Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 21. november 1929 - „Meddelelser fra Veidirektøren” - Praksiskravet ved de tekniske mellemskoler, av Jacob Moe - Mindre meddelelser - Den ekte hussopp, andre sopparter og forråtnelsesbakterier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Møtet besluttet å anmode forbundets styre om å rette
henvendelse til de respektive lands regjeringer om å opta
disse spørsmål til videre behandling.
Paus, H. W., ingeniør: Bodo og omegns turistförening
bygger bilvei op til turisthytten pä Rønvikfjell.
Turistföreningen i Bodø besluttet på ekstraordinær
generalforsamling i mai d. å. å bygge en bilvei til Røn
vikfjellet, hvor föreningens hytte er beliggende og hvor
fra man har en utsikt, som betegnes som en av Nord
landskystens viktigste turistattraksjon. Veien, som har
en lengde av vel 1000 meter, blev ferdigbygget på knapt
3 måneder. Omkostningene var beregnet til kr. 21 400,
som ér tilveiebragt dels ved innsamling og dels ved lån.
Lånet og veiens vedlikehold m. v. tenkes betalt ved hjelp
av bompenger, således at enhver som vil kjøre på veien
må betale en viss årlig avgift og hver person for hver
tur. Veien har en kjørebredde av 4,25 m i billig terreng
og 3,80 m i kostbarere terreng. Maksimumstigning 1: 9,
i slyngen 1: 15. Kurvene har gode overhøider, i slyngene
er R = 15 m og kjørebredden 6 m.
Forøvrig inneholder heftet forskjellige mindre med
delelser. bl. a. om nye snekjeder for biler av norsk fabri
kat, som skal ha vist sig å være meget hensiktsmessige.
PRAKSISKRAVET VED DE TEKNISKE
MELLEMSKOLER
Herr redaktøren mener, at jeg i mitt innlegg i «Tek
nisk ukeblad» nr. 44 har citert uriktig. Jeg har imidiertid
ikke ment å citere men å referere redaktörens opfatning
således, som jeg forstod den efter hans innlegg i «Tek
nisk ukeblad» nr. 42. Efter redaktorens bemerkning i
nr. 44 blir denne min förståelse bekreftet. Den unge
mann, som vi taler om, behøver ikke «å være i besid
delse av den samme grad av manuell ferdighet som
fagarbeideren», mener redaktøren. Dette er citat.
Når den unge mann ikke er utlært i faget i samme
grad som en fagarbeider, som har gjennemg-ått sin lære
tid, forutsettes å være, så er dette for mig det samme,
som at han ikke kan utføre arbeidet. Han har kanskje
set det utført og han innbilder sig kanskje at han vet
hvorledes det skal utføres, men utføre det selv! Nei!
Er dette noget å betrakte som emne til en arbeidsleder?
Lærer han ikke under sin praksistid eller rettere
læretid i verkstedet å komme helt inn i sitt fag, således
at han behersker det, så skjer dette vanskelig senere.
Hvis en ung mann, som før gjennemgåelse av Mel
lemskolen har utstått sin læretid, efter avgangseksamen
kommer tilbake i verksted, mottas han straks som fullt
utlært fagarbeider og føler sig straks som hjemme.
Han har da fått øinene åpnet, så han ser med levende
interesse en mangfoldighet av ting, som kan få betyd
ning for hans fremtid. Betingelsen er tilstede for til
fredshet og fremgang.
Kommer nu en ung mann, som ikke for optagelse på
Mellemskolen er utlært, men kun har gjenemgått halv
læretid, efter avlagt eksamen atter i verkstedet, så er
han straks på usikker grunn. Å begynne blandt lærlinger
finner han under sin verdighet. Fagarbeider er han ikke.
Enten må han bli «hjelpearbeider» d. v. s. sjauer, eller
han må stille sig på en av de mange og lange ekspek
tanselister for en kontorplass. Betingelsen er tilstede for
misnøie, skuffelse og hemning av utyiklingen.
Jeg vet ikke, om det er lykkedes mig nu å få forklart,
hvad jeg mener.
Når herr redaktøren innrømmer, at den skoleordning
som jeg henviser til muligens kan passe for visse for
mål, så er vi allerede langt på vei. Det er nettop disse
formål, som jeg vil tilgodese, og som er i så sørgelig
grad forsømt i vårt land. At denne skoleordning ikke
dekker alle krav, som stilles til Mellemskolen, skal jeg
villig medgi, men nettop derfor vil jeg ha flere slags
skoler innenfor mellemskoleordningens ramme.
Den siste passus i mitt forrige innlegg svekker aldeles
ikke mitt standpunkt. Det er, som jeg foran har søkt
å forklare, aldeles ikke samme sak, om de 4 års praksis
erhverves før optagelse på skolen, eller om de erhverves
efterhvert senere. Når undervisningen ved skolene skal
legges riktig praktisk an, er det ganske betydelig lettere å
arbeide med unge menn, som har gjennemgått sin.læretid
i verksted, enn med sådanne som kun halvveis har gjort
dette. Dertil kommer, som jeg har sagt før, den om
stendighet, at det er lettere og gavnligere for en gutt
å komme inn i et verksted på full læretid, enn å søke
optagelse for en kortere tid.
Redaksjonen vil ikke opta mere plass med å fortsette
denne diskusjon. Det beste vil vel være at overingeniør
Moe får anledning til å prøve sine ideer på den av de
bestående skoler, hvor forholdene måtte ligge best til
rette herfor.
MINDRE MEDDELELSER
DEN EKTE HUSSOPP, ANDRE SOPPARTER OG
FORRÄTNELSESBAKTERIER er trevirkets parasiter, og
hvor der finnes den minste antydning til disse må man
straks være på vakt, da de i kort tid kan ødelegge ver
dier for tusener av kroner.
Oslo gårdeierforening tok nylig dette spørsmål op til
behandling og i et møte i Haandverkerforeningens fest
sal holdt professor Dr. Printz ved Norges landbruksskole
et foredrag om soppenes liv og virke. Professoren for
talte at de ødeleggelser som soppen forårsaker er i sta
dig tiltagende. Han nevnte som eksempel at man i
Tyskland allerede før verdenskrigen beregnet dens øde
leggelser til 30 millioner mark årlig, og dette var med
den tids lave prisnivå.
Professoren fortalte at hussoppens næring består
utelukkende av tre, den har den egenskap at den hvad
vann angår kan ernære sig av den fuktighet den seiv
skiller ut. Den kan ikke leve på mur, men dens tråder
trenger gjennem de fineste sprekker og når folk ser dens
hvite svampete luftmycel på utsiden av en murvegg så
tror de at der ligger hunden begravet, men det kan være
i treverk både en og to meter vekk, fienden skjuler sig.
Hussoppen trives best i 20 graders varme, kommer
temperaturen op i legemsvarmen dør den i løpet av
nogen timer. Vi ser derfor at den ikke trives i tropene,
ellers er den utbredt over helef den civiliserte verden, den
er temmelig hårdfør og overlever frost. Soppen har en
sjelden evne til å bre sig, man har eksempler på at den
er gått tvers gjennem brandmur, fra hus til hus i hele
kvartaler.
Hussoppen er ingen direkte fare for sundheten, men
når den råtner kan den spre en motbydelig stank på
grunn av sitt store æggehviteinnhold. Har man åpnet
krig mot den og den teoretisk er utryddet kan man ikke
være helt sikker før 6 år er gått. Dens kim er seiglivet,
hussoppen spalter treets cellulose med slik intensitet at
den skaffer sig seiv det vann som betinger dens vekst,
i motsetning til andre arter som kun kan leve i fuktig
treverk.
Professoren kom så inn på de forskjellige måter å
bekjempe hussoppen på og fremhevet sterkt det nye
norske kobberpreparat «Antiparasit T».
Forsøk som professoren hadde gjort viste at prepa
ratet i en konsentrasjon av kun 0,9 % av den styrke
hvori preparatet fremstilles er nok til at soppen går
tilgrunne i løpet av kort tid.
Hosstående billede viser en glassmonter hvori der i
april |19’29 blev nedsatt to friske treklosser A og B oven
på et med mugg og andre sopparter befengt trestykke D
og med en med den ekte hussopp (Merulius domesticus)
infisert treflis C som mellemlag. Treklossen A var uim
pregnert og B impregnert med påsmurt Antiparasit T.
21. november 1929 TEKNISK UKEBLAD 489
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
