Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 28. november 1929 - Bygdø allé — Bygdøy - Utstillinger, kongresser - 2. congrés international d'architecture moderne, Franfurt a. Main den 24. til 26. oktober 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tomtespekulasjon basert på utnyttelse av de omkrjng
liggende arealer til industri i forbindelse med lekter
trafikk, som jo dengang var særlig i skuddet. Kanal
projektet omfattet jo oprinnelig ikke bare Bygdøy
kanalen, men også kanalisering av Hoffselven langt
•opover de flate jorder mot Hoff. — For nu å vinne
stemning for dette projekt og skaffe tilskudd til anleg
get, blev der så viftet både med kanalens store betyd
ning for havnen og de sanitære forbedringer den skulde
skaffe ved å føre en strøm med friskt vann fra Bestum-
Lilen inn i Frognerkilen som således skulde bli ren
set for det generende kloakkvann fra Frognerelven.
Dette hørtes jo tiltalende, -og i tidens løp har visstnok
denne reklame for kanalanlegget festet sig i folks be
vissthet som et usvikelig faktum.
Nogen kommersiell betydning kan kanalen neppe ha,
dertil er dens dimensjoner for små likesom broene vil
hindre all trafikk med større fartøier. Det blir da kun
spørsmålet om småtrafikk igjen, men såvidt oss bekjent
har der ennu ikke vært noget behov herfor.
At der ved kanalanlegget vil inntre nogen nevnever
dig forbedring av de sanitære forhold i Frognerkilen
skylder man ennu bevis for. Hittil er det såvidt oss
bekjent kun fremkommet vage antydninger om at der
antageligvis vil danne sig en overflatestrøm i Frogner
kilen, og denne skulde da bevirke at kloakkvannet efter
hvert blev drevet ut av kilen.
Denne teori vil neppe holde i virkeligheten. Langt sann
synligere er det at kanalen kun vil komme til å bevirke
at kloakvannet fra de to elver vil komme til å pendle
frem og tilbake fra den ene kile til den annen med det
vesle tidevannet vi har her inne. Til støtte for denne
antagelse kan bl. a. anføres at kanalens dimensjoner er
altfor små til å kunne bevirke nogen nevneverdig strøm
i de store bassenger som den skulde forbinde. (Kanalens
vanntverrsnitt er ca. 55 m2 og Frognerkilens areal
innenfor Framnes—Dronningen ca. 600 000 m2.)
Hvor skulde man i tilfelle få strømmen fra. Det er
meddelt oss at man ved nivellement skal ha funnet et
par cm differens mellem vannstandene i Frognerkilen
og Bestumkilen; seiv om denne differens var konstant,
Tivad den vel ikke kan være, blir et par cm et altfor lite
trykk til å kunne frembringe nogen strøm av betydning.
Hvis det er tidevannet som frembringer nivåforskjel
len vil det vel ikke vare lenge før dette slår rundt
Bygdøy og i en håndevending utjevner trykkdifferansen,
før ennu kanalen er kommet i virksomhet. Er det vinden
som frembringer trykket kan man heller ikke gjøre reg
ning på nogen nevneverdig strømhastighet i kanalen,
dertil er vinden her inne i Oslogryten altfor svak og
varierende. Dessuten er innløpet til Bestumkilen sterkt
innsnevret ved Killingen, så det neppe kan bli store
vannmaser som kan bli presset inn undtagen på storm
dager, og disse er for sjeldne til at man kan regne med
dem.
Men seiv om man mot formodning skulde få såpass
strøm i så lange perioder at den kunde sette vannet i
Frognerkilen i bevegelse, så må man ikke tro at denne
strøm vilde feie kloakkvannet foran sig ut i fjorden og
fylle Frognerkilen med rent friskt vann. Tvert imot vil
den sannsynligvis føre kloakkvannet fra Hoffselven inn i
Frognerkilen og således til en begynnelse ialfall forverre
forholdene. Dernæst vil strømmen neppe spre sig i
nevneverdig grad utover kilen, det er sannsynligere at
den vil sette vannet på begge sider i en langsom rota
sjon som store bakevjer langs de buktede strandlinjer.
Her vil så kloakkvannet og alt flytende avfall samles
og sveive rundt langs stranden. — Nei, troen på at
kanalen skal bli av nevneverdig sanitær betydning er
neppe holdbar.
Skulde det ikke under disse forhold og den nye
situasjon som nu föreligger være grunn til å opgi kana
len og isteden samle sig om den langt viktigere og takk
nemligere opgave å skaffe byens befolkning lettere og
kortere vei til Bygdøy ved å føre Bygdø allé over til
sitt endelige bestemmelssted.
Spørsmålet om å opgi eller oprettholde kanalprojek
tet må under enhver omstendighet tas under overveielse
i forbindelse med den nu fremlagte generalregulerings
plan, som krever plass til en stor ny innfartsåre langs
nordsiden av kanalen. Men til begge disse anlegg
er der ikke plass, medmindre man helt vil ødelegge de
her liggende industrielle bedrifter, og det vil sikkerlig
være et for stort offer for å nå den tvilsomme fordel
av kanalen.
Tenk så på alle dem som nu gående eller kjørende
med bil eller trikk passerer krysset av Bygdø allé og
Drammensveien og ser over til det kjære mål og så
møisommelig må gi sig ivei den lange kjedelige krok om
Skøyen istedenfor å kunne stikke rett over Frognerkilen
til Dronningberget og med en gang være midt inne i den
herlige natur.
Jo overføringen av Bygdø allé til Bygdøy er utvil
somt en takknemlig opgave.
UTSTILLINGER, KONGRESSER
2. CONGRÉS INTERNATIONAL D‘ARCHITECTURE
MODERNE, FRANFURT a. MAIN DEN 24. TIL 26. OKTO
BER 1930. Den annen kongress av «Les congrés inter
naux d’architecture moderne» blev holdt i Frankfurt a.M.
fra den 24. til 26. oktober iår og behandlet en rekke
viktige boligspørsmål. Den 3. kongress skal holdes i
oktober 1930 i Bryssel.
Kongressen behandlet spørsmålet om «Boligen for
eksistensminimumet». Professoren Dr. WTzZ/er Gropius,
Berlin, talte om «De sociologiske grunnlag for minimal
boligen». I tilknytning hertil utviklet Victor Bourgeois,
Bryssel, det egentlige program for minimalboligen.
Pierre Jeanneret, Paris, medarbeider av Le Corbusier,
forela for kongressen en sammenstilling av elementer
av huset for eksistensminimumet. Schmidt, Basel, gav
et referat av sammenhengen mellem minimalboligens
byggeprogram og de i de forskjellige land gjeldende
byggeforskrifter og -lover.
På avslutningsmøtet belystes kongressens mål og
arbeide av professor Moser, professor Gropius, V. Bour
geois og Stadtrat May, Frankfurt a.M. En utstilling:
«Boligen for eksistensminimumet» supplerte kongressen.
Der blev også foretatt studier ved de nye «Siedlungen»
Frankfurt a.M. Kongressen fant at undersøkelsene ikke
var avsluttet og at temaet i en noget utvidet form vil
bli optatt til behandling i 1930 i Bryssel.
For Norge møtte byarkitekt Aars som utsending fra
Oslo kommune, som deltagere i kongressen arkitekt
Lars Backer, arkitekt Herman Munthe-Kaas og sekre
tæren for den norske gruppe av «les congrés internatio
naux d’architectur moderne» arkitekt Frithjof Reppen.
494 TEKNISK UKEBLAD Nr. 48 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
