Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 5. desember 1929 - Jernbanebygningen (forts.) - Sveisere bør ha certifikat, av H. Sørbye - Litteratur - Anmeldelse: Den norske aktuarforening: Festskrift, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Personalia.
Som et supplement til den historikk, hvormed vi
innledet denne beskrivelse av Nordlandsbanen kan det
ha sin interesse å nevne litt om de undersøkelser fra
jernbanens side der er gått forut for bygningen.
Jernbanekommisjonen av 1875 förutsatte — som tid
ligere nevnt — strekningen Trondhjem—Namsos bygget
i perioden 1878—84. Allerede i 1873 hadde ingeniør
T. Nieser og cand. teol. O. T. Olsen befaret og optatt
kart på strekningen Vefsen—Røsvik og avgitt sin rap
port (26. april 74). Sommeren 1876 foretok daværende
undersøkelsessjef, kaptein H. N. Berg, ledsaget av de
samme herrer befaring av hovedlinjen Namsos—Røsvik
tillikemed en sidelinje til Sverige ved Bones og avgav
i 1877 sin beretning herom.
Sommeren 1877 foregikk den første egentlige utstik
ning av Nordlandsbanen mellem Hell og Namsos og
Sunnan—Grong—Namsos (Spillum) tilsammen ca. 310
km, dertil et par alternativer. Det var i den anledning
mobilisert en anseelig stab, nemlig 9 ingeniører, 1 kap
tein, 6 løitnanter og en «assistent». Blandt disse var
assistentingeniør Martinus Rostad, som satte det første
stikk i bakken ved Hell. De bearbeidede planer med
overslag forelå i 1881.
På den nordenfor Namsos liggende strekning pågikk
videre stikning. I 1892 mellem Mo og Pistad, i 93
Pistad—Bones, i 95 Majavann—Mo, 96—97 Mjåvann—
Majavann, 97 tillike Namsos—Majavann, 99 Pistad—
Rognan og Røsvik—Rognan og i 1900 Fauske—Bodø.
I 1915—16 og 17 utførtes diverse omstikninger. Disse
forskjellige stikninger foretokes nord for Majavann av
ingeniørene Gløersen, Hovind og Guttormsen samt fra
Namsos til Majavann, ca. 155 km, av daværende avde
lingsingeniør Rostad.
Overingeniør Collet, som seiv direkte foretok stik
ningen fra Mo til Bofilmo, var dengang sjef for jern
baneundersøkelsen. Fra 1906 var Rostad sjef inntil han
fratrådte efter nådd aldersgrense.
Overingeniør for Sunnan—Grong, Grong—Fylkesgrensen
og sidelinjen Namsos—Grong har den hele tid vært Chr. H.
Hoelfeldt Lund. Overingeniørens kontor er i Steinkjer.
Sunnan—Grongbanen er delt i 4 avdelinger. Avdelings
ingeniør Bach har bestyrt 1. avdeling. 2. avdeling har vært
bestyrt av avdelingsingeniør Apenes, begge senere av
fung. avdelingsingeniør Vik, med kontor i Steinkjer. 3. avde
ling har vært bestyrt av avdelingsingeniør E. Moe, nu H.
Engen, kontor Snåsa stasjon og 4. avdeling av avdelings
ingeniørene Lian f, Moe og nu Engen med kontor på Formo
foss.
Namsos—Grong er delt i 2 avdelinger med avdelings
ingeniør Apenes på 1. avdeling i Namsos og avdelings
ingeniør Romstad på 2. avdeling med kontor ved Ranem.
1. avdeling Grong—Fylkesgrensen består kun av Tømmer
åstunnellen og den tilstøtende bro over Namsen og har vært
bestyrt av avdelingsingeniør Moe og nu Engen med kontor
sammen med Sunnan—Grongbanens 4. avdeling. 2. avde
ling bestyres av avdelingsingeniør Bach med- kontor i
Harran.
Avdelingens lengde er ca. 20 km for Sunnan—Fylkes-
grensen og ca. 25 km på Namsos—-Grongbanen.
For underbringelse av funksjonærer har det vært nød
vendig å bygge vokterboliger og stasjoner så tidlig som mulig
under anlegget, da det de fleste steder har vært vanskelig
å få leid ordentlige leiligheter og kontorer. For underbrin
gelse av arbeidere har det særlig på Sunnan—Grong i adskil
lig utstrekning vært nødvendig å opføre barakker.
På Grong—Fylkesgrensens øvre avdelinger vil der prak
tisk talt overalt måtte bygges, da gårdene er svært få og små.
JERNBANEN FRA SNÄSA TIL GRONG
åpnedes for midlertidig trafikk den 30. november. Her
med er jernbaneplanen av 1908 fullført for Nordlands
banens vedkommende.
SVEISERE BØR HA CERTIFIKAT
Sveiseteknikken har de senere år gjort så rivende frem
skritt og utviklet sig til å kunne være en så betryggende
utførelsesmåte for fast forbindelse av enkelte metalldeler,
at man må regne med en snarlig omlegning av klinkede
konstruksjoner til større anvendelse av sveisede.’
Der er i Tyskland nedsatt en komité under ledelse av
professor Hilpert, Charlottenburg, for opstilling av ret
ningslinjer for utførelse av sveisede stålbyggverk. Tidligere
er der utarbeidet anvisninger for sveisede fjerngassledninger.
Før man imidlertid kan stole på at sveisningen til stadig
het blir tilforlatelig utført, må man ha dyktige sveisere,
hvad man her hjemrrie for tiden kun har i liten utstrekning.
Man må sette store krav, som alene kan opfylles gjennem
en lengere tids skole, f. eks. 2 år, under dyktig faglcdelse.
Før en således fagutdannet arbeider betroes sveisning av
viktigere konstruksjonen, bør han ha tatt en „sveiseeksamen”
Et verksted som overdras utførelsen av sveisede konstruk
sjonen, må forpliktes til kun å la sveisere med sveisecertifikat
utføre selve sveisearbeidet.
H. Sørbye.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Den norske aktuarforening: festskrift i anledning
av föreningens 25-års jubileum.
Den norske aktuarforenings statelige festskrift er et
omfangsrikt historisk verk som gir en samlet oversikt
over aktuarvirksomheten i Norge fra dens begynnelse
til jubileet iår. Det er utarbeidet av föreningens for
mann, aktuar, major K. Færden og kontorsjef Jens
Hjorth med assistanse bl. a. av direktør Oscar Schjøll
og med aktuarene C. C. Christiansen og N. Solberg som
assisterende trykningskomité.
Det fremgår av festskriftet at i Norge daterer livs
forsikringen og aktuarene sig.frå omkring midten av
det forrige århundre. Pensjonsforsikringen, bygget på
veritable dødelighetstabeller, har Den norske enkekasse
visstnok drevet helt siden 1814. Beskjedne tilløp til
gjensidig forsikringsvirksomhet kan man se i nogen små
begravelseskasser og lignende innretninger. Men en
ordentlig privat livsforsikringsvirksomhet blev først satt
igang i 1847, da den senere professor, dr. O. J. Broch
stiftet det selskap som nu kalles «Gjensidige». Han blev
ved sin virksomhet selskapets første aktuar og var vel
egentlig vår eneste privatforsikringsaktuar inntil 1861,
da «Idun» blev oprettet som det annet livsforsikrings
selskap i Norge. Siden steg antallet av aktuarkyndige
personer jevnt, eftersom selskapenes antall vokste.
5. desember 1929 TEKNISK UKEBLAD 513
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
