Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 5. desember 1929 - Litteratur - Anmeldelse: Den norske aktuarforening: Festskrift, av Sw. - Anmeldelse: Norsk teknisk museum: Beretning om foreningens virksomhet, av Sw. - Anmeldelse: Holmsen, Gunnar: Lerfaldene ved Kokstad, Gretnes og Braa, av C. R. - Anmeldelse: Lenard, Ph.: Grosse Naturforscher, av Thv. H. - Anmeldelse: Ritter, Hugo: Kostenberechnung im Ingenieurbau, av Chr. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I lang tid var de enkelte aktuarers interesser vesent
lig koncentrert om det eller de selskaper hvis teknikere
eller tillitsmenn de var, og som stand er således den
norske aktuarprofesjon ikke særlig gammel. Først i 1897
sees de begynnende tegn på et egentlig faglig sam
arbeide, og det blev ikke før enn i 1904 at aktuarene
dannet sin egen organisasjon: Den norske aktuarforening
som iår feirer sitt 25-års jubileum.
Av aktuarforeningens 5 grunnleggere er kun kontor
sjef Jens Hjorth ilive. Siv.
Norsk teknisk museum: Beretning om föreningens
virksomhet i tidsrummet fra 1. juli 1928 til 30. juni
1929.
Av beretningen fremgår at föreningen pr. 1. juli 1929
hadde 281 medlemmer, derav 59 bedrifter og 11 forenin
ger. Av regnskapene fremgår at föreningens regnskap
balanserte med kr. 16 984 og at dens formue var
109 457,36 kr. Der meddeles hvilke arbeider föreningen
har gjort i det forløpne år, hvilke gaver museet har
mottatt, hvad der er innkjøpt og hvilke gjenstander er
deponert i museet
Fotografering av museets større gjenstander og bil
leder til bruk for museets billedkatalog er påbegynt.
Museets arkiver, det industrihistoriske arkiv, det per
sonalhistoriske arkiv, tegnearkivet og lysbillederarkivet
omtales nærmere, likesom der gjøres rede for museets
bibliotek. Sw.
Holmsen, Gunnar: Lerfaldene ved Kokstad, Gretnes
og Braa.
Utgitt av Norges geologiske undersøkelse 1929, 45
sider. Pris kr. 1,50.
Det har sin store betydning å bringe på det rene
årsakene til de ikke få lerfall, som fra år til annet hjem
søker vårt land og medfører foruten stor materiell skade
også tap av menneskeliv, og derigjennem finne botemid
ler til å forebygge eller ialfall innskrenke deres ødeleg
gende virkninger. Statsgeolog Holmsen som har viet disse
forhold spesielt studium og er blitt vår hjemlige ekspert
på området, har fremsatt sin hypotese x) og grunnvann
trykket som medvirkende årsak til lerfallene, hvilket ial
fall for flere lerfalls vedkommende synes å levere den
plausible forklaring, og hevder derfor, at man ved å lette
og minske dette trykk ved dreneringsborhuller vil opnå
å fjerne årsaken. 1 nærværende brosjyre gjør hr. Holm
sen rede for forløpet og efterundersøkelsene ved 3 store
lerfall på Østlandet, hvorav det synes å fremgå, at disse
er foranlediget ved større vanntilstrømning til underst
liggende sandholdige lerlag, hvis derved opbløtte mate
riale i forbindelse med større grunnvanntrykk enn nor
malt har gift efter for trykket av de over liggende fastere
lerlag og fremkalt fallene. Det synes derfor rimelig å
anta, at i sådanne tilfelle vilde en drenering av slike
farlige lag ved rørbrønder ha kunnet avvende kata
strofen. C. R.
Lenard, Ph., prof. dr.: Grosse Naturforscher.
Eine Geschichte der Naturforschung in Lebens
bildern.
324 sider, 67 portretjer. Pris heftet Rm. 10, innb.
Rm. 12.
J. F. Lehmanns Verlag, Miinchen, 1929.
Når man åpner denne bok skjer det med berettiget
forventning, ti forfatteren er ingen mindre enn den frem
ragende Heidelberg-fysiker, Nobelpristageren Phillip
Lenard. Av bokens titel kunde man kanskje tro at den
vesentlig var en samling biografier av naturforsknin
gens stormenn, men det er ikke hvad boken bringer. De
biografiske data er innskrenket til det som er nødvendig
for å belyse de arbeidsforhold, det miljø hvori disse
åndens stormenn virket, og deres innbyrdes relasjoner,
samarbeide etc.
x) Se «Teknisk ukeblad» 1926, s. 221.
Det centrale i boken er de fengslende skildringer for
fatteren gir av den veldige tankebygning og naturerkjen
nelse som er bygget op på den fysiske videnskap med
dens tilgrensende videnskaper mekanikk, astronomi,
kjemi o.s.v. og det verdensbillede som videnskapen har
skapt på dette grunnlag.
Forfatteren går herunder tilbake til Pythagoras og
fører skildringen frem til Heinrich Herz og hans samtidige.
Boken omfatter godt og vel 60 av videnskapens sti
finnere, og dette er naturligvis kun en liten brøkdel av
den hær av forskere som gjennem hele det lange tids
rum boken omfatter, har slept byggestener frem til vi
denskapens stolte byggverk. Men forfatteren har lagt
vekt på å gripe ut av mangfoldigheten de menn som
ikke alene har satt de store milepeler i utviklingen, men
som gjennem sin karakters styrke og sin selvopofrende
søken efter sandhet står som lysende eksempler for
eftertiden.
De seksti forskernavn er fordelt på 11 nasjoner og
England kommer i spissen med 18 navn, så fordelingen
synes å være særdeles objektiv.
Det tør være litt vanskelig for en ikke-tysker å for
stå hvorfor man fremdeles i Tyskland utgir bøker som
er trykt med gotiske typer — fraktur som det kalles i
boktrykkersproget. Disse spisse, kantede, middelalder
lige bokstäver gjør ikke lesningen så lett å behagelig
som den runde elskverdige latinske skrifttype — antik
vaen. Bokens utstyr er forøvrig meget vakkert, særlig
er de mange portretter utvalgt og reprodusert med stor
omhu og bidrar på fortreffelig måte til forskernes ka
rakteristikk.
Jeg vil anbefale alle som har interesse av denne
slags lesning, eller som føler trarig til å friske op i
sammenheng sine mere eller mindre spredte bruddstyk
ker av viden om naturvidenskapens heiter og martyrer,
å anskaffe denne bok. Thv. H.
Ritter, Hugo, dr. ing.: Kostenberechnung im
Ingenieurbau.
148 sider, 2. oplag, Berlin 1929. Verlag Julius Sprin
ger. Pris heftet Rm. 7,50 innb. Rm. 9.
At et byggverk må prisberegnes er noget alle vet, men
erfaring viser at ikke alle kan utføre en tilfredsstillende
økonomisk beregning av sine konstruksjoner. Og dog er
i de fleste tilfelle en riktig vurdering av et anleggs
kostende like viktig som den konstruktive utformning.-
Det er -vel neppe for meget sagt at konstruksjon og
prisberegning bør gå hånd i hånd og i stadig større
utstrekning jo større fremskrittene er på teknikkens om
råde.
Men overslag og overslag er to om ikke 3 forskjellige
ting. Et raskt utført, tilnærmet overslag er ofte tilstrek
kelig for å se om byggverket i det hele tatt kan være
regningssvarende, og et tilnærmet, omenn godt spesifisert
overslag er ofte både nødvendig og tilstrekkelig for op
stilling av en finansieringsplan for et byggekompleks.
I begge disse tilfelle vil en rik erfaring uten anvendelse
av pirkete beregninger lede til et godt resultat.
Skal man derimot, f. eks. som entreprenør, beregne
byggeprisen som konkurranse-pris ved anbud eller en
byggherre vil vite hvor langt han kan gå med innred
ning — utstyr o.s.v. innen en gitt bevilgning eller øko
nomisk ramme, må der omhyggelige og detaljerte be
regninger til for at nå det riktige resultat og disse
beregninger må støtte sig til et rikt erfaringsgrunnlag,
ikke bare på masseberegninger og enhetspriser på mate
riell, arbeidsydelser og maskiner, men man må vite hvilke
hjelpemidler som skal til og hvorledes disses omkostnin
ger stiller sig. Med andre ord man må vite hvorledes
enhetsprisene bygges op og bedømmes, man må kjenne
et byggverks økonomiske sammenheng i detalj.
Hugo Ritters bok, Kostenberechnung im Ingenieurbau
er en samling erfaringsresultater på dette område i for
bindelse med klare og greie forklaringer på hvorledes
disse erfaringstall skal benyttes og hvorledes de til en
hver tid gjeldende priser skal innføres i beregningen.
I første utgave bygget Dr. Ritter på erfaringer fra
før verdenskrigen, men i den nu utkomne 2. utgave har
514 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
