Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 7. november 1929 - Chalmers tekniska institut 1829—1929 - Ingeniørforeningen hedrer overingeniørene Olaf Stang og Hans Tønnessen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det er oss gamle en hjertens tilfredsstillelse å se at vår gamle
Alma Maters fysiognomi idag er moderne og tilfredsstillende,
men sikkert er at vi høit priser både ordningen og resulta
tene av den tekniske undervisning som Chalmersska så om
sorgsfullt og liberalt lot oss bli tildel. Man sier: om hundra
år er alting glömt. Vi nordmenn er tilstede her idag på
100-årsdagen for å vise at Chalmersska ikke erglemt hos oss
og den vil heller aldri bli glemt i Norge.
OLAF STANG OG
Under Den norske ingeniørforenings representantskaps
møte den 4. november meddelte föreningens president,
ingeniør Frimann Dahl, at hovedstyret enstemmig hadde
besluttet å hedre overingeniør Olaf Stang ved Statens vei
vesen og overingeniør Hans Tønnessen ved Norges stats
baner ved å tildele dem en prisbelønning av Den norske
ingeniørforenings prisbelønningsfond for fremragende
bygningsingeniørarbeider i Norge — oprettet av gene
raldirektør dr. ing. S. Eyde.
Presidenten uttalte sin særlige glede over å kunne
yde denne anerkjennelse for ingeniørarbeide utført i
offentlig tjeneste, da det jo ikke er ofte at fremragende
ingeniører i Statens tjeneste blir ydet nogen opmuntring
for srtt arbeide. Som regel må man nøie sig med be
visstheten om å yde godt arbeide.
De to herrer var tilstede og presidenten overrakte
dem under sterk applaus fra forsamlingens side hvert
sitt smukke kaffeservise i sølv.
Presidenten fikk forsamlingens bemyndigelse til å
sende minister Eyde en takk for den varme interesse han
hadde vist norske ingeniører ved oprettelsen av dette
prisbelønningsfond. Presidenten rettet også en takk til
medlemmene av komiteeh som hadde nedlagt et meget
stort arbeide i denne sak.
Som bekjent blev prisbelønningsfondet innstiftet av
generaldirektør Eyde på hans 5O-års dag i 1916. og en
utdeling av fondet har én gang tidligere funnet sted,
nemlig til fløtningsdirektør. W. Blakstad på minister
Eydes 60-års dag i 1926.
I anledning av prisutdelingen dennegang har N. I. F.s,
hovedstyre innhentet uttalelser fra samtlige foreningers
avdelinger og den for anledningen nedsatte komité fant
etter gjennmgåelse av det innsamlede materiale å burde
bringe i forslag de nevnte to ingeniører. Den sakkyndige
komité har bestått av: Banedirektør Otto Aubert, vei
direktør A. Baalsrud, ingeniør J. Emjellem, ingeniør
August Gundersen, stadsingeniør O. Ingstad, professor
K. Heje, generaldirektør Olaf Rogstad og havnedirektør
A. Scott-Hansen. Ingeniør Gundersen har dog vært för
hindret fra å delta i møtene. — Vi gjengir i det følgende
komiteens innstilling.
Komiteen foreslår at Eydes pris blir utdelt i 1929 til:
1. Overingeniør Olaf Stang, sjef, for Statens
veivesens brokontor.
Som begrunnelse for dette forslag tillåter vi oss å
anføre:
Overingeniør Olaf Stang har arbeidet i det norske
veivesen siden 1894 og har siden 1912 vært sjef for Vei
vesenets brokontor. Allerede fra før.ste stund av var det
som brokonstruktør hr. Stang særlig blev benyttet og
HANS TØNNESSEN
INGENIØRFORENINGEN HEDRER OVERINGENIØRENE
Motta kjære Chalmersskas höga vederbörande og elever
gjennem mine ord et uttrykk for nordmennenes uskröm
tede taknemmelighet og hjerteligste ønsker for vår Alma
Maters trivsel og fremgang.
Jeg vender mig til Dem hr. rektor, med forsikringen om
de norske elevers beste takk og ønsker. — Chalmersska lenge
leve!
det er oplyst at siden begynnelsen av dette århundrede
har hr. Stang konstruert praktisk talt alle større veibroer
.som i denne tid har vært bygget i Norge. Ved siden
av å ha utført det kjempearbeide seiv å detaljkonstruere
alle disse broer har han efterhvert funnet frem til kon
struksjoner så enkle, dristige og rasjonelle at de nu efter
fagfolks utsagn står foran hvad der på dette område
ydes i de fleste land. Han har således utviklet de vanlige
fagverksspenn med kjørebanen nedentil mellem bære
veggene — gjennem en stadig dristigere anvendelse av
høie bærevegger —< således at man med den samme sik
kerhet har innspart ca. 50% av jernvekten. Hr. Stangs
største fortjeneste er dog hans originale arbeider på ut
viklingen av de såkalte «myke hengebroer». Han har
her gjennem vidtløftige beregninger nådd frem til typer
på myke hengebroer, som i billighet, enkelhet og eleganse
står uovertrufne i moderne teknikk. Gjennem de vekt
besparelser han i sin virksomhet som brokonstruktør har
opnådd, har han for vårt land innspart et beløp som
sikkert må skrives med 7 siffre. Det er naturligvis så
at utviklingen på dette område ute i verden har betinget
stadig mere rasjonelle konstruksjoner, og efter hvad der
er oplyst er det på det rene at hr. Stang i fullt mål har
nyttiggjort for sitt’ arbeide disse fremskritt. Men ved
siden herav må det særlig betones at han helt originalt
har bygget videre på fremskrittene og gjennem tillemp
ning.er for våre forhold har opnådd tekniske og økono
miske fordeler som må sies å knytte sig til hans person
lige arbeide.
JRf w*
W’
f <<
7, november 1929 TEKNISK UKEBLAD 463
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
