Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 31. oktober 1929 - Byens ansikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F-
31. OKTOBER 1929
IN NHOLD: ninuin111mmifmtuiuimirim
Byens ansikt. — Bil og bane. — Teknisk-videnskapelig forskning. — Den norske ingeniørforenings ordinære rep-esentantskapsm_>te. — St. Hans
haugen. — Stor-Oslo. — Praksiskravet ved de tekniske mellemskoler. — Den norske ingeniørforening. Hovedstyrets beretning. - D/S „Oslo“. —
Trondhjems tekniske læreanstalt — Statistikk. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Rettelser.
Jlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllilllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllltllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
BYENS ANSIKT rør, så blir hullet gjenkastet med jord — og så er man ferdig
med det, og byens borgere får gå og fryde sig over at der
var engang et fortau. Det burde vel være en uavviselig
plikt for dem som hugger op fortauet, hurtigst å bringe
dette nogenlunde tilbake til sin oprinnelige tilstand? —
Seiv utenfor palassene i byens villastrøk er der mange steds
en tilstand som det er ufattelig at disses eiere kan finne sig
tjent med, — både sommer og vinter.
En utlending uttalte under en samtale med nedskriveren
av disse linjer at vår hovedstad hadde et visst provinsielt
preg.
Går man med opmerksomt blikk gjennem byens gater
og streder og minnes hvad man har sett ute i verden, kan
man nok forstå hvad han mente hermed. På mange om
råder, små og store, beherskes byens fysiognomi ennu av
trekk som forlengst er tilbakelagt ute i storbyene.
Dette er forhold som burde vies større opmerksomhet
av de betreffende myndigheter såvelsom av huseierne.
Meget avhenger dette selvfølgelig av vår økonomiske
begrensning. At eksempelvis bebyggelsen i store deler av
hovedstaden opviser disse trøstesløse, skitne murpussfasader
og heslige branngavler i motsetning til andre storbyers større
anvendelse av huggen sten eller andre mere gedigne mate
rialer og utførelsesformer, henger vel i første rekke sammen
med økonomien.
Men i disse og mange andre forhold er det jo unektelig
endel gode tilløp til bedring, så det kommer vel kanskje med
tiden. — Men det er også mange andre ting som kunde
rettes på uten omkostninger, de krever bare nogen små
ofre til allmenånden, litt mere selvtukt og disciplin.
For å ta et eksempel i fleng: — Papirsvineriet. De
senere års skarpere renhold har visstnok bedret forholdet,
men det er ikke på langt nær bra ennu. En sørgelig stor del
av befolkningen — ikke minst den velstelte — mangler
fullstendig bevisstheten om at det å slenge innpaknings
papir, cigarett- og fyrstikkesker, sporvognsbilletter o. 1.
på gaten er en stygg uskikk. De fleste mennesker vil vel
ha orden i sitt hjem — men hvorfor ikke bidra til den
samme orden i vårt store felleshjem, byens gater og parker?
Det vil koste den lille selvovervinnelse å ta papiret med
hjem og kaste det i papirkurven. Byens fysiognomi vil
til gjengjeld få et preg av renslighet og orden, som nu
savnes.
Den sterke interesse som byens ,,farvelegning” i den senere
tid har tiltrukket sig, kan vel tildels rette litt på styggheten,
men det spørs om ikke denne malingutoverhelebyen-mani
til slutt utarter til en narredrakt. Det er ikke hvermann
gitt å velge farver, der er for lite plan, for liten selvbeher
skelse i bevegelsen, for liten sans for å skape en for byen
karakteristisk og berettiget lokal jarvetone som under tidens
tann og smuss kan anta en nogenlunde tiltalende patina.
I byens arkitektur spores det jo sterke tendenser mot
bedre former. Men vi er ikke ennu kommet synderlig ut over
det stadium at arkitekt og byggherre betrakter det grunn
stykke de har til disposisjon som et frittstående objekt,
hvor det gjelder å bebygge penest mulig eller mest mulig
opsiktsvekkende uten hensyn til den bestående tilstøtende
bebyggelse. Man får på denne måte et konglomerat av
enkeltbygninger, kan hende kunstverk hver for sig, men
uten sammenheng i stil, etasjehøider, gesimser o.s.v. —
istedenfor monumentalt virkende bygningsgrupper eller
kvartaler med bevisst enhetsfølelse i stil og inndeling.
Denne mangel på respekt for hvad der tidligere er gjort,
den berører kanskje mere enn noget annet byens ansikt det
preg av tradisjon og karakteristisk form som virker så vel
gjørende i mange andre storbyer. I en rekke nybygg fra
de senere år i byens centrum kommer denne mangel på sam
hörighet med det bestående til syne. Ibsens ord ,,Men
verst det er, hver brøkens del slår hele brøkens rest ihjel!”
har dessverre sin gyldighet den dag i dag.
Herhen hører også den skjemmende uskikk med opklining
av plakater på husvegger, gjerder, stolper o. 1. hver gang en
pengeinnsamling skal finne sted, en cirkus ankommer til
byen, en ny vare skal opreklameres e. 1. For sådanne kort
varige begivenheter skal byens utseende skjemmes i årevis
med restene av iturevne plakater og klistersøl. For ingen
føler sig forpliktet til å fjerne griseriet. Enkelte er så urbane
å forsyne sine stakitter etc. med emaljeskilter med „Plakat
opsetning forbudt”. Det burde bli almindeligere, for det
hjelper. Plakatopsetning bør mere kraftig henvises til
annonsesøiler og lignende innretninger, hvor de hører
hjemme.
Vi har bare ncvnt nogen løsrevne eksempler, men der
er utallige ting og forhold som det kunde være verdt å
ta op i denne forbindelse. Det kan vel bebreides myn
dighetene at de ikke tar op til løsning eller eventuelt
skarpere overvåker de nevnte og andre beslektede ting
som har betydning for byens fysiognomi. Men en viss
lunkenhet på dette felt er forståelig så lenge ikke myn
dighetene har støtte i en sterk opinion til fordel for en
vakker by.
Der har i de senere år vært nedlagt et stort arbeide på
å gjøre kjørebanene gode, og dette virker jo efterhvert til
bake på renslighetstilstanden — omenn langsomt. Men
byens fortauer er fremdeles i stor utstrekning miserable.
Ikke før er et fortau gjort i stand med asfalt e. 1., så kom
mer man og hugger dem op for nedlegning av ledninger eller
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
