Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. november 1929 - Jernbanebygningen - Dødsfall: Direktør Josef Adolf Hegstad, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved Sjemsvoll holdeplass er der ferjested over Namsen i
forbindelse med bygdeveien fra tettbebyggelsen ved Bergs
moen til Væremsnesset hvorfra adskillig trafikk kan ventes.
Dessuten vil endel trafikk kunde påregnes fra bebyggelsen
omkring Heggem på Namsens sydside. Holdeplassens belig
genhet er særdeles gunstig på et flatt jorde. Herfra begynner
en større opstigning til platået ved gården Kvitem ved ca.
km 48,00, hvor linjen når sitt høieste punkt, kote 49,00.
Jordsmonnet består vesentlig av sandblannet tør lere og
grus, avvekslende dyrket og skogbevokset. Fra Kvitem går
linjen først over en flat myrstrekning ved Rosten, hvor
efter den i et mere kupert, skogbevokset jordterreng svinger
over i elven Sanddølas dalføre.
Ved ca. km 50,17 under en meget stor fylling er for
Røtesdalsbekken projektert en 58,0 m lang hvelvbro (kul
vert) med 4,0 m spennvidde på pelefundamenter. Dette
blir i tilfelle et av de kostbareste byggverk på sidelinjen.
Elven Sanddøla passeres på en jernbro med 45 m spenn
vidde ved ca. km 50,98. Linjen ligger her på samme høide
som Grong delingsstasjon. Fra broen går linjen gjennem
en stor jordskjæring inn på denne stasjon. De ganske bety
delige opfyllingsmasser for stasjonsplaneringer er for en
stor del disponert fra den umiddelbart nordenfor stasjonen
beliggende store Tømmeråstunnel på Nordlandsbanens par
sell Grong—Fylkesgrensen. I stasjonens nærhet ligger en
rekke større gårder. Sidelinjens nordligste pens kommer
inn på Nordlandsbanen ved km 52,197. Den totale lengde
av sidelinjen Namsos—Grong blir 51,38 km.
Fra Grong stasjonsbygning har man vid utsikt vestover
til den vakre og velbebyggede Grongbygd.
Namdalen sorenskriveri med en lengde øst—vest av ca.
180 km og nord—syd av ca. 100 km, innen hvilket hele side
linjen samt ca. 107 km av hovedlinjen ligger, har 1/3 av Nord-
Trøndelag fylkes samlede befolkning (efter folketellingen i
1920: 29 221), eller med et rundt tall 30 000 innbyggere.
Herav faller ca. 3500 på Namsos by, ca. 11 000 på Namsos
opland og ca. 15 000 på sjødistriktene. De oplandsherreder.
der mere direkte berøres av sidelinjen, nemlig Grong, Høi
landet, Overhalla, Vemundvik og Klinga, teller ca. 8000 men
nesker mens resten, ca. 3000, fordeler sig med omtr. halv
parten på herredene Harran Namsskogan hvorigjennem
Nordlandsbanens hovedlinje går, samt Røyrvik, som ligger
litt østenfor, og omtr. den annen halvpart på Nordli og
Sørli, som strekker sig til svenskegrensen, 80 a 90 km rett i
øst for hovedlinjen ved Formofoss.
Namdalen er, bortsett fra de sistnevnte høitliggende
mindre herreder, et fruktbart jordbruksdistrikt med gode
årvisse avlinger. Til de fleste gårdsbruk hører tildels store
strekninger med veksterlig skog, mest gran, som gir gode
muligheter på treforedlingens område. Elvefisket efter
laks kaster også godt av sig. Ytre Namdalen er heller ikke
noget dårlig jordbruksdistrikt — skog finnes der også ad
skillig av innen de fleste herreder — og så har man her de
gode fiskerier. Foruten et godt hjemmefiske året rundt,
er der et betydelig årvisst og innbringende sjøfiske efter
laks samt det store torskefiske i Vikna ved Gjestlingene,
som pågår fra februar til påske og drives av optil ca. 4000
fiskere.
Fisken har hittil vært sendt sydover med kystruteski
bene eller med lokalruten til Trondhjem, men det tør vel
tenkes at der heri iallfall delvis vil skje en forandring, idet
ferskfisken når banen blir ferdig ved daglige lokalbåter
mestendels i lukket farvann, på nogen timer kan fraktes
inn til Namsos og direkte innlastes i jernbanens kjølevogner.
Foruten Ytre Namdalen med sine 15 000 stasjonære inn
byggere, vil også de tre sydlige herreder i Nordlands fylke
Bindal, Vik og Brønøy, med tilsammen over 8000 menne
sker, og muligens de nordligste herreder Osen, Roan, Stokk
sund, Å og Jøssund, med tilsammen ca. 10 000 innbyggere,
i Sør-Trøndelag fylke, gjennem gode lokale dampskibsruter
få sin naturlige forbindelse med jernbanen i Namsos. I det
hele tatt synes der ved banens anlegg å byes distriktet store
muligheter for en almindelig utvikling, som den høit kulti
verte og dyktige befolkning sikkert vil gjøre alt for å ut-
nytte. (Fortsettes.)
DØDSFALL
DIREKTØR JOSEF ADOLF HEGSTAD er avgått ved
døden den 31. oktober i Trondhjem. Hegstad var født den
27. november 1858. Han uteksaminertes fra Trondhjems
tekniske læreanstalt 1879 og studerte derefter ved Den
tekniske høiskole i Dresden. Fra 1880—83 var Hegstad
stipendiat — foredling av fisk — i Danmark, Tyskland,
Holland og Frankrike. I 1883 overtok han farens for
retning i Bjugn. Han hadde også sild- og fiskeforret
ning i Trondhjem som han drev med stor dyktighet.
Hegstad var fra 1918 til 1922 direktør for Statens
innkjøpskontor for sill. Den 1. november skulde direk
tør Hegstad feiret jubileum som 50 års ingeniør fra
T. T. L.
14. november 1929
fe-~ ’. « »_ x- •. .
..." - . "’. ’
’ ’ ; ;
• ;’-L5-
Panorama fra Namsens sydside mot Jørem, Dahl, Bergsmoen og Værem.
TEKNISK UKEBLAD 481
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
