Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 5. desember 1929 - Jernbanebygningen (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2
UJ
<0
E
vel bebygde gårder, Elstad, Rosset og Fiskumgårdene, alle
omgitt av skoger og vakre åser. Namsen er en av våre beste
lakseelver, men Fiskumfossen stenger for laksens videre
gang opefter elven.
2. Aunfossen, ca. 77 km fra Namsos ved Aunegårdene.
Ca. 23 m fall.
3. Trangfossen, 22 km ovenfor Aunfossen, ca. 30 m fall.
For regulering av Namsvassdraget og utbygning av
vannfallene er der av de interesserte utarbeidet en plan som
gar ut på å overføre vannmengden fra Namsvatn gjennem
et par tunler og et par sjøer som ikke har sitt avløp til Nam
sen, over til Tunnsjøen, der som foran nevnt, går til Namsen.
På denne måten får man utnyttet de store sjøer som maga
siner og får samtidig anledning til å utbygge det meste av
den samlede fallhøide i fosser og stryk i enkelte større an
legg, hvorav et i Tunnsjødalen på ca. 100 000 HR samt
Aunfossen på ca. 24 000 HK og endelig Fiskumfoss på ca.
40 000 HK. Tilsammen kan der i Namsvassdraget med til
legg av de kraftmengder som vinnes ved den foran nevnte
overføring, utbygges ca. 225 000 HK.
Namsvassdraget byr mange muligheter for industriell ut
nyttelse. Der finnes store arealer som er godt skikket både til
fabrikker og boligbygning, i vakker natur og med et sundt
klima. Kommunikasjonene blir utmerkede, idet Nordlands
banen kommer til å passere like forbi de vordende kraftsta
sjoner og eventuelle fabrikkstrøk. Det samme vil være til
felle om kraften overføres til fabrikker ved Namsos. For
syningen med levnetsmidler og andre fornødenheter for en
industribefolkning blir også god, idet Namdalen er et første
rangs jordbruksdistrikt med store skoger og med store dyrk
bare arealer. Dernæst foregår utenfor Namsos store fiskerier.
De store leier av svovelkis ved Joma, Skorovas og
Gjersvik vil vel engang gi råmateriale for industrier av
større omfang.
Fra Fiskum hvor banen forlater den mere bebyggede
del av Namdalen til Moaseter, km 103,9, ligger linjen efter
p
<O
Q
Z
a
en meget pen tracé i overveiende jordterreng (myrer og
skogmoer), dog med temmelig store arbeider.
Fra Moaseter stiger linjen videre til høidepunktet ved
Aunegårdene. Herfrå faller linjen ned til Aimjoss holdeplass
ved km 108,25. På denne strekning der i sin helhet er skog
bevokset, er der temmelig store planeringsarbeider. Aun
foss holdeplass er beliggende på en stor myr med forholdsvis
små planeringsarbeider.
Herfrå faller linjen ned mot Folmerelven, der passeres
på en fagverksbro med teoretisk spennvidde 35 meter. Ter
renget mellem Aunfoss og Folmer er skogbevokset med for
holdsvis små arbeider i jord og fjell. Videre går linjen langs
Namsen i et skogbevokset jordterreng med små arbeider
og pene kurveforhold frem til Åsmulfossen ved km 116,3.
Herfrå stiger linjen med maksimalstigning i fjellterreng med
rimelige planeringsarbeider op til den store myr ved Lasse
moen, hvor Lassemoen stasjon er projektert ved km 119,3.
Denne er anordnet som mulig fremtidig delingsstasjon for
den projekterte grubebane til Grong gruber i henhold til de
for denne foreliggende planer.
Fra Lassemoen stasjon går linjen i en lang rettlinje over
store myrer frem over mot Lindsetelven, noget ovenfor
Kjelmoen, beliggende på den motsatte side av Namsen.
Lindre elven forutsettes passert på en pendelpillarbro med
1 spenn på 20 m og 7 spenn på 10 m. Videre går linjen i
et kupert, skogklædt fjellterreng i en sterkt kurvet tracé
frem til km 126,75. Flerfra i et noget lettere, skogklædt
fjellterreng med pene kurveforhold frem til km 128,72, fra
hvilket punkt linjen fremdeles i pent terreng senker sig i
svakt fall ned mot Namsen, der passeres ved km ca. 129,8
Z.’ ’ . — -. i .
- . - ;
Gartlandspartiet sett nordfrå.
i *?-W—
i > 0
< p
i ’ • ’ ’
£co _ ’••"Jkmi»’’ •/
f
T*
Forbi Fiskumgårdene.
5. desember 1929 TEKNISK UKEBLAD 509
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
