Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. november 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I 1894 blev Hell—Sunnanbanen besluttet bygget som
begynnelsen av en Nordlandsbane.
I jernbaneplanen av 1908 blev parsellen Sunnan—Grong
medtatt, og Stortingets jernbanekomite anfører i den anled
ning bl.a.: „Den landsdel som ved en suksessiv fortsettelse
av dette baneanlegg efterhvert vil settes i raskere og sikrere
forbindelse med utenverdenen, befinner sig fremdeles, som
det har vært uttrykt, i en fullstendig øtilstand, forsåvidt
som den ikke for nogen del står i landverts kommunika
sjonssammenheng med det øvrige land. Den har en lengde
utstrekning som hele det øvrige land tilsammen med om
trent 1/3 av hele landets flateinnhold og over % million inn
byggere”.
I 1913 blev sidelinjen Namsos—Grong vedtatt bygget og
da Stortinget i 1923 vedtok plan for jernbanebygningens
videre fremme, blev Nordlandsbanen vedtatt ført frem til
Bodø.
ningen Høkneshylla—Meosen bro. Fra februar 1923 blev
arbeidsfeltet tillatt utvidet til Skage, 15,6 km fra Namsos,
og fra september 1924 blev arbeidsdrift igangsatt på hele
sidelinjen.
For strekningen Grong—fylkesgrensen vedtok Stortinget
i 1926 planer med overslag, som hadde vert under utar
beidelse fra 1922—25.
Forarbeidene for disse anleggsarbeider har vært ledet av
overingeniør Hoelfeldt Lund med assistanse på strekningen
Sunnan—Grong av avdelingsingeniør Bach og på strekningen
Namsos—Grong og Grong—fylkesgrensen av avdelings
ingeniør Paus.
Høsten 1926 blev anleggsarbeidet igangsatt pa de første
25 km nordenfor Grong.
I. Sunnan—Grong.
Som almindelige forutsetninger for denne strekning
r 7TS’’.-’ , —,- ;-q.’-(- tt- —yTTTr- rw–*.—,—wsjjr- -r-~’ — — ——
’v ’ " ’ ’’" ; j
Utsikt sydover mot Valøy
SUNNAN—GRONG—LASSEMOEN—SMALÅSEN.
(Nordlandsbanen Syd med sidelinje Namsos—Grong.)
Fra 1914—1919 pågikk forarbeidene på Sunnan—Grong-
banen og i 1921 vedtok Stortinget planene med overslag.
Anleggsarbeidet var, til avhjelpelse av arbeidsnøden, igång
satt allerede. i 1918.
Planer med overslag for sidelinjen Namsos—Grong blev
avgitt av overingeniøren i 1923 og vedtatt av Stortinget s.
å. Anleggsarbeidet blev igangsatt i desember 1921 på strek-
K’S . ;ISKSr*.
tet- *•*»%•. . x A. \i
’>a^ ; . \\\X ’ tS«S|
Snäsa stasjon sett sydfra.
gjelder:
1. Største stigning i begge retninger 11,2 °/00.
2. Reduksjon av stigninger i kurver med radius 1000
650
m eller derunder, beregnet efter formelen
’ 5 R - 60
3. Minste kurveradius er 300 m med en effektiv rett
linje mellem kontrakurver på minst 20 m.
4. Rorteste horisontal mellem møtende stigninger eller
fall er 100 m.
5. Overgangskurver innlegges efter normalboken av
1914 undtagen ved kombinerte kurver, hvor overgangskur
vene innlegges i henhold til Hovedstyrets utkast av 1.
august 1912 til regler for overgangskurver ved bredsporte
baner av kl. I og 11.
6. Banen bygges som bredsport bane av kl. I med pukk
ballast efter ny normal nr. 271 med 35 kg skinner.
7. Som grunnlag for beregning av broer og undergånger
er benyttet ~belastningstog av 1899”.
Sunnan stasjon ligger ved søndre ende av det 45 km
lange Snåsenvann i Egge herred i Nord-Trøndelag fylke.
Der er endel tett bebyggelse like ved stasjonen, ogfør banen
til Snåsa blev åpnet, var her en livlig vintertrafikk fra
Snåsa og Lierne. Om sommeren korresponderte på Sunnan
stasjon D/S „Bonden” med jernbanen.
476 TEKNISK UKEBLAD Nr. 46 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
