Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 21. november 1929 - Foreningsefterretninger - P. F., av C. V. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling, av N. T. P. K. - N. I. F. ute i verden - Notiser - Nobelprisen i fysikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vi ha. — Taleren repliserte til arkitekt Sinding-Larsen
idet han uttalte, at han var helt uenig i dennes nye gjen
nembruddsgate. Taleren fremholdt at Bygdø Allé ikke
kunde regnes som nogen førsteklasses trafikkåre, hvor
imot Strandpromenaden var den åre som vesentlig
skulde trekke til sig den store trafikk vestfra. Strand
promenaden har ikke tverrgater og er översiktlig, begge
deler ganske vesentlige fordeler for en utviklet automo
biltrafikk.
Arkitekt Morgens t i e r n e avsluttet diskusjonen
med en takk til talerne, idet han på byplanforeningens
vegne uttalte sin særlige glede ved det helstøpte arbeide
som her var fremlagt. «Reguleringssjef Hals fikk som
boligdirektør sine bevilgninger, og jeg vover å spå,» ut
talte herr Morgenstierne, «at han også denne gang vil
få sine milioner.» ’ C. V.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt den 13. no
vember et møte hvortil var innbudt Trondhjems arki
tektforening og 4. årskurs av Høiskolens bygnings- og
arkitektavdelingers studenter. — Ingeniør Eilif Graff
holdt aftenens foredrag om «Isolasjon mot lyd og rystel
ser». Efter å ha gitt en oversikt over den hurtige utvik
ling som hadde funnet sted efter krigen på disse felter
av bygningsteknikken, gikk foredragsholderen over til
behandlingen av de spesielle problemer som her reiser
sig. I byene med deres voksende gatetrafikk med tunge
enheter blev det rher og mer nødvendig å gardere sig
mot den såkalte langbølgelyd, og dette lot sig også nu
virkelig gjøre ved hjelp av isolasjoner. Ved lysbilleder
demonstrertes rystelsenes ødeleggende virkninger på
lastebiler. Rundt omkring i verden foregikk der et
intens forskningsarbeide for å bringe rystelsenes karak
ter på det rene og skaffe passende botemidler mot dem.
Også ved Norges tekniske høiskole hadde man optatt
dette viktige arbeide nu, men fremdeles begåes der store
undlatelsessynder, også av fagfolk ved nyanlegg.
Formannen, stadsingeniør Thesen, takket for fore
draget, og uttalte at efter dette vilde man stille større
krav til arkitekter, byggmestre og husverter. — I den
påfølgende diskusjon deltok — foruten foredragshol
deren — ingeniør Harboe, herredsingeniør Ystgård, inge
niør Klingenberg, arkitekt Holmgren og ingeniør Høyem.
T. K.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte i Håndverkeren
den 15. november under ledelse av formannen, inge
niør Hallgrim Thoresen.
Direktør Meisterlin holdt foredrag om kommersiell
flyvning og dens fremtidsutsikter, hvorunder han kort
gjennemgikk ruteflyvningens historie fra dannelsen av
International Air Trafic Association i 1918. I tilknyt
ning til en rekke lysbilleder gjennemgikk foredrags
holderen ruteflyvningens utvikling vesentlig i Tyskland,
som på dette område er det ledende land i Europa. I
U. S. A. var antall flyvekilometer pr. år noget større,
men der var det vesentlig postflyvningen som hittil
hadde vunnet fremgang. Han betonet sterkt postflyvnin
gens betydning for handelsstanden og mente at her hos
oss var postvesenet den store bøigen mot utvikling av
flyveruter. Norge lå idetheletatt tilbake på flyvningens
område. Tilslutt rettet foredragsholderen en appel’ til
ingeniørstanden som på den ene side vilde ha fordeler
av den kommersielle flyvning og denne på sin side
trengte ingeniører både til konstruktive og administra
tive arbeider. Det ca. 2 timer lange foredrag høstet
kraftig applaus.
Efter spisepausen kåserte redaktør Hoffstad over de
siste ukers børskrise i New York. N.T.P
.K.
N. I. F. UTE I VERDEN. I bladet «Fram», norsk
månedsblad i Syd Afrika, leser vi følgende notis:
På et møte hos Ola Grinaker, Durban, er der dannet
en avdeling av N. I. F. Tilstede var Røssaak og Grin
aker. Saure hadde vært tilstede 14 dager forut, og med
fanatisk tiltro til ovennevnte herrers sunde sans hadde
NOTISER
i _A
V. T
i =aT e 1
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
han allerede på forhånd sagt sig enig i alt hvad de
bestmte.
Til formann valgtes O. Grinaker også kalt «Vesle-
Ola». Til viceformann: J. Saure, som nu har «gnisten».
Til sekretær og kasserer fant man ut, at L. Røssaak
egnet sig storartet, da han bor i Johannesburg som lig
ger meget langt fra sjøn og som følge herav har van
skelig for å rømme ut av landet med kassen. Besty
relsesmedlemmer blev de samme i likefølgende og om
vendt orden.
Kontingent foreløbig en gang for alle: et Union Loan
Certificate 16/6.
Alle, der ønsker å bli medlemmer bedes henvende
sig til kasserer og sekretær L. Røssaak, Box 5817,
Johannesburg.
NOBELPRISEN I FYSIKK. Det svenske videnskaps
akademi har tildelt Nobelprisen i fysikk for 1928 til den
engelske professor Owen Richardson for hans arbeider
vedrørende d. s. k. termijoniske effekt. Prisen for 1929
er tildelt den franske professor hertug Maurice de
Broglie for hans arbeider angående elektronenes bølge
natur.
Prof. Richardson (f. 1879) fullførte sine studier i
Cambrigde, 27 år gammel valgtes han til professor ved
Princeton universitet i New Jersey, 8 år senere overtok
han Wheatstones professorat i fysikk ved London uni
versitetet. Prof. Richardson har bl. a. publisert en rekke
arbeider over elektronenes natur, hans navn er spesielt
knyttet til en lov opkalt efter ham, det er Richardsons
terminjoniske formel. Da fenomenet senere har fått stor
betydning i radioteknikken vil det være av interesse å
omtale det litt nærmere.
Hvis man opheter et metall tilstrekkelig høit (wolfram
f. eks. til 1000°) så begynner det å utsende elektroner;
denne elektronemisjon som vokser hurtig med tempera
turen blev først studert av Richardson. Han forklarer
denne emisjon således:
Man tenker sig at elektronene i metallet beveger sig
mellem atomene som molekylene i en gassart og man
antar at de samme lover gjelder for denne «elektron
gass» som for en almindelig gass. Elektronenes hastig
het har en middelverdi av 10,27 106 Vt/273 cm/sek.
(T er den abs. temperatur). Som vi ser vokser hastig
heten med temperaturen. For å bringe elektronet gjen
nem metallets overflatelag behøves energi som er lik
den levende kraft —Yz mv2 (m = elektronets masse, v =
dets hastighet). Av alle de elektroner som i tidsenhet
støter mot metalloverflaten vil et visst antall ha en
hastighet som er større enn- v, disse vil slippe ut. Men
da hastigheten øker med temperaturen, vil anfallet av
elektroner som kan gjennemtrenge metallets overflate
lag vokse med temperaturen. Richardsons fortjeneste
er at han viste hvorledes den termijoniske strømtetthet
vokser med temperaturen. Han opstillet formelen
hvor i er den termijoniske strømtetthet, T den abs. tem
peratur, er det naturlige tall 2,71, a og b er konstanter
som varierer fra metall til metall. For å bestemme
strømtettheten må man måle den pr. tidsenhet utsendte
totale mengder elektroner / og glødetrådens effektive
overflate O; i er da lik — • Målingen av O frembyr ingen
vanskelighet. I kan måles ved å drive alle elektroner
bort fra det ophetede legeme ved et kraftig elektrisk
felt og så måle den elektriske strøm fra det ophetede
legeme (mettningsstrøm).
Det har vist sig at Richardsons formel stemmer godt
med observasjonsresultatene. Elektronutsendelsen fra
glødende legemer har fått stor praktisk betydning, man
benytter sig av den bl. a. ved likerettere for vekselstrøm
(vakuumrør med glødekatode) og i elektronrør (audron
rør) til forsterkning av strømimpulser.
492 TEKNISK UK- EBLAD Nr. 47 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
