Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 5. desember 1929 - Jernbanebygningen (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på en fagverksbro med 2 spenn å 50 m. Efter å ha passert
Namsen svinger linjen i nordlig retning langs Namsens østre
bredd inn på Trangfoss holdeplass, ca. km 130,64.
Herfra går linjen i en usedvanlig fin tracé med små stig
ninger og fall gjennem et myr- og skogterreng frem til
Brekkvasselv stasjon, ca. km 141,86. Ved denne avgrener
veien til Grong gruber i Gjersviken fra Nordlandsveien.
Der er projektert en taubane for kistransport fra Gjers
viken til Brekkvasselv.
Videre langs Namsens østre bredd i et tungt, skogklædt
fjellterreng gjennem en trang fjellkløft med temmelig sterk
stigning og kurvet tracé op til ca. km 145, hvorfra dalen
atter åpner sig og linjen kommer ut på et jevnt, tildels
skogklædt myrterreng. Fra km 145 fortsetter linjen i en
meget pen tracé i et lett terreng med små arbeider vesentlig
i jord forbi gårdene Fosheim, ca. km 146, og Namstad ved
km ca. 147,3, langs Namsens østre bredd med Nordlands
veien på sin høire side inntil km 149,91. Herfra i en lang
rettlinje over en stor, skogbevokset myr frem til km 153,02,.
hvor linjen gjør en stor sving i ostlig retning til ca. km 154.
Herfra ligger linjen horisontalt frem til Namsskogan holde
plass ved ca. km 154,87. Terrenget er på denne strekning
for det meste skogbevokst, avvekslende jord og fjell.
Herfra fortsetter linjen i en stor sving i nordlig retning
over et lavtliggende terreng, hvor linjen av hensyn til flom
forholdene og den fremtidige opdemning ved Sandåfoss har
måttet legges i en stor fylling. Ved km ca. 155,98 passeres
en mindre elv, Sandåen, på en fagverksbro med 30 meter
spennvidde. Herfra fremdeles på Namsens østre side i et
avvekslende skog- og myrterreng i svak stigning og en meget
pen tracé frem til Bjornstad holdeplass ved ca. km 167,18.
1 nærheten av Sandåens utløp i Namsen går hovedveien,
som helt fra Harran st. har ligget på Namsens østside, over
til vestsiden på en bro med et 38 m spenn over hovedløpet
og to småspenn over flomløp (Håpnes bro).
Fra Bjørnstad holdeplass fortsetter linjen i et skog
klædd skråterreng ut mot Namsen, med maksimalstigning
og en temmelig kurvet tracé med betydelige planerings
arbeider i jord og tildels fjell, frem til ca. km 171. Videre
går linjen i en pen tracé gjennem skogterreng frem til ca.
km 172,98, hvor Namsen, der her gjør en sterk sving mot øst
og ikke oftere kommer i berøring med Nordlandsbanen, pas
seres på en fagverksbro med 2 spenn med 34 m spennvidde.
Herfra utvikler linjen sig, for å nå op til den av Vass
dragsvesenet forutsatte reguleringshøide for Smalvatn, kote
277,4, i en stor venstre og høire sving med maksimalstig
ning i et avvekslende jord- og fjellterreng med store plane
ringsarbeider frem til Smalvassoset, ca. km 175,9, hvorfra
fortsettes i et kupert skogbevokset fjellterreng langs Smal
vanns vestre bredd i en kurvet tracé, tildels med maksimal
stigning frem til grensen mot Nordland fylke, der efter
kjedningen fra Sunnan er beliggende på ca. km 178,62.
Ved ca. km 177,6 er innlagt et krysningsspor Smal
vatn holdeplass.
På strekningen Harran—Fylkesgrensen er horisontal
tracéen i det store og hele særdeles gunstig, så en stor
kjørehastighet kan opnåes. Sneforholdene antas ikke å by
større vanskeligheter, da linjen ligger godt beskyttet i dal
bunnen og mestendels i barskog.
Grong gruber.
Det grubefelt som i daglig tale benevnes „Grong gruber”
ligger øst for Nordlandsbanen, ca. 247—281; km fra Trond
hjem og 78—112 km fra Namsos, mellem stasjonene Aun
foss og Brekkvasselv og omfatter foruten en rekke mindre
förekomster nordligst Gjersvik og Joma, som eies av A/S
vågan
{Æ<l *
BODØ K Ösundb ’l *
v få?*’ 2 D HAGE X
„, w b rusaen i
’L-Ask
33’’ S}LONSE.LV
få L STOCHPA3SE.T
’iSTØDl
\ t
RANOAISVOLOp\ »
fåXfåfå t’”O *
fåXfå j) l2
k * ’ z ’o
• T /X /–Cf NEVERNES z j<”
0 SKONSEN& ++ > Z »
,t> o~_X\ få oO £ r
*4++ x<r< °
W >n/Ä?°A1-5^v"f s?s b
JVjFINEIDE \ 3 Z i o
’ < -S
, pX,./// +
+ tx I -I i
ryz// /z-JELI X \ ullo lo
•HJ ./xkr J-> ELSFJORD X Z CC • *
\ v Pdrewtn ++ < ° I
• J -z g + u 1 j m
kZY / z 7 OTOVEN 1 I> >
V OHEV3EN X ’A ,
7/^ smaland +
+ I i ; lo
rl Mosjøen +» » b ]’
pff. \ XIROSVOLO \ j o
Ö(y?f ;\ Q MVALF.ORS tj
’S 7O’fFs\ ITRAVNA \
’ Ö >O,LAKSFOR.S
’V QTROFORS 4
. ?)\ V £
__p ./) SVENNINGDAL -X
(_3’ b HOLMVASÅS x
P bSEFRIVA7NXX ?
W MAJAVATN ?
) // x +6smalvatn $
... (Å y)rt%? / ) + i *
W ö BJORN,STAg>’^r A
’ S+ » k *
. : X + « <>GTERSVIKA
+ -A,X\.’/ S?< „ *
M-k <0 X * ’X> !
f^’:r/ + ~l’
’ guHNSTø
A’ £)T
rongfosS
b LASSEMOEN
d z? 1
> ttf Q AUNFOSS
UV ;’ ’ v’/ / v rtARRAN
N yXy/f’ OSARTUANQ
\ ’</< r. X&RON&
\ x
\ -p-X pn NAMSOS / A JØRSTAD ?
v Zz *
/ VAL^) ’f a
Zf STOD X
T» SUNNAN g
kv X STEINrtJER 5
/iVk i
•’-W Æ^^?!f’-tvANeeR
H }-vl STO au EN
~;v’r’ / <\r’7z
/•?-. •^y/^E-UL
ao NO H T EM
510 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1929-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>