulle reguleringer der senere var heldig omarbeidet. Forman
nen, ing. Trygve Nielsen, takket for det interessante og
lærerike foredrag. B. V.
N. I. F. FINMARKJ AVDELING. Avdelingen holdt
sitt første møte i høstsemestret den 5. oktober på Kirke
nes under ledelse av formannen, ingeniør B. Sunde.
Efter at endel foreningsanliggender var behandlet
fortalte ingeniør Sunde «Fra en studiereise i Frankrike»
og viste endel fotografier fra turen. B. S.
N. I. F. ARENDAL AVDELING og ARENDAL TEK
NISKE FÖRENING holdt den 5. oktober sitt første møte
i denne sensong. Møtet lededes av formannen ing. H.
Johnsen. Föreningen hadde innbudt Arendal håndverker
forening, Arendal husmorforening og Industriforeningen
til å høre aftenens foredragsholder, ing. Halfdan Steen-
Hansen.
Foredraget «Elektrisitet og boligbygning» blev påhørt
med levende interesse, og hans nye rettningslinjer for en
en mere rasjonell utnyttelse av elektrisiteten i hjemmene
var gjenstand for endel diskusjon efter foredraget.
Foredraget var ledsaget av endel lysbilleder som eksem
pel på en moderne innretning av kjøkken og vaskerum.
Foredragsholderen behandlet også de nye rettnings
linjer for belysning og husinnstallasjoner og gav anvis
ning på hvad der kunne taes hensyn til ved en moderne
leilighet. Be.
N. I. F. BERGENS AVDELING holdt medlemsmøte den
7. oktober, med foredrag av direktør Michel om: «Licht
bogenschweissung und Stahlkonstruktion». Formannen,
ing. Kahrs åpnet møtet, hvorefter ordet blev gitt til fore
dragsholderen, der i et meget interessant foredrag rede
gjorde for den nye behandlingsmetode for lysbuesveis
ning.
Efter 20 års arbeide med lysbuesveisning er man først
for kort tid siden kommet til den behandlingsmetode man
nu benytter og som åpner uanede muligheter for alt
jern- og stålkonstruksjonsarbeide.
Lysbuesveisningen betegner en besparelse både av tid
og penger, idet man istedenfor å bore huller for naglene
og derved svekke metallet sveiser metall mot metall.
Som eksempel nevnte foredragsholderen skibsbyg
ningsindustrien, hvor man istedenfor å nagle plate for
plate sammen, kan sveise disse sammen til en sammen
hengende solid, dekksflate. Foredraget blev ledsaget av
en rekke utmerkede lysbilleder.
Flere av disse viste større jern- og stålkonstruksjoner
opbygget ved hjelp av lysbuesveisning. Den tallrike for
samling, hvoriblandt flere innbudte, gav sitt kraftige bi
fall da formannen takket for det interessante og vel
fremførte foredrag. Efter foredraget var der en livlig
diskusjon, og foredragsholderen besvarte flere spørsmål
der rettedes til ham. N. S.
T. T. L. KLUB STIFTET. Siste årskull av ingeniører
fra T. T. L. hadde satt hverandre stevne den 12. oktober
til en meget vellykket øl- og pølsefest i Ingeniørenes hus
i Oslo. Der møtte ialt 14 ingeniører, hvorav enkelte
utenbysfra, bl. a. helt fra Lillehammer. Den som hadde
tatt initiativet til å sammenkalle de gamle skolekame
rater, ingeniør Halvdan Berg, ønsket velkommen i nogen
få velvalgte ord og foreslog at man skulde stifte en
T. T. L. klubb, hvor man for eftertiden kunde møtes
regelmessig, f. eks. annenhver måned og opfriske gamle
minner m. v. Dette forslag blev vedtatt med akklamasjon
og Berg blev derpå valgt til klubbens første formann. —
Det blev derpå vedtatt at hver enkelt skulde fortelle om
446 TEKNISK UKEBLAD Nr. 43 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
