Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 21. november 1929 - Foreningsefterretninger - N. I. F. jernbaneingeniørenes avdeling, av J. B. H. - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
riktig å bygge om hele Smålensbanen for elektrisk drift
nu, når man har utstyrt denne bane med kraftig under
bygning og nye broer bl. a. av hensyn til utenlands
trafikken.
Overingeniør Schreiner innledet diskusjonen med
å bekrefte foredragsholderens fremstilling, og fremholdt
dessuten at banestrekningen Oslo—-Ski nu var den som
først stod for tur til å elektriseres. Kontorsjef Foss var
sterkt i tvil om berettigelsen av ytterligere kapitalned
legning i våre baner. Elektriseringen av Hovedbanen
hadde riktignok medført øket trafikk, men ikke øket
overskudd. — Trafikksjef Løken var av den mening
at dette resultat ikke skyldtes elektriseringen, men hadde
andre årsaker. Nettop Hovedbanen hadde vist at jern
banen kunde konkurrere ut bilene ved å kjøre billigere
og bedre enn disse. Og for å opnå dette var dobbeltspor
og elektrisering av de mest trafikerte baner det rette
middel. — Overingeniør H enriks e n, Drammen, frem
holdt at elektriseringen innen Drammen distrikt måtte
fortsette med elektrisering av Kongsberg—Brevik og
Notodden—Hjuksebø. — Ingeniør Hegna mente at
rentabiliteten nu måtte bli mere bestemmende for kapi
talutlegg til iernbaner i fremtiden. J. B. H.
P. F.
holdt møte den 12. november under ledelse av forman
nen, direktør P. Meinich. Aftenen blev en av P. F.s store
med salen fyllt av et representativt og interessert pu
blikum. I salongen var reguleringssjefens store relieff
modell av generalplanen utstillet. Den blev ivrig beskuet
og diskuttert av den tallrike forsamling. — Der refe
rertes 6 innmeldelser.
Til å overvære aftenens foredrag var innbudt med
lemmer av regjeringen, ordførerne i Oslo og Aker samt
endel andre interesserte.
Efter å ha ønsket de innbudte velkommen, gav for
mannen ordet til aftenens foredragsholder, regulerings
sjef H. Hals, som talte om «Veien til Stor-Oslo». Taleren
demonstrerte i et overmåte godt tilrettelagt og över
siktlig foredrag sitt forslag til generalreguleringsplan
for Oslo, hvorunder han ved lysbilleder, plansjer og
skisserte utkast til utformning av de mere fremskutte
gatepartier viste de bestemmende faktorer for en sådan
reguleringsplans utformning. Planen var, uttalte regu
leringssjefen, ikke alene en trafikkplan, men også en
reguleringsplan med opdeling i soner for bolig-, industri
og forretningsbebyggelse, byggbar grunn, friland m. v.
Taleren hadde beregnet omkostningene for de regu
leringer, som var foreslått i centrum, og hvis gjennem
førelse vi trenger, til å dreie sig om ca. 30 mill. kr. Dette
var intet stort beløp under hensyntagen til de verdier
som det her dreier sig om.’ Verdistigningen i centrum
i de siste 30 år utgjr fra 50—70 %. Hadde vi derfor
kommet med dette forslag for 30 år siden, hadde over
slaget ikke blitt på 30 millioner men 18 mill. kr. Før
eller senere må en regulering gjennemføres. Venter vi,
vil utgiftene ytterligere økes. Taleren håpet at planen
måtte bli møtt med velvilje, og at de bevilgende myn
digheter vilde stille til disposisjon de nødvendige beløp
til gjennemførelse av de viktigste trafikkårer. Hans
forslag gikk ut på at der anvendes 2 mill. kr. årlig i de
første 15 år.
Det utmerkede foredrag blev mottatt med sterkt bifall
hvortil formannen sluttet sig, idet han takket fordi fore
dragsholderen hadde gitt föreningens medlemmer et
innblikk i det store arbeid han hadde nedlagt i denne
sak. Der er ved gjennemførelsen av en sådan plan
mange kryssende interesser, men vi vil samle oss i
håpet om at planen av de bevilgende myndigheter vil
bli møtt med förståelse, og at reguleringssjef Hals seiv
må få den glede å se sin store modellplan bli til virke
lighet.
Efter aftens overtokes ledelsen av arkitekt Morgen
stierne, formann i P. F.s gruppe: Norsk byplanforening.
Arkitekt S i n din g - Lar s e n åpnet diskusjonen med
å uttale sin glede over det fremragende arbeid som her
var nedlagt for å skaffe byen en samlet oversikt over
dette overmåte viktige spørsmål. Det er et ytterst verdi-
fullt arbeid reguleringssjefen har fremlagt, og efter å
ha hørt foredraget og lest foredragsholderens bok, sitter
man igjen med følelser av at byen som den nu fremstil
ler sig’ nærmest har gjort sig seiv. Reguleringssjefen
har ved sitt store arbeid gjort det innlysende at det nu
er nødvendig å ta et stort overblikk og legge en frem
tidsplan.
Spørsmålet er da: hvordan skal arbeidet legges an?
Et av de viktigste punkter i planen er trafikkregulerin
gen. Taleren fant at reguleringssjefen hadde gått
med en harelabb over havne- og jernbaneområdet.
Reguleringssjefen fremholdt at det vesentlige var tra
fikkmessige hensyn som har vært bestemmende for
hovedårene. En av de viktigste trafikkårer var efter
talerens mening den øst-vestgående, Bispegaten—Råd
husgaten—Tordenskjolds plass og videre til Bygdø Allé.
En sådan trafikkåre må ha den glattest mulige gjennem
føring og de best mulige stigningsforhold, og han bekla
get at reguleringssjefen når det gjaldt Rådhusgaten var
blitt stående ved en utvidelse til 25 m istedenfor 32 m
som for et par år siden var fremholdt som det nødven
dige minimum. Trafikkårens videre forløp gjennem den
utplanerte Observatoriegate viser en krunglet tracé med
dårlige stigningsforhold. Blir planen gjennemført på
denne måte, vil den stå som et sørgelig monument ovei
byen som ikke kjente sin besøkelsestid.
Taleren fremholdt som en langt bedre løsning den av
ham foreslåtte nye gjennembruddsgate fra Tordenskjolds
plass til Bygdø Allé med stigning 1:40.
Ingeniør O. K ah r s henledet opmerksomheten på inn
føringslinjen fra sydøst, som han fant mangelfull, og
taleren forespurte om ikke dens tracé kunde bedres.
Taleren fremholdt at en kjørebredde pr. automobil av
2,5 m som foredragsholderen har regnet med, var for
liten. Vi må her regne med 3 m kjørebredde likesom
i utlandet og dette medfører igjen visse modifikasjoner
av gatebredden.
Professor Sverre Pedersen uttalte at en by
undersøkelse som den foreliggende kan tjene som møn
ster for alle norske byer. Taleren fant det ønskelig om
planen også hadde omfattet distriktene omkring Oslo,
idet det vel ikke er umulig at utviklingen kommer til å
gå i den retning at byen sprer sin bebyggelse over større
områder, i likhet med hvad tilfelle har vært i mange
utenlandske byer.
Reguleringssjefen i Aker, arkitekt A ug. Nielsen,
vilde som fagmann ha uttalt at det er sjelden å opleve
den glede man føler ved å gjennemgå reguleringssjef
Hals’ arbeide. — En moderne byplan omfatter først og
fremst økonomiske problemer som skal bære hele sam
fundet oppe. Det er da et par punkter hvor den nu
fremlagte plan klikker, først og fremst 25 meters gate
•bredden, som taleren ikke anså tilstrekkelig for frem
tidens trafikk. Heller ikke hadde reguleringssjef Hals
ved Strømsveiens fortsettelse inn i byen tatt tilstrekkelig
hensyn til den trafikk Aker her regner med. For den
vestgående trafikk har Hals foruten Bygdø Allé optatt
Strandpromenaden. Taleren trodde ikke på muligheten
av at denne gate med den bredde den har, vilde kunne
gjennemføre den 3-dobbelte opgave der stilles til den,
nemlig som havnegate, trafikkåre og strandpromenade.
Taleren håpet at det vilde lykkes Hals å få istand det
samarbeide med nabokommunene som det hittil har skör
tet på.
Dampskibsekspeditør Berg-Hansen fremholdt at
havnedistriktene måtte få de best mulige förbindelser,
bedre enn de i reguleringssjef Hals’ plan foreslåtte.
Reguleringssjef Hals takket for kritikken. Det er en
svakhet ved planen at et begrenset strøk i en stor by
kropp som strekker sig langt utover byens administra
tive grenser, nu er søkt regulert. Ved utarbeidelsen av
byplanen har vi måttet gå over havne- og jernbaneom
rådet med en harelabb, og uten samarbeide med omlig
gende distrikter. Skulde alt være tatt med, vilde planen
ikke ha kunnet forelegges idag, men kanskje først om
20 år. Det er fremtidens sak å fortsette og revidere
planen, men et grunnlag for det fremtidige arbeide måtte
21. november 1929 TEKNISK UKEBLAD 491
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
