Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 31. oktober 1929 - Bil og bane - Teknisk-videnskapelig forskning - Den norske ingeniørforenings ordinære representantskapsmøte 1929 - St. Hanshaugen, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BIL OG BANE
BEMERKELSESVERDIG SVENSK UTTALELSE
Generaldirektøren for de svenske statsbaner, Axel
Granholm, er fremkommet med en uttalelse angående
konkurransen mellem biler og jernbaner, som i grunnsyn
faller sammen med hvad vi fremholdt i forrige nr. av
vårt blad.
Generaldirektørens uttalelser gikk ut på følgende:
«Det er riktig nok at bilene har tatt megen trafikk
fra banene, men på den annen side har de fremmet den
almindelige reiselyst og skaffet jernbanene en relativ
trafikkøkning.
Generaldirektøren er enig i sakens betydnignng, men
tror ikke meget på offentlig utredning med henblikk på
en trafikkfordeling, heller ikke tror han på bilrutetrafikk
under jernbanen. Derimot har han erfaring om gode
resultater fra frivillig samarbeide mellem bil og bane,
særlig til de kommunikasjonsfattige avdaler og distrikter,
hvor postvesenet støtter postruter,
Forøvrig vil man innen det svenske jernbanestyre
søke å hevde sig i konkurransen gjennem takstreduksjo
ner og bedre trafikk i forbindelse med kommunestyrenes
velvilje overfor jernbanen.
I grensetilfelle hvor jernbanens fortrin fremfor bil er
tvilsomt vil det ikke være rett overfor tidens krav og
utviklingen å få altfor skarpe restriksjoner imot bilene
bare for å beskytte banene.
Kan et nytt samferdselsmiddel med de rette tekniske
og .økonomiske forutsetninger i visse tilfelle tjene sam
fundet bedre enn det skinne-bundne, så er det uriktig å
hindre dets fremgang. Med tiden vil skje en naturlig
trafikkfordeling ledet av de økonomiske lover. Også
jernbanen får finne sig i å vente på dette. r)
Dette er vektige uttalelser når man ser hen til de
geografiske forhold i Sverige og landets utstrakte og
forholdsvis tette nett av jernbaner, såvelsom den enorme
utvikling som biltrafikken har hatt i vårt naboland, —
forhold som antagelig gjør konkurransen mellem de to
kommunikasjonsmidler ikke mindre følelig enn hos oss.
TEKNISK-VIDENSKAPELIG
FORSKNING
Norsk Hydros skaper, minister Sam. Eyde, har i en
uttalelse i «N. H. og St.» angående anvendelsen av våre
fond til fremme av videnskap og næringsliv fremholdt en
bemerkelsesverdig synsmåte.
Den erfarne industrigrunnlegger mener at Staten bør
støtte individene og overlate til industrisammenslutnin
gene å besørge millionene til industriens forsøksinstitu
sjoner.
Unge initiativrike mennesker kan nettop gjennem
støtte fra et fond få utformet og praktisk uteksperimen
tert sine ideer til eget og samfundets gavn. Og ved at
arbeidet utføres ved høiskolen eller universitetets labo
ratorier, vil de efterhvert nødvendig anskaffede apparater
x) Uthevet her. Red.
komplettere disse laboratorier til gavn for senere forsøk.
Våre norske fond i sig seiv er for små til å spille
nogen rolle i institusjonenes forsøksvirksomhet, likesom
de1 unge som går inn ved slike institusjoner som naturlig
er må avgi resultatene av sine ideer til disse.
Dette er ikke ment som kritikk, men kun for å slå
fast, at industrilaboratoriene arbeider med spesielle mål
for øie, og derfor av egen intersse får avgi de millioner
som slikt arbeide koster. Eksempelvis kan nevnes at
eksperimentene med syntetisk Indigo før krigen kostet
20 mill, mark og eksperimentene til fremstilling av oljer
av kull har sikkerlig kostet over 100 mill. mark.
Det er Tyskland som egentlig har dannet skole hvad
det praktisk-videnskapelige arbeide angår; men også de
andre store land, særlig Amerika har ofret enorme beløp
på dette arbeide.
Her i landet har vi ikke mere midler å fare med enn
at vi må nøie oss med hovedsakelig å søke å få frem
individene. Hvis det offentlige koncentrerer sine bidrag
om de enkelte, lovende unge som vil arbeide ved univer
sitetets eller høiskolens laboratorier, mener herr Eyde
at meget kan opnåes til fremme av det praktisk-viden
skapelige arbeide dermed til fedrelandets gavn. •
DEN NORSKE
INGENIØRFORENING
ORDINÆRE REPRESENTANTSKAPSMØTE 1929
holdes mandag den 4. november i Ingeniørenes hus, Oslo.
Møtet åpnes kl. 11 og forutsettes avviklet på én dag.
Blandt postene på programmet er utdeling av Eydes pris
for fremragende bygningsingeniørarbeider i Norge samt
forslag til endring av Arbeidsledighetskassens organisa
sjon. Videre vil föreningens regnskap og budgett bli
behandlet.
Om aftenen blir der en avslutningssouper i Ingeniøre
nes hus hvortil der blir adgang for et begrenset antall
deltagere utenom representantene. De som måtte ønske
å delta i souperen bees tegne sig snarest, telef. 13426.
Kontingent kr. 10.
ST. HANSHAUGEN
Av Ernst Bjerknes, ingeniør m.n.i.f.
Kan De tenke Dem noget så sørgelig, herr redaktør,
som at St. Hanshaugen, byens øiesten, har fått «Den
grønne stær» og holder på å bli ganske blind. Hvis den
ikke meget snart taes under behandling av vår flinke og
interesserte bygartner, vil vi snart miste ethvert utsyn
fra dette enestående utsiktspunkt.
jeg har ferdes på St. Hanshaugen fra min tidligste
barndom og fulgt dens utvikling i alle stadier fra den
var en naken fjellknaus til den blev den skaukrull den
nu er. Det er kanskje derfor, at jeg har en særlig klok
kerkjærlighet til den haugen.
I min tidligste barndom lå St. Hanshaugen så å si
for fefot. Det var en naken fjellknaus som ikke kunde
dyrkes, og derfor var den da også blitt vraket av våre
verdige fedre, som ellers har forsynt sig ganske godt av
450 TEKNISK UKEBLAD Nr. 44 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
