Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 28. november 1929 - En moderne automobilgarasje, av Gr. - Metallmarkedet, av Sigurd Astrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gir ikke anledning for et garasjebygg til å ha mere enn
5 biler, uten at der er hel avsondring av rummene.
Imidlertid har man her opnådd dispensasjon fra be
stemmelsene, da man har anlagt et helautomatisk brand
slukningsanlegg efter Grinnell automatiske Sprinkler
system. Anlegget er levert av Rosenberg & Co.
En sådan brandslukningsinstallasjon består av et nett
av stålrør med bestemte mellemrum mellem rørene som
er anbragt oppe under taket og med «sprinklere» anbragt
på rørene. Systemet settes som bekjent fra tidligere
beskrivelser her i bladet i virksomhet ved selve den
varme som en begynnende ildebrand utvikler i rummet
og virker øieblikkelig uten menneskelig hjelp. Samtidig
settes alarmklokker automatisk i funksjon for varsling
av ildløs og tilkallelse av mannskap.
Anlegget har foranlediget at man har opnådd bety
delig reduksjon i assuransetariffen.
Sug ek an al er o g ventilasjon. Av hensyn
til bensingassene er anbragt et moderne ventilasjons
anlegg. Først har man oppe under taket vifter. Videre
har man sugeapparater som trekker den tunge bensin
gass ut fra grubene under bilene. Sugningen foregår
gjennem de rør som danner avløpskanaler for spyle
vann fra hver grube.
D e elektriske anlegg er planlagt av kon
sulentene Nissen & v. Krogh og er utført av A. E. G.
Anleggene krevet en spesiell utførelse, idet der måtte
legges vekt på størst mulig driftsikkerhet og sikkerhet
mot eksplosjonsfare. De omfatter en egen transformator
stasjon med en transformator på 150 kVA. Ved siden
av denne er anleggets hovedapparattavle med målere
installert. Fra denne er der fordelt’ med hovedled
ninger til installasjonene i garasjeavdelingen og verk
stedavdelingeri. Ledningene er lagt i de underjordiske
tunler som forbinder disse bygninger.
For garasjen er sikringstavlen med apparater anbragt
i et særskilt rum uten direkte adgang til garasjen.
I selve garasjehallen er alle ledninger lagt i rør som er
innstøpt i de opførte betongvegger og tak. Der er her
kun anvendt eksplosjonsfrie apparater og belysnings
armaturer og kapslete motorer. Motorene er anbragt i
en høide hvor bensingassen må ansees eksplosjonsfri.
Der er installert motorer for luftavtrekk og tilførsel av
varmluft. Desuten er der installert motorer for åpning
av innkjørselsportene.
Belysningsarmaturene er anbragt med det for øie å
gi en jevn og god belysning i hele hallen og således
fordelt at de enkelte avdelinger kan tendes og slukkes
særskilt. Bryterne for lys og for startning av motorene
er utført eksplosjonsfrie og anbragt i støpejernsbokser.
I arbeidsgruben under bilene er belysningsarmaturene
anbragt i små nischer.
For å forhindre fare ved berøring som følge av över
ledning er spenningen nedtransformert til 24 Volt. Der
er i det øiemed benyttet 5 transformatorer hver på 1,5
kVA; som er opstillet i tunlene under garasjen. På
søilene mellem grubene1 er der anbragt transportable
lamper for samme spenning. Ledningene for lampene er
forsynt med en automatisk oprulleanordning, så lednin-
’fS!’-’ . « >.» i aK»’ wmåiimMt? B ® ’
&.-.nrtiihT:2.
l »»HH» III! - - " 7 r BITT)/.
’i i "
Eksteriør.
gene efter bruk ikke skal ta skade ved skjødesløs be
handling.
I forbindelse med garasjen er også installert lys i
kontorer, utvendig belysning og signallamper en ved
hver port, som markerer hvilken innkjørsel skal benyt
tes. I 2. etasje er der installert lys i leilighetene hvor
alt cr anlagt for elektrisk kokning, vaskeri etc. På ta
ket over innkjørselen er anbragt lyskastere for belys
ning av Sporveisselskapets emblem.
I verkstedbygningen er anbragt en særskilt apparat
tavle hvorfra føres ledninger til samtlige drifsmotorer
og til belysning av rummet og på arbeidsplassene. For
belysningen er anvendt armaturer med stor sprednings
evne. Over arbeidsbenkene er anbragt spesielle arma
turer som gir et jevnt og blendfritt lys. For arbeids
maskiner som er beregnet for enkel drift er der lagt
spesielle ledninger til drift av motorene. Likeledes er
der fremført ledninger til kraner under taket og den
store autoheis.
I fyrhus og smie er der foruten til belysning også
installert ledningsanlegg for oljefyringsanlegget, pumper
og kompressoranlegget. I smien er der fremført lednin
ger til vifte for esse og fremtidige arbeidsmaskiner og
god belysning over de forskjellige arbeidssteder.
Gr.
METALLMARKEDET
Meddelt ved grosserer Sigurd Astrup.
Veldige krefter har rumstert siden oversikten for sep
tember stod i nr. 40. Spekulasjonsboblen i Wall Street
brast omsider, baissistenes koldblodige bombardment
jaget de millioner spekulanters optimisme på flukt og
satte den paniske redsel istedet, så den kjempemessige
krise blev fremkalt som vi hver dag har lest om i dags
pressen. Hvor bærer det hen? Hvor langt og hvor dypt?
Det er ennu umulig å svare på, vi vet bare at krisen
nødvendigvis må føre til mindre forbruk, mindre virk
somhet, større lagre og lavere priser.
I hvilken grad situasjonen under sin utvikling vil
influere på metallmarkedet vil bare begivenhetene selv
efterhånden kunne fortelie oss. Hitinntil har krisen bragt
svekkelse over hele linjen.
Kobber. Copper Exporters holder fremdeles fast ved
sin pris for Electro 18,30 c. cif Europa. Man kan nok
si åt det er klokt at prisen ikke er blitt nedsatt i for
bindelse med sammenbruddet i Wall Street, da det
uvegerlig vilde bidradd til å skjerpe krisen, men på den
annen side er der for tiden intet som berettiger til en
så høi kobberpris. Ganske visst viser statistikken for
oktober meget store skibninger som følge av kjøpe
bølgen i september, men det må anses Sikkert at en stor
K ••• “
PtH fe aliBWi F y
-• . • ’ • Wi
‘ ,,k
’
’ ’ ’ ? •* ,
’
1 *lii iW ili ’iliMfl
Interiør.
28. november 1929 TEKNISK UKEBLAD 501
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
