Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. november 1929 - Hvorfor har ikke N. I. F. en årsfest? av Reidar Lund - Harald Hals: Fra Christiania til Stor-Oslo. Et forslag til generalplan for Oslo, av Ernst Bjerknes - Den ukjente soldat
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
musikk, derpå følger et kort foredrag av etisk eller teknisk
historisk art.
Så holder N. I. F.s president talen for jubilantene og deler
ut ærespriser, belønninger og stipendier, hvorefter musikk
avslutter festen. Efter denne souper og selskapelig samvær.
Reidar Lund,
M. N. I. F.
Harald Hals:
FRA CHRISTIANIA TIL STOR-OSLO. ET FOR
SLAG TIL GENERALPLAN FOR OSLO
Av ingeniør Ernst Bjerknes.
Det er gledelig å se at spørsmålet om en generalplan for
Oslos regulering endelig er optatt til alvorlig og alsidig
drøftelse og fremlagt på en sådan måte at almenheten kan
få full beskjed om både hvad der trenges og kreves av regu
leringer for å bringe byen op i konkurransedyktig stand på
høide med utviklingen og tidens krav, og på hvilken måte
disse krav kan gjennemføres. Man må være reguleringsjefen
takknemlig for det initiativ han har tatt i denne sak og for
den måte på hvilken han har satt den ut i livet. Bare den
ting at han har maktet å få kommunen til å gå med på en
såvidt rundhåndet bevilgning, at det er blitt mulig åfå
utarbeidet et slikt omfattende arbeide som den foreliggende
plan er, viser at han har forstått å gripe saken an på den
rette måte.
Når man tenker på de knappe bevilgninger til regulerin
gen og den spartanske måte hvorpå byens reguleringsvesen
hittil har vært utstyrt, så kan det ikke være tvil om, at der
har foregått en fullstendig omveltning av kommunens op
fatning av reguleringssakens betydning for byens utvikling
og fremtid, en omveltning som muligens kan skyldes at
tiden endelig er blitt moden også hos oss, men denne modning
er utvilsomt i høi grad påskyndet av reguleringsjefen.
De almindelige uttalelser i bokens første deler, redegjø
relsen for de forskjellige synsmåter og systemer for byenes
utvikling, og begrunnelsene for de fremlagte forslag er jo i
og for sig ikke nye, resonnementene er vel kjente av fagfolk,
men de er godt irettelagt for den foreliggende opgave og
tillike på en sådan måte at folk i almindelighet kan få en kort
grei oversikt over disse spørsmål som for tiden er brennende
ikke bare hos oss, men så å si i alle større byer rundt om i
verden.
For byens myndigheter må det jo være av stor interesse
for ikke å si plikt å sette sig inn i bokens almindelige del før
de tar fat på reguleringens detaljer. Særlig bør man stu
dere avsnittene om gjennemførelsen av trafikkårene og regu
leringene i centrum, for det er jo alltid på gjennemførelsen av
de vedtatte reguleringer det har skortet her i byen. Kunde
reguleringsjefen, som nu har maktet å få kommunen med
sig på utarbeidelsen av planen, også makte å få den med sig
på gjennemførelsen, vilde uhyre meget være vunnet.
Hvis man nu bare på grunnlag av den foreliggende rede
gjørelse kunde få kommunens representanter til å innse at
det for regulering av vår by ikke gjelder bare å sette sig
lange mål, men at man også må sette all sin kraft inn på å
nå disse mål, og at arbeidet hermed må fortsettes kontinuer
lig, så å si fra generasjon til generasjon. Det er ikke planer
det har manglet her i byen, dem har vi kanskje hatt mere
enn nok av, heller ikke evnen, men viljen til å gjennemføre
de vedtatte reguleringer. Reguleringsplanen av 1890 begynte
man således å frafalle samme år som den var vedtatt, straks
der meldte sig et erstatningskrav. Omkring 1905 gjorde jeg
nogen forgjeves forsøk på å få kommunen til å bevilge til
en planmessig gjennemførelse av de gjeldende reguleringer,
men det var som å snakke til veggen. Dengang gjaldt det
kun å spare og å utskyte alt som kunde utskytes til fremtiden.
Ved behandlingen av reguleringsplanen av 1912, som var
fremgått av denne sparepolitikk, forbeholdt bystyret sig å
stå helt fritt i spørsmålene om gjennemførelse av de enkelte
reguleringer.
Ser man imidlertid hen til de i de senere år gjennemførte
og igangsatte reguleringsarbeider, synes det som om det også
på dette område er kommet et omslag i opfatningen. Det
skulde derfor ikke være umulig å tenke sig at regulering
sjefen, mens han ennu har vind i seilene, kunde opnå å
få bevilget de to millionér om året som han krever til planens
gjennemførelse. Hvis dette lykkes vil man forhåpentlig
snart komme inn i et nytt og bedre spor, idet resultatene
av de gitte bevilgninger snart vil medføre et nytt syn på
reguleringenes nødvendighet, så bevilgningene hertil vil falle
like naturlig som enhver annen post på budgettet.
Om de utredninger som er anført til begrunnelse av de
foreliggende forslag kan det vel neppe reises nevneverdige
innvendinger, behovet for reguleringene er sikkerlig tilstede
men om konklusjonene kan det vel bli delte meninger
eftersom man tillegger de enkelte momenter større eller
mindre vekt. Å opta nogen diskusjon herom på det nuvæ
rende tidspunkt lar sig imidlertid neppe gjøre, dertil er saken
altfor vidtløftig. Der vil kreves adskillig tid til å sette sig
inn i den på en sådan måte at man kan danne sig en begrun
net mening om de enkelte forslags berettigelse og deres ut
formning. Men disse spørsmål kan man jo komme tilbake
til ved en senere leilighet.
Om den ellers smukt utstyrte bok bemerkes at det er
beklagelig at der ved planchenes utarbeidelse ikke er tatt
tilstrekkelig hensyn til den sterke forminskelse som kreves
for trykningen. Dette er særlig gått ut over tegnforklarin
gene som er næsten uleselige seiv med lupe, hvilket er
meget ubehagelig for dem som ønsker å studere detaljene
nøiere.
DEN UKJENTE SOLDAT
FRA CHALMERS-FESTLIGHETENE
Vi omtalte i vårt nr. 45 de festligheter som blev holdt
i Gøteborg i anledning av Chalmers tekniska instituts 100-
års jubileum og vi refererte herunder den utmerkede og
anslående tale som fhv. veisjef Roshauw holdt ved jubile
umsbanketten om aftenen den 5. november.
Blandt de mange hilsningstaler som blev holdt ved minne
festen om formiddagen var der én — av envoyé H. L. F. Lager
crantz på vegne av en rekke svenske tekniske og industrielle
institusjoner — som vakte sterk anklang ikke minst på
grunn av den hyldest den bragte til den ukjendte „soldat“.
Efter at herr Lagercrantz hadde hyldet Chalmersska in
stitutet for dets betydningsfulle innsats i Sveriges tekniske
kultur, omtalte han den elevematrikel som instituttet har
utsendt (tidligere omtalt her i bladet) med følgende ord:
„Man finner i denna matrikel f. d. elever spridda över
jorden från brännande plantager i tropikerna till kraft
stationer, gruvor och sågverk i norden, från ensliga nybyg
gen i fjärran västern till bullrande jätteverkstäder i östern,
för att icke tala om de skepp, som från svenska varv gunga
på haven.
Där finnes i denna matrikel utmärkta uppfinare och
konstruktörer med världsrykte, författare, verkstadsin
genjörer av alla slag, statsmän och hovmän t. o. m. en stats
minister och riksmarskalk, men där finnes ock vad man skulle
kunna kalla den okände soldaten. Ett världskrig rasar näm
ligen ännu, som nog aldrig skall sluta, mellan mänskligt
snille och naturens dolda krafter i våra berg och floder, i
rymden, genom vilken vi snart äro allestädes närvarande,
472 TEKNISK UKEBLAD Nr. 46 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
