Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. november 1929 - Norsk teknisk museum - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk teknisk museum om ikke lang tid åpner sin per
manente utstilling av sine verdifulle og interessante
samlinger i Vikingeskibenes hus på Bygdøy vil museet
sikkerlig få et publikumbesøk som blir enestående for
våre museer. Erfaringen fra de utenlandske tekniske
museer viser dette. — Herved vil teknisk museum få en
betydning som kulturfaktor av stor rekkevidde.
Idet vi gratulerer Norsk teknisk museum med den
lille vellykkede spesialutstilling tør vi inntrengende
henstille til ingeniørene på alle måter å støtte museet
i dets bestrebelser for å reise et minnesmerke over
teknikkens menn som brøt nye baner, startet nye
bedrifter og derved skapte nye muligheter, fremskritt
og rummeligere kår for land og folk.
JERNBANEBYGNINGEN *>
HISTORIKK
Allerede jernbanekommisjonen av 1875 behandlet spørs
målet om en jernbane Trondhjem—Namsos og förutsatte i
sin plan denne linje bygget i tiden 1878—1884. Fire av kom
misjonens medlemmer, deriblandt veidirektør Krag, påpekte
også ønskeligheten av banens fortsettelse nordover gjennem
Nordlands amt. Den store jernbanekommisjon av 1884 nev
ner i sin innstilling av 1886 Nordlandsbanen først i rekken
av de store sambindingslinjer ,,der kan sees i lyset av de
høiere landshensyn”.
Det vil her føre for langt å gå nærmere inn på Nordlands
banens forhistorie og på de mange navn som er knyttet til
dette store anlegg. Dog er der et navn som vi i denne for
bindelse ikke kan undgå å nevne, og det er Nordlandsbanens
første talsmann og utrettelige forkjemper, sogneprest Ole
Tobias Olsen.
Allerede som ung seminarist beskjeftiget han sig meget
med å finne utveier for å nyttiggjøre for Nordland de store
fiskerikdommer deroppe. Det gjaldt å skaffe fisken i fersk
tilstand til de store verdensmarkeder, men med dåtidens
kommunikasjonsmidler var dette ugjørlig.
I 1862 opholdt han sig en tid ved verdensutstillingen i
London. Her fikk han se at fisk blev transportert med jern
bane fra Skotland til London, og da slog det ham straks at
en jernbane var midlet som skulde omsette de nordlandske
fiskerikdommer i klingende mynt. Fra nu av beskjeftiget
han sig flittig med dette problem.
Hans første tanke gjaldt å finne en brukbar forbindelse
østover. I den anledning foretok han en befaring av en linje
x) Bearbeidelse for „Teknisk ukeblad" av en artikkel
serie i „Medd. fra Norges statsbaner".
NORDLANDSBANEN — HELL—SUNNAN—BODØ MED SIDELINJEN NAMSOS—GRONG
fra Mo i Ranen op Dunderlandsdalen og over den svenske
grense ved Bonäs. Resultatet av denne undersøkelse offent
liggjorde han i „Morgenbladet” for 10. april 1872 under över
skriften „Om en jernbaneforbindelse mellem Nordland og
St. Petersburg over Haparanda”. Dette gav anledning til
samarbeide mellem de norske og svenske jernbanemyndig
heter og i 1873 blev der gitt bevilgning til en foreløbig under
søkelse for å finne det heldigste utgangspunkt. Olsen deltok
i denne undersøkelse som bl. a. resulterte i, at banens
utgangspunkt på norsk side blev flyttet nordover til
Ofoten.
På samme tid opstod hos Ole Tobias Olsen tanken om å
kunne føre banen sydover. Og efterat han hadde befart
også denne linje og kunde fastslå at der mellem dalene som
førte inn fra Namsen, Vefsen, Ranen og Salten også fantes
et innlandsdalføre som nogenlunde i landets lengderetning
innbød til en gjennemgamgsbane, slog han i,,Dagbladet” for
3. og 4. april 1874 til lyd for sin Nordlandsbaneplan. Det
manglende topografiske kjennskap til det nordlandske inn
land og dettes utviklingsmuligheter var en stor hindring
for arbeidet med å få denne jernbaneplan anerkjent og på
visningen av at der fantes brukbare passasjer mellem de
forskjellige nordlands-dalfører var derfor en kraftig støtte for
projektet.
Olsen fikk senere under en lang embedsvirksomhet i
Nordland den beste anledning til å arbeide videre for sin
jernbaneplan. Ole Tobias Olsen hadde den store lykke —
93 år gammel — å opleve Nordlandsbaneplanen anerkjent
av det hele folk og motta hyldest fra landsende til annen
som rik belønnlng for sitt lange og utrettelige arbeide for
denne sak. Han døde i Oslo 6. juli 1924.
.. y«£’B"M"" . • ’4æE£TC""WHH|nHi
‘rø®»!»-
ÄR-I".’ 1 1 * - lw 1 . /-..: /
:- • /.
NHH a.JbnHIHMHIHHHIHHIIHHHiiiH
Ved Sunnan st. Bro over Snåsenvann
14. november 1929 TEKNISK UKEBLAD 475
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
