Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 21. november 1929 - Motorkjøring på vinterføre, av A. R. - Veivesenet - „Meddelelser fra Veidirektøren”
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjør dels dette arbeide gratis og dels får de en mindre godt
gjørelse. Utvidelse av veibredden samt vedlikeholdet blir
enten besørget av det offentlige eller bortsatt til ruten.
Bilbrøitningen toregår best når veiene er lite trafikert.
Med kraftige lyskastere foregår brøitningen bekvemt om
natten.
Man er nu her i landet kommet langt i retning av vinter
kjøring med biler. Siste vinter var det förutsatt, at ca.
7000 km landevei d. v. s. ca. halvdelen av landets riks- og
hovedveier, samt en stor del av bygdeveiene skulde holdes
åpne. Da sneforholdene imidlertid var gunstige blev en langt
større del enn förutsatt holdt åpen. Snerydningens kostende
er selvfølgelig avhengig av de stedlige forhold. Utgiftene
pr. km kan derfor variere fra omtrent intet og op til ca.
160 kr. pr. km. Det synes imidlertid av de hittidige erfarin
ger å fremgå at rydning med moderne materiell er billigere
ogbedre enn dentidligerehestebrøitning. Desamlede utgifter
til vintervedlikeholdet av landets veinett synes å være ca.
25 % av samtlige vedlikeholdelsesutgifter eller ca. 4 millio
ner kr. Heri er medregnet utgifter til veivoktere, veitilsyn,
naturalarbeidets verdi m. v.
Under særlig vanskelige forhold kan det bli tale om å gå
til anvendelse av roterende ploger, og det er gjort forsøk
med sådanne. En amerikansk konstruksjon ,,Snow-King”
og et norsk forsøk ,,Høgsveens plog” er prøvet. Forsøkene
vil bli fortsatt i kommende vinter og der vil da bli gitt nær
mere meddelelse om resultatet.
For områder med liten trafikk kan det bli tale om å la
samferdselen gå oppe på snedekket med beltebiler. Det
franske bilfirma Citroen har gjennem lange og kostbare for
søk nu utformet en beltekonstruksjon m.m.,som synes å by
full driftssikkerhet under vinterkjøring. Det vil i kommende
vinter bli forsøkt å holde en rute igang fra Lærdal over
Hemsedalsfjellet til Gol med kombinerte person- og gods
biler forsynt med Citroens beltekonstruksjon.- Det påtenkes
også en lignende rute fra Narvik nordover til Bardu over
Gratangsfjellet.
Foredragsholderen omtalte tilslutt en dampslede for vin
terkjøring, som i 1826 med støtte av det offentlige blev kon
struert og bygget av Eidsvolldsmannen, sølvverksdirektør
Poul Steenstrup. Vi skal ved en senere anledning gi en noget
nærmere omtale av dette både kulturhistorisk og teknisk
interessante forsøk. — Foredraget som var illustrert med
en rekke udmerkede lysbilleder blev lønnet med livlig
bifall.
Efter en spisepause fikk man se levende billeder: Sneryd
ning i Amerika og rydning av Sørlandsveien i februar
iår.
Der utspant sig efter foredraget en livlig diskusjon —
eller man kan kanskje heller kalle det hyggelig samtale, idet
en rekke av de fremmøtte autoriteter og andre interesserte
efterhvert fortalte om oplevelser under snerydning i tid
ligere tider og nu og meddelte sine erfaringer.
I diskusjonen deltok følgende herrer: Veidirektør Baalsrud
overingeniør Lyng, ingeniør Barth-Heyerdahl, ingeniør Dahl,
ingeniør Kahrs, ingeniør Hiorth m. fl.
Stort sett samlet alle sig om den mening, at vårt veivesen
på dette område ydet et fortreffelig arbeide, og at de linjer,
som der nu arbeides efter synes å være vel tilpasset efter
våre forhold. Princippet er altså: hurtig utrykning ved første
snefall og fortsatt plogkjøring så lenge snefallet fortsetter.
Der kjøres med lett, hensiktsmessig og effektivt materiell
og størst mulig fart. Bare ved særlig vanskelige forhold
bør det bli tale om tyngre mareriell og muligens roterende
plog. Veidirektøren nevnte under diskusjonen med sterk
anerkjennelse den store innsats flere av våre verksteder har
gjort ved fremstilling av ploger og annet snerydningsmate
riell, og at særlig den største honnør på dette område tilkom
mer verkseier E. Øveraasen, Gjøvik. „
A. R.
PERSONALIA
VEIVESENET. Avdelingsingeniør ved Veidirektoratets
automobilavdeling, Finn Arneberg, er i henhold til an
søkning meddelt avskjed fra 1. januar 1930.
„MEDDELELSER FRA VEIDIREKTØREN"
nr. 10, oktober 1929 er utkommet og inneholder bl. a.
følgende artikler:
Olsen, Thor, overingeniør: Vedlikehold av riksveiene
i Hedmark fylke i 1928.
Som bekjent besluttet Stortinget i 1926 at den del av
automobilavgiftene, som faller på de 18 landfylker skal
brukes til vedlikehold av de viktigste gjennemgangsveier
mot at vedkommende distrikt betaler y3 av de medgåtte
utgifter. Denne nye vedlikeholdsordning blev gjennem
ført i de fleste fylker fra 1. januar 1928 og de veier, som
kommer inn under denne ordning benevnes «riksveier».
Det er således riksveivedlikeholdets første driftsår
overingeniøren i Hedmark redegjør for. Der er i dette
fylke 73’8,2 km riksveier fordelt på 8 forskjellige ruter
og vedlikeholdsomkostningene for disse var beregnet til
kr. 414 100. De samlede utgifter har vært kr. 407 000 eller
gjennemsnittlig kr. 546 pr. km. Den dyreste rute har
kostet kr. 1003 pr. km og den billigste kr. 333 pr. km.
Om vedlikeholdet av riksveiene i sin almindelighet
uttaler overingeniøren at det må sies å ha virket godt.
Veiene har såvel sommer som vinter stort set vært i bra
stand og klager har ikke forekommet. Vedlikeholdets
organisasjon er efter overingeniørens opfatning grei og
volder ingen vanskeligheter.
Munch, J, overingeniør: Ferjer og ferjeforhold
i Danmark.
Sammen med arbeidsutvalget for komiteen til utred
ning av ferjespørsmålet Horten—Moss foretok overinge
niør Munch i 1928 en reise til Danmark for å se på
ferjer og ferjehavner på steder, hvor forholdene kan
sammenlignes med våre. Som sitt hovedinntrykk av
denne reise fremhever overingeniøren at ipraktisk talt alle
Danmarks hovedvei- og jernbaneforbindelser mellem øene
og nærliggende fastland nu oprettholdes ved tidsmessige
ferjer i så sikre, regelmessige og hyppige rutetider. at
man kan betrakte landet som et sammenhengende hele
med ubrutt forbindelse overalt og med sterkt økende
trafikk over ferjestedene. Trafikken oprettholdes med 41
ferjer og dampskib, de fleste innrettet hovedsakelig for
biltrafikk, men flere også samtidig for jernbanevogner.
Følgende ferjesteder omhandles:
1. Bilferjen Strib—Fredericia.
2. Bilferjen Snoghøi—Middelfart.
3. Bilferjen Assens—Aarøsund.
4. Jernbane- og bilferje Mommark—Faaborg— samt-
lige over Lille-Belt.
Artikkelen gir utførlige oplysninger om ferjenes og
ferjestedenes konstruksjon og kostende, trafikkens stør
relse, takster m. m. Den fortsettes i næste nummer.
Retninglinjer for en ensartet nordisk automobil
lovgivning.
Dette spørsmål blev behandlet på det nordiske admi
nistrative förbunds 4. almindelige medlemsmøte i Hel
singfors i august måned d. å. Det innledende foredrag
blev holdt av generalsekretær, kaptein Norlander, som
sammenfattet sine ønskemål i følgende punkter:
1. Kjørekort utstedt i ett av de nordiske land bør
uten videre berettige til å føre motorkjøretøi også i de
øvrige nordiske land.
2. Besiktigelse og registrering i ett av de nordiske
land bør uten videre berettige til å bruke motorkjøretøiet
også i de øvrige nordiske land.
3. Trafikkreglene bør bringes i overensstemmelse
vedkommende a) kjøreretning (høirekjøring), b) trafikk
tegn — faste, bevegelige og levende, c) hastighetsbe
stemmelser for byer o. lign.
4. Ansvarsforsikringen ordnes gjennem anerkjente
forsikringsselskaper, så forekommende ulikheter utjevnes.
5. Tollformalitetene forenkles ytterligere.
488 TEKNISK UKEBLAD Nr. 47 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
