Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 31. oktober 1929 - St. Hanshaugen, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
På en haug som denne med utsyn over hele byen,
fjorden og dalen skulde det jo synes nokså naturlig å
anlegge en nogenlunde jevn spaservei, hvorfra man kunde,
nyde både parken og utsikten i passende gløtt her og
der. Da Asbjørnsen satte sig på sin sinksten for å ta
en pust i bakken, hadde han ennu et lite gløtt av fjorden
foran sig, men nu er også det forsvundet (se fig. 1—6).
Så har vi vassdragsreguleringen på haugen, som også
har sin historie. Det var her som ellers omkring i våre
parker, at der klagedes over at der ikke fantes vann, og
så fant man da ut at her med stort hell måtte kunne
anlegges en kunstig bekk, slike som man ofte ser i uten
landske parker. Så gikk man da ivei med anlegg av en
slik bekk. Den sprang ut av bakken på vestsiden av
haugen og snodde sig i lange buktninger nedover den
bratte bakken til den forsvant i jorden nede ved Ulle
vålsveien. Bekken bestod av en ca. 15 cm bred cement
renne som for hver 10—20 m utvidet sig til en liten kulp
så stor som en almindelig opvaskbalj, og i denne renne
rislet der så litt vann, såvidt at en liten pinne kunde
flyte, men det var selvfølgelig strengt forbudt på nogen
måte å forurense vannet eller å betræ de plener bekken
gikk igjennem.
Efterat man så i nogen år hadde frydet sig over
dette storslagne anlegg blev det sløifet og istedet fikk
man nu en storartet fontene midt i vannbasenget, en
smijerns vannlilje med bronserte blomster og grønmalte
blad. Den stod i mange år, når og hvorfor den blev
fjernet vet jeg ikke, men tenk om man istedenfor slikt
krimskrams hadde anordnet en enkelt stråle som sprang
like op av vannet, tenk for en fontene vi da kunde hatt.
Forresten er det vel ikke for sent ennu å gjøre et forsøk
i den retning.
Tilslutt fikk man så det nuværende anlegg med svane
dammen. Her har man jo spendert adskillig vann, men
særlig illuderende virker dog ikke den slags anlegg hos
oss. Vi har så altfor mange vakre bekkeidyller å sam
menligne med, at den slags kunstige fossestryk over
cementerte klipper og kulper med stensatte kanter nær
mest gjør et latterlig inntrykk. Den slags anlegg vilde
kanskje kunne gjøre sig i Danmark eller andre steder,
hvor man aldri ser rinnende vann, men hos oss bør vi
være forsiktige med den slags kopiering av naturen.
Ja så var det tilslutt utsikten, det viktigste kommer
jo alltid tilslut. Som sagt oprinnelig hadde man her en
praktfull utsikt over hele byen, Akersdalen og fjorden,
„ i _
,:: X ’ . . ’ • ä " rtfCA ~ . "~r~rS?<* v/’-’ . :
. _• • <... .
’- ’• •
z . r » t
Utsikt fra bassengets søndre hjørne i 80-ärene.
< V>r.. ..-<
’’’al i
fe’ . - -
. *wr•
.
W < ’ ’’’x > •
<r. ’’.4ijy > - ’ cr ;< af^^raMf.lSMHxwM^JMyffig.^lpX^^TSzzz.^Jb^wyir.^. ./
i . z ?
HB—MIMBMlME»MlhllM J-
Fig. 2 og 3. Samme utsikt nu.
452 TEKNISK UKEBLAD Nr. 44 - 1929*
’T
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
